Full bleie om natten: skifte eller ikke?

At babyen din gjør i bleien i søvne, betyr ikke at noe er galt. Det er heller en logisk følge av hvordan et ungt fordøyelsessystem fungerer. Tre ting spiller sammen:

• Mat setter fart på tarmen. Så snart magesekken fylles, blir hele fordøyelsessystemet aktivt og skyver videre det som allerede ligger i tarmen. Fagfolk kaller det den gastrokoliske refleksen. Hos små babyer er den ekstra lett å se: Mange bæsjer mens de drikker eller rett etterpå – enten klokken er tre på ettermiddagen eller tre om natten.

• Natten er også mattid. Ammede babyer spiser som regel 8–12 ganger i løpet av 24 timer de første ukene, flaskebarn omtrent 6–10 ganger. En god del av disse måltidene kommer om natten, og hvert av dem kan utløse refleksen.

• Den indre klokken er ikke helt på plass ennå. Babyer får først en tydelig døgnrytme når de er rundt 2–3 måneder gamle. Frem til da vet kroppen til babyen din rett og slett ikke at natten egentlig er til hvile – og det gjør ikke tarmen heller.

Det spiller også inn hva som kommer fra brystet eller flasken. Avføring hos ammede babyer er myk til flytende, noen ganger nesten vannaktig, sennepsgul og ofte med små korn i – og den kommer særlig ofte de første ukene. Babyer som får morsmelkerstatning, har fastere, mer gulbrun avføring og sjeldnere full bleie. Babyer som får både bryst og flaske, ligger et sted imellom. Derfor kan en ammet baby ha full bleie etter nesten hvert nattmåltid, mens et flaskebarn bare har våt bleie hele natten. Begge deler er normalt.

For øvrig betyr ikke hver eneste stønnelyd i sprinkelsengen at det faktisk kommer bæsj. Noen babyer presser i flere minutter før noe skjer, hos andre blir det bare med noen promper. Hva som ligger bak, kan du lese mer om lenger ned.

Den gode nyheten først: Fasen der nesten hvert nattmåltid ender med full bleie, går over. Hvor raskt det skjer, avhenger mye av hvordan babyen spiser – og av babyen selv.

• De første seks ukene: tiden med flest fulle bleier. Ammede babyer har som regel tre eller flere avføringer om dagen, noen ti eller flere, ofte etter nesten hvert måltid. Flaskebarn har i denne perioden omtrent 1–4 avføringer per dag, i snitt rundt to. Våte bleier er det fra dag 5 minst seks tunge av per dag; senere blir det færre, men til gjengjeld fullere. I denne fasen er det heller det motsatte som kan være et tegn: Har en liten ammet baby sjelden avføring, kan det bety at den får i seg for lite melk. Da er det lurt å ringe legekontoret eller, hvis dere har det, jordmor.

• Fra rundt seks uker: Hos mange ammede babyer blir avføringen tydelig sjeldnere. Noen bæsjer fortsatt 1–2 ganger om dagen, andre bare annenhver eller hver tredje dag, og enkelte bare én gang i uken. Så lenge avføringen er myk, babyen drikker godt, har nok våte bleier og går opp i vekt, er det normalt. Flaskebarn har oftest avføring 1–2 ganger daglig til annenhver dag; lengre pauser er sjeldnere normalt hos dem.

• Med fast føde: Det anbefales å starte med fast føde tidligst ved starten av den femte måneden og senest ved starten av den sjuende måneden – altså ikke før babyen din er 4 måneder gammel, og ikke senere enn at den er 6 måneder gammel. Med grøt, puré eller de første myke bitene blir avføringen fastere, mørkere og lukter sterkere. Da er det typisk med omtrent 1–2 avføringer om dagen, noen ganger bare én annenhver dag.

• I andre halvdel av det første året: Mange babyer sover nå lengre strekk, og nattmåltidene blir færre. Når det drikkes mindre om natten, settes også tarmen sjeldnere i gang. Nattbleier med bæsj blir da unntaket hos mange babyer – hos noen først senere, og det er heller ingen grunn til bekymring.

Noen ganger er det rolig i ukevis, og så er bleien plutselig full hver natt igjen. Som regel har det en ufarlig forklaring:

• En infeksjon. Ved omgangssyke blir avføringen tynnere og hyppigere, og det bryr seg ikke om hva klokken er.

• Nye matvarer. Hver ny ingrediens i maten krever en omstilling i fordøyelsen. Farge, konsistens og rytme i avføringen kan endre seg.

• Babyen din drikker mer akkurat nå. Det finnes perioder der babyer i noen dager vil drikke klart oftere enn ellers, ofte også om natten. Flere måltider betyr flere signaler til tarmen.

• Legemidler. Antibiotika kan gi diaré som bivirkning. Etter en antibiotikakur dukker det dessuten noen ganger opp bleieutslett på grunn av gjærsopp.

Tanntid er derimot sjelden en god forklaring. Studier finner høyst lett forhøyet temperatur og noen ganger litt løsere avføring, men ikke ekte feber og ikke ordentlig diaré. Har babyen din klart hyppigere tynn avføring i en periode med tannfrembrudd, skyldes det som regel noe annet, for eksempel en infeksjon eller en ny ingrediens i maten. Hvordan du skiller diaré fra normal, myk babymøkk, står lenger ned.

Hvis du vil finne ut om det finnes et mønster bak bleienettene, hjelper det å se tilbake. Registrerer du hver bleie i Moonsleep i noen netter – med noen få trykk som våt, avføring eller blandet, helst først når babyen ligger igjen, og med dempet skjerm – ser du om morgenen i oversikten når hva skjedde: om avføringen oftest kommer mens babyen drikker, litt etterpå eller nesten ikke lenger. Det er akkurat det du trenger for å finne deres beste tidspunkt for bleieskift.

Mange foreldre våkner om natten ikke av lukt, men av lyder. Babyen presser, stønner, blir rød i ansiktet, trekker beina opp, kanskje gråter den også – og til slutt kommer det helt normal, myk avføring. Eller ingenting annet enn en promp.

Fagfolk har et navn på det: spedbarnsdyskesi. Det gjelder babyer under ni måneder som presser og gråter i minst ti minutter før de får avføring, selv om avføringen er myk og de ellers er friske. Forklaringen er overraskende enkel: For å bæsje må babyen både bygge opp trykk i magen og samtidig slappe av i lukkemuskelen. Det samspillet må læres, og det tar litt tid.

Dette trenger du ikke å behandle, det blir bedre av seg selv i løpet av månedene. Fagfolk fraråder stikkpiller, avføringsmidler eller stimulering i rumpa med et febertermometer: Det hjelper ikke mot pressing og gråt, og babyen skal jo lære samspillet selv. Det du kan gjøre, er å holde babyen, roe den og vente. Og hvis den sovner igjen etterpå, vet du i det minste at det kan være verdt å ta en titt i bleien.

Det viktige er å skille noen ting fra hverandre. Hard, smuldrete avføring eller små kuler er uvanlig hos små babyer. Det tyder heller på forstoppelse, og det bør tas opp på legekontoret. Og grynting ved pressing er noe annet enn grynting når babyen puster: Hvis babyen stønner eller grynter ved hvert eneste åndedrag, puster veldig raskt (målt i ro i ett helt minutt: under 2 måneder mer enn 60 åndedrag, deretter frem til 1-årsdagen mer enn 50), huden trekkes inn mellom eller under ribbeina ved innpust, eller lepper eller hud blir blågrå, kan det være at den ikke får puste ordentlig. Da ringer du 113 med én gang.

Korte pustepauser på under ti sekunder i søvne er derimot normalt hos nyfødte. Og her er et annet motbilde til ufarlig pressing: Hvis babyen din plutselig skriker i kraftige anfall og trekker beina opp, virker blek og slapp mellom anfallene, og dette kommer tilbake omtrent hvert 15.–20. minutt – ofte med oppkast, senere med blodig og slimete avføring – kan det skyldes tarminvaginasjon. Det forekommer særlig fra andre halvdel av det første leveåret. Også da: rett til barneavdeling eller ring 113.

Ser man på råd om bleieskift om natten, virker de ved første øyekast motstridende. Britiske helsemyndigheter råder til å skifte om natten bare når det er nødvendig, og da med dempet lys og lav stemme. Fagmiljøer for barneleger understreker på sin side at et bleieskift om natten beskytter stumpen mot å bli sår.

Det bygger blant annet på en observasjonsstudie av rundt 1 800 babyer fra Kina, USA og Tyskland: I Tyskland satt nattbleien i gjennomsnitt på i omtrent 8,5 timer, i Kina omtrent seks – og de tyske babyene hadde oftest sår stump. De kinesiske foreldrene rengjorde imidlertid også grundigere og pleide huden mer intensivt, så den lange natten er trolig ikke den eneste grunnen. Mekanismen bak er godt kjent: Når urin og avføring blandes i bleien, dannes ammoniakk, huden mister sitt lett sure beskyttelseslag, og fordøyelsesenzymer fra avføringen angriper den enda mer. Det er nettopp derfor avføring er det egentlige problemet, mens ren urin i en bleie som suger godt, betyr langt mindre.

Begge rådene passer sammen hvis man tar ordet «nødvendig» på alvor. Nødvendig er et skift så snart huden faktisk må tåle noe – ikke hver gang det bare er noen dråper i bleien. Derfor kan du bruke denne enkle huskeregelen:

• Avføring i bleien: Skift så snart du merker det, også hvis babyen akkurat har sovnet igjen. Avføring irriterer huden, og jo lenger den blir liggende, desto mer.

• Bare våt, huden er frisk, ingenting har lekket: La babyen sove. En engangsbleie som sitter godt, holder urinen i den absorberende kjernen, og huden holder seg stort sett tørr. Du skifter når babyen våkner neste gang eller ved neste måltid.

• Våt, og stumpen er allerede rød: Skift ved hver oppvåkning og smør på en beskyttende krem før leggetid. Så lenge huden er irritert, lønner hvert ekstra nattskift seg.

• Tøybleier: De holder fuktigheten lenger mot huden enn engangsbleier. Skift derfor ved hvert nattmåltid, eller bruk et ekstra godt absorberende innlegg om natten.

• Bleien har lekket, body eller sovesekk er våt: Skift alltid, sammen med klærne. Våte klær gjør babyen kald og irriterer huden.

• Babyen våkner og virker misfornøyd selv om den er mett: Da er det verdt å ta en rask titt i bleien. Noen babyer plages av full bleie, andre sover fredelig videre i den.

I de første leveukene oppstår spørsmålet uansett sjeldnere. Så lenge babyen din ennå ikke har fått tilbake fødselsvekten, bør det ikke gå mer enn omtrent fire timer mellom to måltider om natten. Da er du uansett våken jevnlig og kan koble bleieskiftet til måltidet. Når babyen går godt opp i vekt, kan den sove lenger om natten, og en bleie som bare er våt er da ingen grunn til å vekke den. Hvor lange disse strekkene blir, varierer mye: De første ukene er korte perioder på noen få timer normale, og etterpå blir de hos de fleste babyer gradvis lengre – i eget tempo.

Og hvordan merker du i mørket hva som skjer? Ofte avslører lukten det. Mange engangsbleier har også en fuktindikator, en stripe som skifter farge når bleien blir våt – men den viser bare at bleien er våt, ikke hvor mye. Et raskt blikk i svakt lys er nok. Ofte trenger du ikke engang å åpne bleien: Dra litt i benkanten ved låret med én finger og kikk inn. Du trenger ikke ligge våken og lytte etter dette: Det holder å sjekke når du likevel er våken.

De fleste nattlige bleieskift henger sammen med et måltid. Da gjenstår spørsmålet om rekkefølgen. Helsemyndighetene råder til å skifte bleien heller etter måltidet, fordi særlig små babyer ofte gjør i bleien mens de drikker – med mindre den allerede er veldig full på forhånd. Hvis du skifter først, ender du ofte med å skifte to ganger.

Etter at babyen har drukket, er den ofte allerede søvnig, og et bleieskift kan gjøre den våken igjen. Derfor er det lurt å prøve noen ulike varianter:

• Skift i pausen: Amming på begge sider? Skift bleien når babyen slipper den første siden av seg selv – ikke avbryt midt i. Ved flaske passer rapepausen fint. Avføringen som drikkingen utløste, har ofte allerede kommet, og andre halvdel av måltidet vugger gjerne babyen tilbake i søvn etterpå. Hos veldig søvnige nyfødte har dette en ekstra fordel: Et bleieskift er en velprøvd, skånsom måte å holde en baby våken nok til den andre siden.

• Skift etterpå: Det passer når babyen din uansett er våken en stund etter måltidet, eller når avføringen som regel først kommer mot slutten. Vent til babyen er ferdig, og skift så i ro og mak.

• Skift før: Det passer særlig hos babyer som sjelden bæsjer mens de drikker, og ofte hos litt eldre babyer. Etter måltidet kan babyen da sove videre med én gang.

Etter noen netter vet du som regel hvilken type babyen din er. Endrer mønsteret seg, endrer du bare med. Her finnes det ikke riktig eller galt, bare det som fungerer hos dere.

Er dere to, kan det lønne seg å dele på jobben: Den som ikke ammer, tar bleieskiftet – før, i pausen eller etterpå. Den som ammer, kan bli liggende eller rekke å drikke litt vann, og særlig i de første ukene, når det skjer mye om natten, gjør hvert minutt mindre våkentid en forskjell.

Et bleieskift om natten trenger ikke å bli en tur inn i dagen. Målet er: rent, tørt, tilbake i sengen – med så lite stimuli som mulig. Slik får du det til:

1. 1

   Gjør stelleplassen klar allerede om kvelden. Legg alt du trenger om natten innen rekkevidde (listen kommer straks). Den som begynner å åpne skuffer eller lete etter krem midt på natten, er ofte mer våken etterpå enn babyen.

2. 2

   Velg det tryggeste stedet. På stellebordet skal alltid én hånd være på babyen din, for fall fra stellebord er blant de vanlige ulykkene i løpet av det første leveåret. Er du veldig trøtt om natten, er en stellematte på gulvet det tryggeste valget: Derfra kan ikke babyen falle ned. Mangler du noe, tar du babyen med deg eller legger den kort på gulvet – aldri la den være alene på stellebordet, ikke engang i noen sekunder.

3. 3

   Vent litt hvis det fortsatt jobbes. Hører du at babyen fortsatt presser, så gi det ett–to minutter. Ellers må du kanskje skifte igjen med det samme.

4. 4

   Så svakt lys som mulig. Ikke taklys, men et lite nattlys, akkurat lyst nok til at du trygt ser hva du gjør. Mobilskjermen skal være av under stellet.

5. 5

   Vær stille. Snakk minst mulig og hvisk, hvis du sier noe i det hele tatt. Ingen lek, ingen kiling, ingen lang stirring i lyset – om natten er bleieskift rutine, ikke aktivitet.

6. 6

   Hold babyen varm. Åpne bare den nederste delen av sovesekken – mange modeller har glidelås som kan åpnes nedenfra – så overkroppen fortsatt er pakket inn. Varm hendene dine litt først, og bruk lunkent vann eller kluter som du har varmet et øyeblikk i hånden. En kald klut mot stumpen vekker ofte mer effektivt enn noe lys.

7. 7

   Rengjør. Ved avføring tar du først det verste med den rene fremre delen av den gamle bleien, og vasker så etter med vann og en myk klut. Hos jenter tørker du alltid forfra og bakover, hos gutter trekker du ikke forhuden tilbake. Husk hudfoldene i lysken og rundt rumpa. Tørk også raskt av hendene dine med en ren klut etterpå før du tar på ren bleie, body og sovesekk.

8. 8

   Klapp tørt, ikke gni. Fukt som blir stengt inne under den nye bleien, irriterer huden. Klapp derfor særlig foldene forsiktig, men godt tørre.

9. 9

   Smør ved behov. Ved sensitiv hud holder det med et tynt lag beskyttelseskrem, ved sår stump legges det på et tykt lag sinkpasta.

10. 10

    Ta på den rene bleien riktig. Den skal sitte godt og være tett, uten å stramme. Dra benkantene utover. Så lenge navlestumpen fortsatt sitter på, skal bleien lukkes under navlen, slik at området holder seg tørt.

11. 11

    Tilbake i sengen. Lukk sovesekken og legg babyen på ryggen i sin egen seng. Hvis den blir våken av det, gi den et øyeblikk til å lande i sengen; en rolig hånd på magen eller resten av måltidet hjelper ofte babyen tilbake til søvnen.

12. 12

    Vask hendene. Etter en bæsjebleie grundig med såpe, også midt på natten – men først når babyen ligger trygt i sengen sin, aldri mens den fortsatt venter på stellebordet.

Dette hører til på nattstasjonen:

• bleier i riktig størrelse, én av dem allerede brettet ut

• myke vaskekluter eller bomullskluter og en termos med lunkent vann – det er mest skånsomt mot huden. Fyll bare på lunkent vann om kvelden, ikke varmt: En god termos holder temperaturen i timevis, og klokken tre om natten kan det fortsatt være for varmt. Hell litt over i en liten skål om natten og sjekk temperaturen på innsiden av håndleddet ditt, aldri direkte fra termosen på babyen. Termosen skal stå utenfor babyens rekkevidde og fylles på nytt hver kveld.

• hvis du heller vil bruke våtservietter om natten: velg noen uten parfyme og alkohol

• en beskyttende krem mot sår hud, for eksempel med sinkoksid

• en ren body og en ekstra sovesekk

• et ekstra spennlaken

• en pose eller en bøtte med lokk til den fulle bleien – plastposer, kremtuber og ledningen til nattlyset skal alltid være utenfor babyens rekkevidde og aldri i eller ved sengen

• et lite nattlys

Alle familier kjenner den: bleien som ikke holder tett lenger. Flytende bæsj fra morsmelk finner forbløffende veier, aller helst oppover ryggen. Om natten er det ekstra slitsomt, men med litt forberedelse er det ikke noe drama.

• Red opp sengen i to lag. Spennlaken, oppå det en vanntett madrassbeskytter, og oppå der igjen et spennlaken. Hvis noe går galt, tar du bare av det øverste laget og har straks en tørr seng. Viktig: Alle lag må sitte stramt, ingenting skal ligge løst eller lage folder.

• Ta av bodyen nedover. Mange bodyer har overlappende skuldre. De kan strekkes godt ut, slik at du kan dra bodyen ned over skuldrene i stedet for opp over hodet. Da holder du det som havnet i bodyen, langt unna hår og ansikt.

• Ha en ekstra sovesekk klar. To sovesekker i omløp er gull verdt de første månedene, for én er garantert i vask akkurat da.

• Skyll heller av ved mye avføring. Under rennende, lunkent vann går det ofte raskere og er mer skånsomt enn en haug med kluter. Sjekk temperaturen på håndleddet først, og la hånden være i vannstrålen, for noen kraner blir varmere etter hvert. Hold babyen godt med den andre armen. Tørk deretter godt og pakk babyen varmt inn igjen.

Hvis bleien lekker igjen og igjen, skyldes det sjelden bare uflaks. Sjekk først passformen: Bleien skal sitte tett hele veien rundt, benkantene skal vende utover, og hos gutter skal penis peke nedover, ellers kommer lekkasjen ofte ut øverst. Ligger babyen din helt i øvre del av vektangivelsen på pakken, klarer ofte neste størrelse mer – så lenge den fortsatt sitter tett rundt ben og mage. Egne nattbleier kan hjelpe hvis det samler seg mye urin om natten. Ved tøybleier har et ekstra godt absorberende innlegg samme effekt.

Fordi en bleie ofte blir sittende lenger på om natten enn om dagen, er det verdt å se ekstra nøye på huden. Sår stump, faglig kalt bleiedermatitt, er svært vanlig: Omtrent halvparten av alle barn opplever det minst én gang i bleieperioden, oftest i alderen 9–12 måneder.

Årsakene er nesten alltid de samme: Fukt og varme under bleien gjør huden myk, bleien gnisser, og urin og avføring angriper hudens beskyttelseslag. Diaré øker risikoen, det samme gjør såpe og parfymerte pleieprodukter. Et særtilfelle er bleiesopp, en betennelse forårsaket av gjærsopp. Den slår seg gjerne ned på hud som allerede er irritert, og dukker noen ganger opp etter antibiotikabehandling.

Forebygging – slik holder huden seg robust

• Skift ofte og så raskt som mulig etter avføring. Som en grov rytme om dagen gjelder: hos nyfødte omtrent hver 2.–3. time, hos eldre babyer omtrent hver 3.–4. time.

• Rengjør stumpen med lunkent vann og en myk klut, uten såpe.

• Klapp huden tørr etterpå, særlig i foldene, før du tar på ny bleie.

• La babyen sparke uten bleie flere ganger i løpet av dagen, for eksempel på et håndkle på gulvet. Frisk luft er noe av det beste som finnes for huden i bleieområdet.

• Bruk en engangsbleie som suger godt og har riktig størrelse – eller skift tøybleier tilsvarende oftere.

• Har babyen din lett for å bli rød, kan du smøre på et tynt lag beskyttelseskrem før leggetid, for eksempel med sinkoksid eller vaselin. Ved frisk hud er det ikke nødvendig.

• Babypudder trenger du ikke. På stellebordet hører det faktisk ikke hjemme, fordi babyen kan puste det inn.

Slik kjenner du igjen hva som skjer: Vanlig bleiedermatitt viser seg som en jevn rødhet der bleien ligger an: på stumpen, rundt kjønnsorganene, nederst på magen og på lårene. De dype hudfoldene er som regel spart. Ved bleiesopp er det motsatt: Rødheten er klart rød, ofte blank, har en skarp kant og trekker helt inn i foldene. Rundt den sitter det ofte små prikker eller pustler, som strøssel rundt en rød øy.

Behandling – slik får huden gro igjen

• Skift nå oftere enn vanlig, med én gang etter avføring og om natten ved hver oppvåkning.

• Rengjør bare med vann. Er huden veldig sensitiv, så skyll heller stumpen under rennende, lunkent vann enn å tørke, og klapp den forsiktig tørr.

• Smør på et tykt lag sinkpasta, så tykt at huden ikke synes gjennom. Ved neste skift trenger du ikke gni alt bort: Ta bare av det som er tilsølt, og smør på nytt. Stadig skrubbing ville bare irritere huden enda mer.

• Gi stumpen så mye bleiefri tid som mulig på dagtid.

• Kortisonkrem bare etter avtale med lege: Under bleien trekker den sterkere inn i huden, og sterke preparater hører ikke hjemme på en babystump. Krem mot sopp hjelper bare ved bleiesopp.

Med denne pleien går lett rødhet som regel tilbake i løpet av 2–3 dager. Blir det ikke bedre i løpet av den tiden, eller blir det verre, ser du blemmer, væskende eller skorpebelagte områder eller puss, eller kommer det feber i tillegg, så la legekontoret se på stumpen. Det gjelder også hvis du mistenker bleiesopp: Da trenger huden en krem mot sopp som du får forskrevet eller anbefalt. Og hvis stumpen blir bedre, men fortsatt ikke er helt fin etter 1–2 ukers behandling, bør du også få det sjekket. Da kan det ligge en ekstra infeksjon bak.

Som oftest er en nattbleie med bæsj bare en nattbleie med bæsj. Men det finnes noen tegn du bør kjenne til. I artikkelen vår om mekonium og babymøkk går vi grundigere inn på farger og forandringer – her er det viktigste kort oppsummert:

• Diaré: Siden babymøkk uansett er myk, kjenner du diaré på endringen. Avføringen kommer plutselig mye oftere og er mer vannaktig enn vanlig; varer det i tre eller flere avføringer, har babyen diaré. Babyer mister raskt væske da. Ring derfor legekontoret og hold øye med de våte bleiene: Blir de tydelig færre, eller er urinen mørkegul, er det et faresignal. Er babyen din yngre enn én måned og har hatt tre eller flere slike avføringer i løpet av 24 timer, trenger den øyeblikkelig legehjelp.

• Blod eller slim: Blodstriper i avføringen skal vurderes av lege, større mengder blod eller slim med én gang. Rødlig avføring etter rødbeter er derimot ufarlig.

• Svært lys avføring: Er den hvitlig, grå, leirfarget eller veldig blek, er det en varselfarge. Er du i tvil, sammenlign i dagslys – ikke med et bilde på mobilen. Virker avføringen blek, bør babyen undersøkes innen 24 timer.

• Svart avføring etter de første levedagene: Den kan inneholde fordøyd blod og bør avklares av lege samme dag – med mindre babyen får jerndråper.

• Hard avføring: Små kuler eller hard, smuldrete avføring tyder heller på forstoppelse. Snakk om det på legekontoret før du gjør endringer – altså før du bytter morsmelkerstatning, begynner med tillegg eller som ammende legger om ditt eget kosthold.

Uavhengig av avføringen gjelder dette: Har babyen din ikke hatt våt bleie på mer enn åtte timer, eller er den yngre enn tre måneder og har 38,0 °C eller mer målt i rumpa, trenger den øyeblikkelig legehjelp.