Baby gråter i søvne: Hva kan det skyldes?

Når babyen din gråter i søvne, er den ofte ikke ordentlig våken: Babyer sover i kortere etapper enn voksne. En søvnsyklus varer hos dem ca. 50 minutter, hos voksne ca. 90. I hver syklus veksler lettere, mer aktiv søvn og dyp, rolig søvn. I overgangen til neste syklus kommer babyen din kort opp mot overflaten: Den strekker seg, sukker, klynker – eller gråter litt. Ofte glir den så videre av seg selv, uten egentlig å ha vært våken.

At babyer småklynker, gråter eller av og til stønner i lett søvn, er helt normalt. Noe annet er stønn ved hver eneste utpust, sammen med rask eller anstrengt pust: Det er et faresignal (mer om det nedenfor). Fagmiljøer for barnesykdommer understreker at spedbarn og småbarn våkner jevnlig om natten, ofte flere ganger og som regel ved skifte mellom søvnfaser – noen helt opp mot femårsalderen. Det er ikke sykelig. Og ikke hver oppvåkning betyr sult. Noen ganger er det bare en liten sjekk: Er alt fortsatt som da jeg sovnet?

Rundt tre til fire måneders alder begynner mange babyer å lære å koble søvnsyklusene sammen uten å våkne imellom. Men det går ikke like lett hver natt, og mange barn våkner fortsatt minst én gang per natt også etter ettårsdagen. En stor gjennomgang av mange studier fant i de første to levemånedene i snitt knapt to oppvåkninger om natten, og resten av det første året rundt én – med store forskjeller fra barn til barn.

Hvorfor babyer rykker til, smågrynter og snufser i søvne, forklarer vi i artikkelen vår om aktiv søvn. Her handler det om gråt: når det bare er en del av søvnen, hva som kan ligge bak, og når barnet faktisk trenger deg.

Etter noen uker gråter ikke en baby likt hver gang, og du begynner å høre forskjellene. Den følelsen erstatter ingen diagnose, men den kan hjelpe deg å ta raskere valg om natten. Disse mønstrene er typiske:

• Kort klynking eller et lite gråteutbrudd med lukkede øyne, som roer seg etter noen åndedrag: Babyen er trolig i halvsøvn mellom to sykluser.

• Gråt som bygger seg sakte opp, etter at babyen har blitt urolig, sugd på hånden eller vendt hodet søkende fra side til side: Det tyder på sult.

• Sutring og gråt etter en lang og innholdsrik dag, ofte allerede når dere legger dere: Babyen er kanskje overtrøtt.

• Et plutselig, skarpt skrik som høres helt annerledes ut enn vanlig, eller en baby som skriker ved berøring: Det kan tyde på smerter. Da ser du til den med en gang.

• Et lite barn som skriker med åpne øyne, slår rundt seg og ikke ser ut til å kjenne deg igjen: Det passer med nattskrekk.

• Et lite barn som våkner gråtende, klamrer seg til deg og lar seg trøste: Kanskje var det et vondt mareritt.

Like viktig som å lytte er å se. Er øynene lukket, puster babyen rolig og har normal hudfarge, har du litt tid. Høres gråten derimot uvanlig svak og ynkelig ut, virker babyen slapp, eller skifter hud eller lepper farge, skal du ikke vente.

Når babyen gråter om natten, kan to gode råd virke som om de motsier hverandre. Ifølge fagmiljøer innen barnemedisin trenger du ikke gripe inn med én gang hver gang barnet våkner om natten, og det trenger ikke tas opp av sengen med det samme. Samtidig fraråder helsemyndigheter tydelig å la babyer gråte. Grunnen er at små babyer ennå ikke klarer å regulere sterk uro på egen hånd – de trenger deg til det. Begge deler kan stemme samtidig hvis du går fram i små trinn:

1. 1

   Bli liggende et øyeblikk og lytt. Blir klynkingen svakere, er babyen trolig bare på vei inn i neste søvnsyklus.

2. 2

   Se til uten å slå på sterkt lys. Lukkede øyne, rolig pust, normal hudfarge: Da kan du vente litt til. Uvanlig pust, blek eller blålig hud, en slapp baby: handle med en gang.

3. 3

   Blir gråten høyere eller mer krevende, går du til babyen. Hold lyset dempet, snakk lavt, legg hånden på magen eller brystet og nynn en kjent sang. Bruker babyen smokk, kan du tilby den – for barn som ammes først når ammingen fungerer godt, og aldri i stedet for et måltid hvis babyen viser tegn til sult. Dypp aldri smokken i honning eller sukker, og en smokkesnor hører ikke hjemme i senga. Faller smokken ut i søvne, trenger du ikke sette den inn igjen. Mange babyer finner slik tilbake til søvnen uten å våkne helt.

4. 4

   Sjekk de grunnleggende behovene. Når drakk babyen sist? Er bleien veldig full, eller er stumpen sår? Er babyen svett i nakken? Er nesen tett? Har en arm eller et bein satt seg fast mellom sprinklene?

5. 5

   Ta opp babyen hvis den ikke roer seg. Bær den, vugg den forsiktig, og tilby bryst eller flaske hvis sult kan være årsaken. Å trøste skjemmer ikke bort.

6. 6

   Se nærmere etter hvis ingenting hjelper. Mål feber, ta av sokker og sparkedress, og se på tær, fingre og bleieområdet. Gråter babyen lenge og utrøstelig til tross for alt, skal du be om legehjelp.

Hvor lenge «litt» er, avhenger av alder. Hos en nyfødt er sult den vanligste grunnen til gråt, og sult skal du ikke vente ut. Hos en eldre baby kan du lytte litt lenger: Fra rundt seks måneder er det, ifølge den amerikanske barnelegeforeningen, normalt at en baby våkner om natten og sovner igjen av seg selv – da anbefales det å ikke styrte inn med én gang. Det finnes ikke et fast antall minutter. Rettesnoren din er selve gråten: Blir den svakere, vent. Blir den sterkere, gå bort.

I de første tre levemånedene er sult den vanligste grunnen til at babyer gråter – også om natten. De trenger påfyll døgnet rundt: Nyfødte som ammes, kommer i de første ukene som regel opp i 8 til 12 måltider per døgn, barn som får flaske i 6 til 10. Fram til rundt seks måneders alder er minst ett måltid om natten en helt normal del av bildet.

Sult varsler ofte før gråten virkelig setter i gang. Se etter de stille tegnene først: Babyen blir urolig, putter hånden i munnen, lager lave, murrende lyder, vender hodet fram og tilbake og gaper søkende. Hvis du ammer eller gir flaske nå, går det lettere, fordi en baby som allerede gråter av full hals, er vanskeligere å mate.

Noen ganger vil babyen drikke merkbart oftere enn ellers i noen dager, også om natten. Slike perioder varer som regel to–tre dager, sjelden lenger enn en uke. Det finnes ingen faste tidspunkter for dem, selv om kalendere for «vekstspurter» kan gi inntrykk av det. Ved amming tilpasser melkemengden seg vanligvis av seg selv når barnet legges til oftere.

Med alderen endrer bildet seg. Fra rundt et halvt år klarer mange babyer som vokser godt, lengre pauser om natten uten mat. Mange drikker likevel fortsatt om natten, og det er også normalt. Rundt ti måneders alder er nattlige oppvåkninger som oftest ikke lenger sult. Når sult virker lite sannsynlig, anbefaler fagmiljøer innen barnemedisin å ikke oppmuntre til å drikke eller spise om natten. Da hjelper heller stemmen din, hånden din og de vante rutinene deres.

Mange foreldre håper at en skikkelig trøtt baby vil sove desto bedre. Ofte blir det motsatt: I tillegg til kroppslige årsaker skyldes urolige netter ofte rutiner som ikke helt passer ennå – for eksempel en kveld som ble for full eller for lang. Et overstimulert, overtrøtt barn kan da kjempe imot søvnen selv om øynene faller igjen.

De første trøtthetstegnene er stille: gjesping, øyegniing, et tomt blikk, suging på fingrene, plutselig behov for å klenge. Hvis de blir oversett, kommer ofte den høylytte fasen: sutring, gråt, hos små barn også raserianfall eller et siste energikick, som om all trøtthet var borte.

Slik kan du forebygge: Legg babyen så snart de første tegnene kommer, ikke først når den allerede gråter. Hvis en lur faller bort, er det bedre å legge barnet litt tidligere om kvelden enn senere. Ligger barnet derimot regelmessig våkent i sengen i mer enn 30 minutter før det sovner, var det kanskje ikke trøtt nok ennå – vanlig innsovningstid er opptil ca. 20 minutter.

Hvor lenge babyer vanligvis kan være våkne om gangen, ser du i retningslinjene under. Ved 2 måneder er det ca. 1–1,5 time, ved 9 måneder ca. 2,5–3,5 timer. Tallene er ikke fasit: Noen barn trenger søvn tidligere, andre holder lenger ut. Se først på barnet ditt og så på klokka.

Når en liten baby gråter utrøstelig om kvelden, trekker opp beina og promper samtidig, tenker mange foreldre straks på magevondt. Fagfolk er mer forsiktige: Bare rundt 5 prosent av babyene som gråter veldig mye, har faktisk et problem i mage eller tarm. Og luft som beveger seg gjennom en frisk tarm, gjør som regel ikke vondt.

I tillegg gråter babyer i gjennomsnitt mer og mer de første ukene. Rundt sjette leveuke når gråten toppen, med omtrent 2½ time per dag, og deretter blir det mindre. Ved 16 uker er det i snitt igjen rundt én time. Mange babyer gråter mest sent på ettermiddagen og om kvelden. Når en ellers frisk baby gråter veldig mye over flere uker, snakker fagfolk om overdreven gråt, tidligere ofte kalt tremånederskolikk. Den nøyaktige årsaken er uklar. Som regel blir det tydelig bedre ved tre til fire måneder, noen ganger varer det til seks måneder. Lenger nede kan du lese hvor du kan få hjelp i denne perioden.

Det er også vanlig at babyer gulper etter å ha drukket. Lukkemuskelen nederst i spiserøret er fortsatt svak hos babyer, derfor kommer det lett litt melk opp igjen. Dette begynner som regel i løpet av de første åtte leveukene og går i stor grad over før ettårsdagen. Dette kan hjelpe:

• Hold babyen så oppreist som mulig under og etter mating.

• La den rape underveis, ikke først når måltidet er ferdig.

• Hvis du mistenker vondt i magen: Legg babyen over knærne dine på magen mens den er våken og stryk forsiktig over ryggen. Bæring, rolig vugging eller et varmt bad roer også mange babyer. Badevannet skal bare være lunkent, sjekket med albuen eller termometer, og babyen må aldri være alene i badekaret, ikke et sekund.

• Når babyen skal sove, skal den likevel ligge flatt på ryggen – også ved refluks eller tett nese. Ikke hev hodeenden, og ikke bruk kilepute under.

Dråper eller urtemidler mot kolikk har ifølge britiske helsemyndigheter ingen dokumentert effekt. Ikke bytt morsmelkerstatning på egen hånd, og ikke kutt matvarer tilfeldig mens du ammer – snakk med lege om det. Du bør få rask legehjelp hvis babyen kaster opp blod, gulper i sprut (særlig etter hvert måltid de første to levemånedene), ikke legger godt på seg eller ikke slutter å gråte av uro. Grønt eller gulgrønt (gallefarget) oppkast hos babyer er derimot en akuttsituasjon: Dra straks til en barneavdeling.

Nesten ingenting får så ofte skylden for dårlige netter som tenner. De fleste babyer får sin første tann rundt seks måneder, noen allerede før fire måneder, andre først etter ettårsdagen. Ved to til tre års alder har de fleste fått alle melketennene.

Når en tann bryter fram, kan tannkjøttet være rødt og ømt. Mange babyer sikler mer, tygger på alt de kommer over, blir røde i kinnene, gnir seg på ørene, sutrer og sover mer urolig. Temperaturen kan stige litt, men holder seg under 38 °C. Feber, diaré eller en baby som virker ordentlig syk, forklares ikke av tannfrembrudd. Et stort amerikansk barnesykehus understreker også: Tannfrembrudd gjør noen babyer sutrete, men er som regel ikke årsaken til ordentlig gråt.

Slik kan du hjelpe babyen:

• Bitering fra kjøleskapet, aldri fra fryseren, for frossen kulde kan skade tannkjøttet. Knyt den aldri rundt halsen.

• Masser tannkjøttet forsiktig, med en ren finger.

• Hvis babyen allerede spiser fast føde, kan et stykke avkjølt, myk frukt som melon gjøre godt – selvfølgelig bare når du sitter ved siden av.

• Ingen ravkjeder eller bitekjeder: De innebærer fare for kvelning og strangulering.

• Bedøvende tanngeler bare etter råd fra helsepersonell. Det er lite som tyder på at de hjelper. Geler med benzokain anbefales ikke til babyer, og også geler med andre bedøvende stoffer, som lidokain, bør du bare bruke etter råd fra lege eller apotek. Det finnes heller ikke dokumentert effekt av homøopatiske midler ved tannfrembrudd. Smertestillende bare etter råd fra lege eller apotek, og dosert nøyaktig etter vekt.

Hvis babyen gråter lenge og utrøstelig til tross for bitering og trøst, har feber eller får flere sykdomstegn, bør du lete etter en annen årsak. Ofte er det en infeksjon på vei.

Hvis en baby fra rundt tre måneders alder plutselig gråter på en ny og uvant måte, er begynnende sykdom den vanligste kroppslige årsaken. Gå gjennom disse punktene:

• Øresmerter: Mellomørebetennelse kommer ofte under eller noen dager etter en forkjølelse. Typisk er stikkende, dunkende smerter, særlig om natten, sammen med urolig søvn, gråt og ofte feber, og noen vil ikke drikke. Mange tar seg stadig til øret – men det gjør også babyer som får tenner. Mistenker du ørebetennelse hos en baby under ett år, bør den vurderes av lege.

• Tett nese: Når babyer drikker fra bryst eller flaske, trenger de fri nese. Saltvannsdråper i nesen, hos babyer under ett år én dråpe i hvert nesebor før mating, kan hjelpe. Mer om dette kan du lese i artikkelen vår om hoste om natten.

• Feber: Kjennes babyen varm, eller gråter den annerledes enn vanlig, bør du måle temperaturen, hos babyer mest nøyaktig i endetarmen. For barn under tre måneder gjelder: fra 38,0 °C skal det vurderes av lege med en gang, om natten helst direkte på en barneavdeling, fordi man i denne alderen må utrede alvorlig infeksjon grundig. I denne alderen er også en tydelig lav temperatur under 36,5 °C et faresignal.

• Sår rumpe: Et sårt bleieområde gjør vondt og kan vekke babyen om natten. Da skifter du også om natten, i dempet lys og uten mye styr.

• For varmt eller for kaldt: Ideelt er ca. 16–18 °C på soverommet. Kjenn i nakken: varm, men ikke svett, er akkurat passe.

• Et hår rundt en tå eller finger: Sjeldent, men viktig. Ett enkelt hår eller en tråd kan vikle seg så stramt rundt en tå, en finger eller penis at det strammer av. Området hovner opp, blir rødt eller blålig, og ofte ser du et fint spor i huden. Det kan gjøre veldig vondt og er en grunn til å hente legehjelp med en gang.

Du bør også kjenne til en sjelden, men alvorlig årsak: invaginasjon. Da glir en del av tarmen inn i neste tarmavsnitt. Dette rammer oftest babyer mellom fem og ni måneder. Typisk er plutselige, kraftige smerteanfall: Babyen skriker høyt og trekker knærne opp mot magen, så virker den nesten normal en stund, før det begynner igjen. Det kan også komme gulgrønt oppkast og avføring med blod og slim. Dette er akutt: Ring 113 eller dra straks til barneavdeling, også hvis det ennå ikke er blod i avføringen.

I andre halvdel av det første leveåret gjør babyen en stor oppdagelse: Du finnes også når den ikke ser deg – og du kan gå bort. Rundt åtte måneder begynner mange barn å få separasjonsangst og fremmedfrykt. Det er som sterkest som regel mellom 10 og 18 måneder, og avtar fram mot toårsalderen. Det er ikke et tilbakeskritt, men et tegn på at det har oppstått en god tilknytning.

Om natten kan det bety at barnet våkner flere ganger og roper engstelig på deg, ofte på en helt bestemt forelder. Rundt ni måneders alder våkner uansett spesielt mange babyer oftere: I en italiensk studie hadde godt over hver fjerde baby i denne alderen mer enn to oppvåkninger per natt. Også nye ferdigheter som krabbing og å dra seg opp faller i denne tiden og kan henge sammen med mer urolige netter. Mer om dette kan du lese i artikkelen vår om søvnregresjoner.

Dette kan hjelpe i denne fasen:

• Trøst kort og forutsigbart. Gå til barnet, snakk rolig og legg hånden på ryggen. Ofte er det nok å vite at du er der.

• Øv på dagtid. Små titte-bø-spill der du forsvinner bak et tørkle og kommer fram igjen, viser barnet: Den som går bort, kommer tilbake.

• Ikke skjul avskjeder. Si vennlig og rolig at du går og snart kommer tilbake, i stedet for å snike deg ut.

• Trygge rutiner. Et fast kveldsritual gir trygghet, særlig når det skjer mye nytt om dagen, for eksempel oppstart i barnehagen.

• En trøsteting for små barn. I første leveår bør sengen være fri for kosedyr. Etterpå kan et lite kosedyr hjelpe barnet å sovne igjen.

Mange foreldre lurer på om babyen allerede kan ha vonde drømmer. Det vet ingen sikkert, for en baby kan ikke fortelle hva den opplever. En dårlig drøm kan ikke helt utelukkes fra andre halvdel av første leveår, men den typiske tiden kommer senere: Ifølge amerikanske barneleger er mareritt vanligst omtrent mellom tre og tolv år. Når en baby gråter, er derfor sult, tretthet, behov for nærhet eller ubehag langt mer sannsynlig.

Hos små barn finnes det også noe som ofte skremmer foreldre skikkelig: nattskrekk, også kalt pavor nocturnus. I en kanadisk langtidsstudie med knapt 2 000 barn var dette vanligst ved 1½ års alder, og godt over en tredel av barna hadde slike episoder da. Andre kilder legger tyngdepunktet mellom tre og åtte år. Hos små barn er nattskrekk som regel ufarlig og går over av seg selv.

Ved nattskrekk våkner ikke barnet egentlig. Det skvetter opp fra dyp søvn, vanligvis 1–2 timer etter at det sovnet, ofte før du selv har lagt deg. Det skriker, virker panisk, slår kanskje rundt seg, svetter, har øynene åpne og ser ikke ut til å kjenne deg igjen. Som oftest er det over etter 5–15 minutter. Barnet sovner videre og husker ingenting neste morgen.

Et mareritt derimot vekker barnet ditt ordentlig, som regel i andre halvdel av natten, ofte mot morgenen. Det gråter, søker nærhet og lar seg trøste. Så snart det kan snakke, forteller det deg ofte hva det har drømt.

Ved nattskrekk hjelper det først og fremst å bevare roen, så vanskelig det enn er. Ikke vekk barnet, for når det rives ut av dyp søvn, blir det forvirret og ofte enda mer oppjaget. Hold deg i nærheten, snakk lavt og rolig, og pass på at det ikke slår seg eller faller ut av sengen. Du trenger bare å holde det fast hvis det ellers kan skade seg. Trøst i vanlig forstand fungerer ikke, fordi barnet ikke egentlig oppfatter deg. Det er ikke din feil.

For å forebygge anbefaler barneleger nok søvn, regelmessige leggetider og en rolig kveld med et kjent ritual. Verdens helseorganisasjon anbefaler uansett ikke skjermmedier for barn under to år, heller ikke på dagtid. Kommer nattskrekk alltid på omtrent samme tidspunkt, råder britiske helsemyndigheter til å prøve dette: Vekk barnet forsiktig hver natt i to uker, cirka 15 minutter før det pleier å skje. Det kan forebygge nye episoder.

Etter et mareritt trenger barnet akkurat det instinktet ditt sier: deg. Ta det i armene, si at det er trygt, og bli hos det til det har roet seg. Hvis det vil, kan det fortelle om drømmen. En liten nattlampe kan hjelpe hvis mørket kjennes skummelt.

Ta det opp med legekontoret hvis nattskrekk kommer veldig ofte, varer over lengre tid, eller du er usikker på om det faktisk er det. En kort video tatt med mobilen kan være til hjelp i vurderingen. Ser en episode mer ut som et krampeanfall, for eksempel med stiv kropp, rytmiske rykninger eller blålige lepper, skal du ringe 113.

Noen babyer gråter så mye at det presser foreldre helt til grensen, oftest i løpet av de første tre til seks levemånedene og særlig sent på ettermiddagen og om kvelden. Fagfolk kaller det eksessiv gråt. Da menes en baby som er vanskelig å roe og gråter mer enn tre timer om dagen – mer enn tre dager i uken, i minst tre uker. Det sier ingenting om deg som mor eller far. Og du trenger ikke stå i dette alene.

Dette kan hjelpe deg videre:

• Legekontoret: Der kan det avklares om det ligger sykdom bak gråten. Utenom åpningstid kan du kontakte legevakten hele døgnet på 116 117.

• Spesialiserte hjelpetilbud for familier med mye gråt: Slike tilbud finnes for familier med barn opp til tre år, også ved søvn- og spiseutfordringer. Der samarbeider for eksempel leger, psykologer, jordmødre og fysioterapeuter. De fleste tilbudene er gratis. Du finner dem via legekontoret, barneavdelingen, familievernkontoret eller kommunen.

• Tidlig hjelp: Mange kommuner har støtteordninger for familier med baby, for eksempel oppfølging fra jordmor eller andre familietjenester. Du får ofte kontakt via kommunen, helsestasjonen eller jordmortjenesten.

• Foreldrestøttetelefon: Mange steder finnes det en hjelpelinje der noen kan lytte til deg gratis og anonymt.

En gråte- og søvndagbok er nyttig i alle samtaler. Fagmiljøer innen barnemedisin anbefaler ved søvnbekymringer å notere i omtrent tre uker når barnet har sovet, hvor ofte det har våknet, når det var urolig, og når det har drukket eller spist. En lapp ved sengen er nok. Enda enklere er det i en app som Moonsleep: Der registrerer du søvn, måltider, temperatur og medisiner med et trykk, og i et notat kan du skrive når babyen gråt og hva som hjalp. Slik blir mønstre synlige som ellers forsvinner i trøtte netter.

Hvis alt blir for mye: Legg babyen på et trygt sted, helst på ryggen i egen seng. Gå et øyeblikk inn i rommet ved siden av, åpne et vindu og trekk pusten dypt. Se til babyen innimellom, og be om støtte: Ring noen du stoler på, eller foreldrerådgivningen. Det er helt greit å legge fra seg en gråtende baby trygt et øyeblikk. Du må aldri riste babyen, ikke engang kort: Bare noen få sekunder med kontrolltap kan gi alvorlig og varig skade på hjernen. Har det skjedd, eller mistenker du at noen har ristet babyen, skal du straks dra til nærmeste barneavdeling eller ringe 113. Snakk også med alle som passer babyen din, om denne faren.

Du kjenner babyen din bedre enn noen andre. Be om legehjelp så snart gråten kjennes fremmed, eller barnet virker helt annerledes enn vanlig. Det er bedre å spørre én gang for mye enn én gang for lite.

Ring 113 med en gang hvis babyen …

• puster tungt eller svært raskt, stønner ved hver utpust eller trekker huden inn mellom ribbeina eller under brystbeinet,

• har pustepauser og samtidig blir blå, blek eller slapp,

• har blek, blålig, grå eller flekkete hud, lepper eller tunge,

• er slapp eller apatisk, eller nesten ikke lar seg vekke,

• har et krampeanfall,

• har utslett som ikke blekner når du trykker på det,

• har kraftige, gjentatte smerteanfall der det trekker opp beina – særlig sammen med gulgrønt oppkast eller blod i avføringen.

Dra straks til en barneavdeling – kommer du deg ikke raskt dit, ring 113 – hvis babyen din …

• er yngre enn tre måneder og har 38,0 °C eller mer, eller under 36,5 °C,

• kaster opp grønt eller gulgrønt (gallefarget),

• har en hevelse i lysken eller pungen og samtidig gråter eller viser tegn til smerte,

• har en tå, en finger eller penis som er avsnørt, hoven eller misfarget,

• som småbarn kan ha svelget et knappcellebatteri.

Få legehjelp raskt – om natten via legevakten 116 117 – hvis babyen …

• gråter i mer enn to timer uten pause og ikke lar seg roe av noe,

• gråter uvanlig skarpt eller påfallende svakt, skriker ved berøring eller virker svært forandret,

• har en utspilt eller innsunket fontanell (det myke området øverst på hodet),

• nekter å drikke eller har tydelig færre våte bleier enn vanlig – ikke vent til det har gått tolv timer uten en våt bleie,

• kaster opp blod eller kaster opp i sprut.

Til orientering: Korte pustepauser på under omtrent ti sekunder hører til den normale, litt uregelmessige pusten hos nyfødte, og det samme gjelder enkelte gryntelyder når de presser. Varer pausene lenger, bør det vurderes av lege.

Hvis babyen gråter på en ny og uvant måte, men lar seg trøste og ellers virker frisk, holder det som regel å ringe legekontoret neste dag.

Gråt om natten tærer, særlig når det varer i ukevis. Er dere to, del nettene mellom dere: Den som har vakt, lytter og går bort, den andre får faktisk sove – gjerne med ørepropper på et annet rom. Er du alene, ta imot hjelp når den tilbys, og be helt konkret om den – for eksempel om en times trilletur med vogna på ettermiddagen, så du kan sove.

Og ikke glem: At babyen gråter om natten, er ikke et vitnesbyrd om deg. Det er et lite menneske som fortsatt lærer å håndtere sult, trøtthet, nærhet og alle de nye inntrykkene. Du trenger ikke tolke hver gråt med én gang. For hver natt blir du litt bedre kjent med barnet ditt – og barnet med deg.