Søvnregresjon: Det som faktisk hjelper

En søvnregresjon er en fase på som oftest én til tre uker, der et barn plutselig våkner oftere igjen, sover kortere og protesterer mot å sovne – selv om det er friskt. Det er typisk rundt 4 måneder, ved 8–10, 12 og 18 måneder og rundt 2-årsdagen. Det som ligger bak, er modning – ikke et tilbakeskritt: Hjernen vokser, kroppen kan plutselig mer, og følelsene blir større. Alt dette må bearbeides – og søvnen er ofte det første som blir påvirket. Ved 18 måneder og rundt 2-årsdagen kan fasen også vare i opptil fire uker.

De kjente tidspunktene er først og fremst erfaringer fra familielivet, ikke vitenskapelig fastsatte milepæler. En newzealandsk studie som fulgte 75 babyer gjennom det første året, viser til og med at søvnstrekkene i snitt blir jevnt lengre mellom første og fjerde måned, uten et generelt tilbakeslag. Det er et gjennomsnitt. Enkelte babyer har likevel tydelig humpete uker, mens andre knapt merker noen fase. Begge deler er normalt.

Var babyen din prematur, skal du regne ut fra korrigert alder, altså fra termindatoen – det gjelder alle tidspunkter og veiledende verdier i denne artikkelen frem til omtrent 2-årsdagen. En baby som ble født åtte uker for tidlig, vil derfor ofte oppleve omstillingen ved 4 måneder først rundt 6-månedersalderen.

Alle fasene i oversikt

• Yngre enn 4 måneder: ennå ikke noe fast mønster; mye sult, gråtetopp rundt 6. uke.

• Rundt 4 måneder: søvn i kortere runder, ofte våken hver time, 1–3 uker med uro.

• 8–10 måneder: krabbing, reiser seg opp, fremmedfrykt, står i sengen om natten, som regel 1–3 uker.

• Rundt 12 måneder: gåing, barnehagestart, lur nummer to blir ustabil, som regel 1–3 uker.

• Rundt 18 måneder: egen vilje, hjørnetenner, protest ved legging, 1–4 uker.

• Rundt 2 år: språk, fantasi, frykt, forhandlinger om kvelden, 1–4 uker.

Du kan kjenne igjen en søvnregresjon på at flere av disse tegnene som regel kommer samtidig – og ganske plutselig:

• Oftere våken: Barnet ditt våkner oftere om natten igjen, noen ganger nesten hver time.

• Kortere lurer: På dagtid er det slutt etter 30 til 45 minutter, eller barnet kjemper imot hver lur.

• Protest ved legging: Det gråter så snart det blir lagt i sengen, eller bruker mye lengre tid på å sovne.

• Vil ha den vante hjelpen: Det vil bare sovne ved brystet, med flaske eller i armene.

• Veldig tidlig oppvåkning: Dagen starter klokken fem – og barnet er likevel trøtt og sutrete.

Det viktige er også det som ikke er der: Feber, diaré, nesten ikke å drikke eller et barn som tydelig virker sykt, hører ikke til en regresjon. Lenger ned forklarer sjekklisten hvordan du skiller dette fra sykdom, tenner og sult.

Søvnregresjon eller vekstspurt? Mange foreldre bruker «spurt» eller «sprang» om dager der babyen vil drikke hele tiden. Slike dager finnes, men de varer som regel bare to til tre dager. Kalendere med faste spranguker er ikke vitenskapelig dokumentert. En regresjon varer oftere i én til tre uker.

Klokken tre om natten er det ingen som liker å tenke. Denne rekkefølgen hjelper deg å ikke overse noe:

1. 1

   Varseltegn? Puster barnet tungt, er det blålig, slapt eller veldig varmt? Gå da rett til boksen «Vær oppmerksom».

2. 2

   Sult? Tilby bryst eller flaske.

3. 3

   Bleie? Full eller sår? Skift raskt, i dempet lys.

4. 4

   For varmt eller for kaldt? Kjenn mellom skulderbladene: varmt og tørt er fint, svett betyr for varmt. Kalde hender er normalt.

5. 5

   Trenger barnet nærhet? Legg hånden på magen eller ryggen, nynn stille, tilby smokk eller ta det kort opp.

6. 6

   Smerter? Tenner, tett nese, vondt i magen?

7. 7

   Hjelper ingenting og er du helt utslitt? Bruk nødplanen i avsnittet «Når kreftene tar slutt».

De første ukene finnes det egentlig ikke noe fast søvnmønster som kan gå tilbake igjen. En døgnrytme begynner først å ta form fra rundt to til tre måneder. Urolige netter før det handler som regel om sult, hyppige måltider og å lande i livet utenfor magen. Mange foreldre opplever også at gråten øker de første ukene: Den når som oftest et toppunkt rundt sjette leveuke og blir deretter gradvis mindre. Det er ikke en «søvnregresjon ved 6 uker».

Omstillingen ved 4 måneder begynner ikke på en bestemt dato. Den kan varsle seg allerede fra rundt 3 måneder: Babyen din, som kanskje akkurat har fått til sine første lengre strekk, våkner oftere igjen, og lurene blir kortere. Det er ingen grunn til bekymring.

Det du allerede kan gjøre nå

• Lyst om dagen, mørkt om natten: Dagslys og lyder på dagtid, dempet lys og rolig stemme om natten.

• Lær tretthetstegnene: Gjesping, gnir seg i øynene, stirrer tomt, vender seg bort.

• La barnet spise om natten: Å være våken én til tre ganger om natten er vanlig i denne alderen, og noen babyer spiser oftere. Ikke kutt nattmåltider nå.

• Følg med hvis babyen er svøpt: Hvis babyen ruller over på siden eller løfter hoftene, er det slutt på svøpingen – noen prøver dette allerede ved 2 måneder.

• Det er lov å amme barnet i søvn: Hvis amming, flaske eller bæring inn i søvn fungerer for dere, trenger du ikke avvenne noe.

Veiledende verdier ved 2–3 måneder

• Våkenvindu: ca. 1–2 timer, i starten heller 1–1,5.

• Søvn i løpet av 24 timer: ca. 14–17 timer.

• Nattesøvn: ca. 9–11,5 timer, med matpauser.

• Lurer per dag: som regel 3–5, ofte fortsatt uregelmessige.

• Dagsøvn totalt: ca. 5–8 timer.

• Våken om natten: ofte 1–3 ganger, noen oftere – normalt.

Søvnregresjonen ved 4 måneder er egentlig en varig omstilling. Frem til rundt 3 måneder sovner babyer oftest via aktiv søvn, et forstadium til drømmesøvn. Så begynner ombyggingen: Gradvis går babyen din gjennom de samme søvnstadiene som du, fra lett døsighet til dyp søvn – bare i kortere runder på ca. 50–60 minutter i stedet for rundt 90. På slutten av hver runde blir søvnen helt lett en liten stund. Nettopp derfor våkner mange babyer nå nesten hver time, og på dagtid slutter en lur ofte etter bare én runde.

Hvis babyen din sovnet under amming, mens den ble båret rundt eller i vognen, våkner den plutselig et annet sted når søvnen blir lett – uten varme, uten bevegelse, uten melk. Ikke rart at den roper etter akkurat den hjelpen og bare vil sovne i armene eller ved brystet. Det er ikke noe du har gjort feil, men rett og slett måten babyen kjenner veien inn i søvnen på.

Og hva er det som går over etter én til tre uker? Den mest intense uroen. Den nye måten å sove på blir værende – og at babyen etterpå fortsatt våkner én til tre ganger per natt, kan være normalt i mange måneder, særlig hvis den sovner med hjelp. Gradvis lærer den å binde rundene sammen selv.

Én grunn til å være ekstra nøye akkurat nå: Krybbedød er vanligst mellom andre og femte måned. Reglene i boksen «Trygg søvn» gjelder derfor hver eneste natt, uansett hvor sliten du er.

Legg barnet trøtt, men våkent – steg for steg. Det kan være lurt fra rundt 4 måneder, og er et tilbud, ikke et krav:

1. 1

   Se riktig øyeblikk: Øynene er fortsatt åpne, babyen er rolig, øyelokkene blir tunge, blikket blir glassaktig. Gråter den allerede, er øyeblikket forbi.

2. 2

   Kort ritual: Sovepose, demp lyset, en sang.

3. 3

   Legg ned: Legg babyen på ryggen i sengen, la hånden hvile på magen og nynn eller si rolig «sjjj».

4. 4

   Avslutt hvis den gråter ordentlig: Ta den opp, ro den ned og prøv høyst én gang til. Etter 10 til 15 minutter hjelper du den i søvn som du pleier.

5. 5

   Én gang om dagen er nok: Helst ved første lur. Fungerer det ikke i det hele tatt på en uke, ta en pause på to til tre uker.

Forleng korte lurer. Våkner babyen fornøyd etter én runde, var det nok. Våkner den sutrete, vent ett til to minutter, legg hånden på magen og nynn. Sovner den ikke igjen, kan én lur om dagen gjerne tas i bæresele eller vogn.

Avslutt svøping. Ikke start med det nå. Har du svøpt babyen, skal du slutte så snart den prøver å rulle. Mange foreldre lar først én arm være fri i noen netter, så begge, og går deretter over til vanlig sovepose. Legg babyen på magen flere ganger om dagen når den er våken og under tilsyn: Slik bygger den styrke til å løfte hodet og rulle seg tilbake.

Og hvis det ikke blir bedre etter tre til fire uker? Se i søvnloggen og sammenlign våkenvinduene med de veiledende verdiene – uegnede våkentider er en vanlig grunn. Endre da høyst én innsovingshjelp, i små steg (se trappeplanen). Hjelper ikke det, snakk med lege eller en spesialisert tjeneste for gråt- og søvnvansker.

Våkenvinduet er tiden fra barnet våkner til det sovner neste gang; det før natten er som regel det lengste. Med nattesøvn menes tiden fra legging til barnet står opp, inkludert korte oppvåkninger og matpauser. Alle tallene er spenn, ikke mål som må nås: Drikker barnet godt, går opp i vekt og er stort sett fornøyd på dagtid, er det ikke et faresignal om én verdi avviker. Starter dagen deres senere, kan kvelden også begynne senere.

Veiledende verdier rundt 4 måneder

• Våkenvindu: ca. 1,5–2,5 timer.

• Søvn i løpet av 24 timer: ca. 12–16 timer.

• Nattesøvn: ca. 10–11,5 timer, inkludert korte oppvåkninger.

• Lurer per dag: som regel 3–4.

• Dagsøvn totalt: ca. 3–4 timer.

• Leggetid: ofte mellom 18.00 og 19.30.

Eksempel på en dag ved 4 måneder (et eksempel, ikke en plan dere må følge): 06.45 våken · lur 08.30–09.45, 12.00–13.30 og 16.00–16.45 · i seng 19.15.

Ved søvnregresjon ved 8, 9 eller 10 måneder skjer det ofte mye samtidig. Mange babyer begynner å krabbe, drar seg opp overalt – og trener ganske enkelt videre om natten. Plutselig står babyen din ved sprinklene klokken to om natten og vet ikke hvordan den skal komme ned igjen.

I tillegg kommer fremmedfrykt og separasjonsangst, ofte kalt «åttemånedersangst». Den begynner ofte rundt 8 måneder og er sterkest mellom 10 og 18 måneder. Babyen vet nå at du finnes, også når du går ut av rommet – men ennå ikke at du helt sikkert kommer tilbake. Og natten er den lengste tiden den ikke ser deg. Tenner og overgangen fra tre til to lurer faller også ofte i disse månedene. I en italiensk studie våknet godt over hver fjerde baby (26 %) mer enn to ganger per natt ved 9 måneder – oftere enn ved 3, 6 eller 12 måneder.

Det som hjelper nå

• Øv på å sette seg ned om dagen: Står babyen ved sofaen, bøy knærne forsiktig, hjelp rumpa ned og si «ned» hver gang. Flere ganger om dagen.

• Vær rolig om natten: Står barnet i sengen, hjelp det tilbake til liggende – uten lek og uten store samtaler.

• Øv på avskjeder: Gjemsel og titte-bø viser at den som går, kommer tilbake. Si ifra når du går, i stedet for å snike deg ut.

• Ikke kutt lurer for raskt: Overgangen til to lurer kan være humpete. På trøtte dager er en kort tredje lur helt grei.

Sikre sengen – før babyen kan sitte eller dra seg opp: Senk bunnen til laveste nivå. Uroen over sengen skal bort så snart barnet kommer opp på hender og knær. Sidesenger og vugger er ofte bare godkjent til barnet kan sitte eller dra seg opp – sjekk produsentens informasjon. Snorer fra rullegardiner og gardiner må være utenfor rekkevidde; kosedyr eller koseklut først etter 1-årsdagen.

Veiledende verdier rundt 9 måneder

• Våkenvindu: ca. 2,5–3,5 timer.

• Søvn i løpet av 24 timer: ca. 12–15 timer.

• Nattesøvn: ca. 11–12 timer.

• Lurer per dag: som regel 2, på trøtte dager fortsatt 3.

• Dagsøvn totalt: ca. 2–3 timer.

• Leggetid: ofte mellom 18.00 og 19.30.

Eksempel på en dag ved 9 måneder: 06.30 våken · lur 09.30–10.30 og 13.45–15.00 · i seng 18.30.

Rundt 1-årsdagen vil mange barn først og fremst én ting: gå – en typisk utløser for søvnregresjon ved 12 måneder. De første frie skrittene kommer en gang mellom omtrent 8 og 18 måneder – frem til da øves det, gjerne også i sengen. Går barnet ditt fortsatt ikke selvstendig ved 18 måneder, ta det opp med lege. Ofte bryter også de første jekslene frem nå.

Mange familier starter tilvenning i barnehagen, ofte med den ene infeksjonen etter den andre: Frem til skolealder regnes åtte til tolv luftveisinfeksjoner i året som normalt. MMR-vaksinen kommer på helsestasjonen ved 15 måneder; omtrent i andre uke etterpå kan lett feber og et svakt utslett forekomme – lett å forveksle med en regresjon.

Og så fungerer plutselig ikke lur nummer to lenger. Det kan se ut som signalet om å gå over til bare én lur midt på dagen – men som regel er det for tidlig: De fleste barn trenger fortsatt to lurer ved 1 år og klarer seg først med én mellom 14 og 18 måneder, noen enda senere.

Det som hjelper nå

• Strekk formiddagen litt: Legg første lur et kvarter senere enn før. Ofte er det nok til at barnet igjen er trøtt nok til lur nummer to på ettermiddagen.

• Ta med rutinen til barnehagen: Sovepose, koseklut eller sangen deres.

• Planlegg for nærhet i tilvenningen: Regn med mer tretthet og sett av tid til kos og lesing om kvelden.

Fra to lurer til én midt på dagen – slik går overgangen lettere

1. 1

   Vent til det varer: Hvis lur nummer to faller bort på de fleste dager i rundt to uker, er tiden sannsynligvis inne.

2. 2

   Start med en sen formiddagslur: Legg den ene luren først til rundt 11.00–11.30.

3. 3

   Skyv den gradvis senere: Hver tredje–fjerde dag med omtrent 15 minutter, til den havner rundt midt på dagen.

4. 4

   Tidligere i seng om kvelden: De første ukene en halv til én time tidligere.

5. 5

   Tillat unntak: På veldig trøtte dager er en kort ekstra lur helt grei.

Veiledende verdier rundt 12 måneder

• Våkenvindu: ca. 3–4 timer.

• Søvn i løpet av 24 timer: ca. 11–14 timer.

• Nattesøvn: ca. 11–12 timer.

• Lurer per dag: som regel fortsatt 2.

• Dagsøvn totalt: ca. 2–3 timer.

• Leggetid: ofte mellom 18.00 og 20.00.

Eksempel på en dag ved 12 måneder: 06.30 våken · lur 09.45–10.45 og 14.15–15.30 · i seng 19.00.

Når søvnregresjonen kommer ved 18 måneder, er barnet ditt midt i autonomifasen, ofte kalt trassalderen: Det oppdager at det har en egen vilje – og viser den høyt. Separasjonsangsten kan også være særlig sterk nå; noen barn viser den først ved 15 eller 18 måneder. Ofte bryter hjørnetennene frem i tillegg, og mange barn har akkurat gått over til én lur midt på dagen. Den nye dagsrytmen må først sette seg.

Resultatet kjenner du kanskje igjen: protest ved legging, tårer om kvelden, roping om natten eller en morgen som begynner veldig tidlig.

Det som hjelper nå

1. 1

   Gi bort små valg: Hvilken pysjamas? Hvilken av to bøker? Den som får være med å bestemme litt, trenger ofte å kjempe mindre.

2. 2

   Et fast ritual: De samme stegene i samme rekkefølge hver kveld.

3. 3

   En kort, lik avslutning hver gang: Én setning, ett kyss, lyset av – uten lange forhandlinger.

Legg luren godt: Som regel passer det med start omtrent 4,5–5,5 timer etter oppvåkning – står barnet opp 06.30, sovner det altså omtrent mellom 11.00 og 12.00. Etterpå bør det igjen gå rundt 4–5,5 timer til leggetid, ellers blir det ofte vanskelig å sovne om kvelden.

Hvis dagen starter klokken fem: Behandle tiden før seks som natt – mørkt, stille, ingen lek. Mørklegg rommet godt og ikke legg leggetiden for sent; overtrøtte barn våkner ofte ekstra tidlig.

Lindre tannsmerter: En bitering avkjølt i kjøleskap (aldri i fryseren) og massasje av tannkjøttet med ren finger kan hjelpe. Trenger barnet smertestillende: Paracetamol eller ibuprofen skal alltid gis etter kroppsvekt og pakningsvedlegg, ikke forebyggende hver kveld; om natten kan legevakt eller døgnåpent apotek gi råd. Fagfolk fraråder ravkjeder og andre tannkjeder – fare for kvelning og strangulering. Og: puss tennene etter siste melk, med en riskornstor mengde barnetannkrem med 1 000 ppm fluorid; ingen flaske til småslurking i sengen.

Veiledende verdier rundt 18 måneder

• Våkenvindu: ca. 4–5,5 timer.

• Søvn i løpet av 24 timer: ca. 11–14 timer.

• Nattesøvn: ca. 11–12 timer.

• Lurer per dag: som regel 1, i overgangen noen ganger fortsatt 2.

• Dagsøvn totalt: ca. 1,5–2,5 timer.

• Leggetid: ofte mellom 18.00 og 20.00.

Eksempel på en dag ved 18 måneder: 06.30 våken · lur 11.45–13.45 · i seng 19.00.

Rundt 2-årsdagen, tiden for søvnregresjon ved 2 år, utvikler språket seg raskt: Enkeltord blir til de første små setningene. Fantasien blomstrer – og hos noen barn også frykt for mørket eller for å være alene. Ofte skjer det også noe nytt: et søsken, en ny seng, bytte av barnehage eller en forelder som er mer borte enn før. Og de bakerste jekslene er på vei.

Mange barn tester grensene om kvelden nå: enda et glass vann, enda én bok, en tur til på do. Noen nekter også middagsluren så energisk at du kan tro den er overflødig. Som regel er den ikke det – mer om dette i spørsmålene lenger ned.

Det som hjelper nå

• Gjør kvelden forutsigbar: En bildeplan med fire–fem bilder hjelper: vaske seg, pusse tenner, pysjamas, bok, seng. Avklar tørste og dobesøk først – deretter står planen fast.

• Dropp skjermer: Ingen skjermer før leggetid – fagfolk fraråder uansett skjermer for barn under tre år.

• Ta frykt på alvor: Et svakt nattlys med varm glød, en dør på gløtt, et kosedyr som følgesvenn – og et løfte om å komme inn og se til barnet igjen straks, som du faktisk holder.

• Bytt til større seng når størrelsen tilsier det: En større seng er aktuell når barnet er rundt 89 cm høyt, sprinklene bare rekker til brystet eller det prøver å klatre over. Da skal hyller skrus fast i veggen og vinduer sikres. Et nytt søsken alene er ikke grunn nok.

Natteskrekk eller mareritt? Ved natteskrekk, som oftest i de første timene av natten, skriker barnet med åpne øyne, kjenner deg ikke igjen og husker ingenting morgenen etter. Ikke vekk barnet, bare pass på at det ikke slår seg – som regel er det over etter noen minutter, og barnet sovner raskt igjen. Søvnmangel kan gjøre det mer sannsynlig. Etter et mareritt er barnet våkent og søker deg: Da trøster du i dempet lys.

Veiledende verdier rundt 2 år

• Våkenvindu: ca. 5–6 timer.

• Søvn i løpet av 24 timer: ca. 11–14 timer.

• Nattesøvn: ca. 10,5–12 timer.

• Lurer per dag: som regel én.

• Dagsøvn totalt: ca. 1–2 timer.

• Leggetid: ofte mellom 18.00 og 20.00.

Eksempel på en dag ved 2 år: 07.00 våken · lur 12.30–14.00 · i seng 19.30.

Ja, en søvnregresjon ved 6 måneder, 11 måneder eller 3 år er også mulig: De fem kjente tidspunktene er bare veiledende. Om det blir humpete hos barnet ditt ved 6, 7 eller 11 måneder, handler om utviklingen – ikke om kalenderen.

• Rundt 6 måneder: Rulling og å sitte (uten hjelp som oftest et sted mellom 4 og 9 måneder), oppstart med fast føde og ofte overgangen fra tre til to lurer. I den italienske studien våknet 21 % av babyene mer enn to ganger per natt ved 6 måneder.

• Rundt 12–15 måneder: gåing, barnehage – og MMR-vaksinen (se 12 måneder).

• Rundt 3 år: I en stor sveitsisk langtidsstudie sov fortsatt omtrent halvparten midt på dagen ved 3 år – for den andre halvparten var luren blitt overflødig. Mareritt blir også oftere husket nå.

Før du tenker søvnregresjon, lønner det seg med en kort sjekk. Disse grunnene kan ligne, men trenger noe annet:

• Sykdom: Snørr, feber eller øresmerter kan ødelegge søvnen fra én natt til den neste; etter infeksjonen blir det bedre.

• Vaksinereaksjon: Én til tre urolige dager med lett feber er vanlig etter vaksiner. Har en baby under 3 måneder 38 °C eller mer, gjelder likevel varselboksen.

• Tenner: Plagene viser seg som regel først rundt selve frembruddet – omtrent fire dager før til tre dager etter. Feber fra 38 °C hører ikke til tannfrembrudd.

• En rytme som ikke lenger passer: Trenger barnet ditt jevnlig mer enn en halvtime på å sovne og pludrer fornøyd i sengen, er det ofte ikke trøtt nok ennå – forleng våkenvinduet med ca. 15 minutter og test i tre dager. Gnir det seg i øynene og protesterer fortvilet, var vinduet heller for langt. Er barnet lys våkent i timevis om natten, ligger det ofte for mye dagsøvn bak.

• Sult: Faser med tydelig mer drikking varer som regel bare to til tre dager.

• Magevondt og gulping: Gulping er som regel ufarlig det første året. Går babyen ikke opp i vekt, nekter å drikke eller kaster opp kraftig i sprut eller grønt, bør lege se på det.

• Gråt i timevis: Gråt som varer i timevis og nesten ikke lar seg roe mange dager på rad, er ikke en regresjon – da finnes det spesialiserte tilbud for langvarig gråt (se under).

• Forandringer: Sommertid eller vintertid, ferie, besøk eller barnehagestart kan rote til søvnen. Før klokkestilling kan du flytte lurer og leggetid i små steg noen dager på forhånd.

• Rommet: Det ideelle er rundt 18 °C, ro og mørke; engstelige småbarn kan gjerne ha et svakt nattlys med varm glød.

Og én viktig forskjell: En søvnregresjon betyr aldri at barnet mister ferdigheter. Hvis det plutselig ikke lenger får til noe det tidligere mestret trygt – for eksempel ord eller å sitte – bør du snakke med lege ganske snart.

Utløserne for hver søvnregresjon varierer, men grunnreglene er overraskende like:

• Observer først, endre så: Én enkelt natt sier lite; først over rundt en uke viser det seg et mønster (se søvnlogg).

• Hold på kveldsritualet: Jo mer regelmessig ritualet er, desto bedre sover barn, viser en stor studie. Fint er 15 til 30 minutter og tre til fem steg i alltid samme rekkefølge, ved 3–4 måneder for eksempel: skifte bleie, sovepose, dempe lyset, amming eller flaske, en sang, i seng. Sovner babyen mens den drikker, flyttes melken til starten av ritualet.

• Tidligere i seng etter korte dager: Hvis en lur falt bort eller dagsøvnen ble knapp, kan kvelden gjerne starte 15 til 30 minutter tidligere, etter en helt bortfalt middagslur også opptil én time.

• Lytt kort først: Mumling og litt småsutring hører med til søvn. Vent ett til to minutter, kortere hos små babyer. Blir gråten høyere, eller hoster eller brekker barnet seg, går du inn med en gang.

• Utsett store prosjekter: Avvenning, smutteslutt eller eget rom går lettere etter fasen. Færre nattmåltider først i andre halvår, hos et barn som vokser godt og i små steg: hvert måltid litt kortere, senere kos i stedet for melk.

Gi nærhet, doser hjelpen – trappeplanen. Mer trøst i en tung uke er ikke en feil. Hvis en ny innsovingshjelp ikke lenger passer for dere, trapper dere den ned etter fasen – omtrent tre kvelder per trinn, og videre først når det går rolig:

1. 1

   Trinn 1: Du sitter ved sengen, hånden din ligger på magen eller ryggen til barnet til det sovner.

2. 2

   Trinn 2: Du sitter ved siden av uten berøring, bare stemmen din roer.

3. 3

   Trinn 3: Stolen flyttes et stykke unna, for eksempel til midten av rommet.

4. 4

   Trinn 4: Stolen står ved døren.

5. 5

   Trinn 5: Du blir stående utenfor den åpne døren og sier av og til et rolig ord.

Gråter barnet ordentlig, går du ett trinn tilbake – du trenger ikke gjennomføre noe for enhver pris. Ved innsoving med amming flyttes melken først tidligere i ritualet; ved bæring eller vugging går dere fra å gå rundt, til å stå stille, så sitte, og deretter legge ned med hånden på magen.

Samle spørsmål til rutinekontrollen. Kontrollene rundt 3.–4., 6.–7., 10.–12. og 21.–24. måned faller ofte i typiske overgangstider. Skriv ned på forhånd det du lurer på – ved kontrollen rundt 3.–4. måned for eksempel: «Går babyen godt nok opp i vekt?», «Hvor mange nattmåltider er normalt?», «Når skal jeg slutte å svøpe?»

Om morgenen husker man ikke lenger hvor mange ganger det var. En logg over én uke gjør følelsen om til et svar – og nettopp det er ofte det lege eller en spesialisert tjeneste for gråt- og søvnvansker vil se først. Skriv opp:

• når barnet våkner om morgenen og når det legges om kvelden,

• start og slutt på hver lur,

• hvordan barnet sovnet: bryst, flaske, bæring, vogn eller alene,

• hver nattlig oppvåkning med klokkeslett, varighet og hva som hjalp,

• måltider, særlig om natten,

• spesielle ting: vaksine, infeksjon, ny tann, barnehage, besøk, reise.

Etter en uke sammenligner du antall våkenperioder per natt med uken før og våkenvinduene med de veiledende verdiene. Er barnet oftere våkent enn før de fleste netter uten å være sykt, er det sannsynligvis en fase. Passer ikke våkenvinduene, lønner det seg å begynne der.

Søvnmangel tærer. Det er helt greit hvis du i en slik fase ikke er den mest tålmodige utgaven av deg selv. Er dere to, del natten fast mellom dere: Én person sover for eksempel fra 21.00 til 02.00 med ørepropper i et annet rom, den andre fra 02.00 til 07.00. Ammes det, kan partneren hente babyen, skifte bleie og legge den tilbake. Sov når du kan på dagtid, og la husarbeidet ligge.

Hvis alt blir for mye – nødplanen din

1. 1

   Legg barnet på ryggen i egen seng.

2. 2

   Gå inn i et annet rom og lukk døren.

3. 3

   Drikk et glass vann, åpne et vindu, pust rolig ut, ta på hodetelefoner.

4. 4

   Se til barnet igjen etter omtrent ti minutter.

5. 5

   Ring noen – det finnes også hjelp å snakke med om natten, se under.

6. 6

   Gå først tilbake når du er roligere.

Noen minutters gråt i en trygg seng skader ikke barnet ditt – risting gjør det. Rist aldri barnet ditt – allerede få sekunder kan gi livstruende skader hos en baby eller et lite barn.

Mer enn bare trøtthet? Er du nedstemt, uten glede eller tom i mer enn to uker, får du ikke sove selv om babyen sover, eller plages du av angst, kan det ligge en depresjon etter fødselen bak – det er vanlig og kan behandles godt, også hos fedre. Snakk med fastlege, jordmor eller helsestasjonen; Landsforeningen 1001 dager kan også hjelpe. Tenker du på å skade deg selv eller barnet ditt, ring 113 med en gang.

Fant du ingen jordmor? I Norge tilbyr mange kommuner ett hjemmebesøk av jordmor de første dagene; deretter overtar helsesykepleieren på helsestasjonen fra dag 7–10, med videre hjelp ved amme- eller ernæringsproblemer. Spør helsestasjonen eller fødeavdelingen om hva som gjelder der du bor. Vektkontroll kan også gjøres hos fastlegen, og Ammehjelpen kan hjelpe gratis med amming.

Ingen familie i nærheten? Helsestasjonen i kommunen din kan gi tettere oppfølging ved særlige belastninger i barnets første leveår – spør helsesykepleieren om hva som passer for dere. Spesialiserte tjenester for langvarig gråt og søvnvansker gir også råd, ofte frem til rundt 3 år og som regel gratis; fastlegen, helsestasjonen eller barneavdelingen kan hjelpe deg med kontakt.

Hvem ringer jeg når?

• 113: ved livsfare, hele døgnet.

• Legevakten (116 117): når du trenger medisinsk hjelp og legekontoret er stengt.

• Foreldresupport (116 123, tast 2) eller Kirkens SOS (22 40 00 40): hvis du ikke orker mer – gratis, anonymt og døgnåpent.

• Foreldresupport (116 123, tast 2): for å snakke om hverdagen – gratis og anonymt, døgnåpent.