Smerter ved pumping: Hva hjelper?

Brystvortene dine er mer følsomme enn noen gang de første ukene etter fødselen, og en pumpe er noe helt nytt for dem. Et uvant drag når pumpen suger seg fast, eller en lett sårhetsfølelse de første dagene, opplever mange mødre, enten de ammer eller pumper. Også utdrivningsrefleksen kan merkes tydelig hos noen: som prikking eller som en plutselig fyldefølelse som en kort stund til og med kan gjøre vondt.

Ved amming har man undersøkt godt hvor lenge denne startfasen varer. En oversiktsgjennomgang fra Cochrane fant at brystvortesmertene hos de fleste kvinner bare var milde rundt 7–10 dager etter fødselen – uansett hva de ble behandlet med. For eksklusiv pumping finnes det ikke slike tall. En tydelig grense trekkes av Academy of Breastfeeding Medicine, en internasjonal fagforening for leger innen ammemedisin: Smerter som varer lenger enn to uker, regnes som vedvarende og trenger en grundig leting etter årsak.

Du trenger likevel ikke å vente i to uker. Se nærmere på det hvis …

• det gjør vondt gjennom hele økten og ikke bare de første øyeblikkene,

• smerten blir sterkere fra dag til dag i stedet for svakere,

• brystvorten er hvit, lilla eller tydelig hoven etter pumping,

• den sprekker, blør eller får et blåmerke,

• du gruer deg før hver eneste økt.

Smerte er heller ikke bare ubehagelig. Den kan også bremse melken: Stress og smerte hemmer hormonet oksytocin, som utløser utdrivningsrefleksen. Hvis du pumper med tennene sammenbitt, gjør du det altså som regel vanskeligere for kroppen din.

Og hvis du lurer på om det bare er du som er så følsom: I en amerikansk spørreundersøkelse oppga knapt 15 prosent av 1 844 mødre skader fra brystpumpen. Du er altså ikke alene. Og noen ganger er små justeringer av trakt og sug nok til at det blir mye bedre.

Brysttrakten, også kalt trakt eller brystskjold, er delen som sitter mot brystet ditt. I den smale tunnelen blir brystvorten sugd inn og sluppet igjen for hvert drag, økt etter økt, gjennom hele pumpingen. Hvis tunnelen ikke passer, gnisser eller trykker det akkurat der huden din er mest følsom.

Ofte bruker man bare trakten som ligger i esken. Men det finnes trakter i mange størrelser, og det er det god grunn til: Brystvorter er veldig forskjellige. Til og med høyre og venstre side kan være ulike i størrelse, og størrelsen kan endre seg i løpet av ammeperioden. En trakt som passet for seks uker siden, kan være for smal eller for vid i dag.

For smal er trakten hvis …

• brystvorten gnisser mot tunnelveggen i stedet for å gli fritt fram og tilbake,

• det dannes en blek ring ved roten, eller den blir lilla,

• den etterpå er sår, har blemmer eller sprekker,

• det kommer lite melk selv om du pumper.

For vid er den hvis …

• mye av det mørke området rundt brystvorten blir sugd inn i tunnelen,

• det drar eller gjør vondt ved roten av brystvorten,

• det lekker melk ut nederst, eller trakten ikke slutter tett,

• brystvorten og området rundt er hovne etter pumping, eller det blir igjen en rød, sår ring.

En trakt som ikke passer, er mer enn et komfortproblem. Academy of Breastfeeding Medicine regner feil traktstørrelse, for høyt sug og for lange økter blant årsakene til at en pumpe kan skade brystvorten og brystvevet. Og sprukne brystvorter kan bli betente.

Det finnes ingen vitenskapelig sikker formel for den perfekte trakten. Men det finnes en god måte å finne en startstørrelse på, og så er det testen på brystet ditt som avgjør. Du trenger en linjal med millimeterskala eller et målebånd. Noen produsenter tilbyr også målemaler som kan skrives ut.

1. 1

   Velg riktig tidspunkt: Ikke mål rett etter pumping eller amming. Da er brystvorten strukket ut og ofte litt hoven. Rull den først kort og forsiktig mellom to fingre til den reiser seg.

2. 2

   Mål bare brystvorten: Det mørke området rundt skal ikke være med.

3. 3

   Mål der den er bredest: Som regel er det ved roten, altså der brystvorten går ut fra området rundt. Legg linjalen på tvers og les av diameteren i millimeter.

4. 4

   Mål begge sider: Skriv opp begge målene. Høyre og venstre kan være forskjellige.

5. 5

   Finn en startstørrelse: En vanlig tommelfingerregel er diameteren ved roten pluss 2 til 4 millimeter. Noen fagfolk måler i stedet ytterst på brystvorten og velger samme størrelse eller 1 til 2 millimeter mer, slik den australske ammeforeningen blant annet anbefaler. Begge deler gir bare et utgangspunkt. I en liten studie fra 2025 pumpet mødre med mindre, individuelt tilpassede trakter mer komfortabelt og i snitt litt mer melk enn med vanlig størrelse. Ligger du mellom to størrelser, prøv begge.

6. 6

   Test på pumpen: Sett trakten midt på og start med svakeste sug. Se gjennom den gjennomsiktige tunnelen: Brystvorten ligger i midten, glir lett fram og tilbake ved hvert drag og gnisser ingen steder. Det meste av området rundt holder seg utenfor.

7. 7

   Sjekk etter økten: Ser brystvorten ut som før – ikke misfarget, ikke tydelig hoven, uten sprekker – passer størrelsen.

8. 8

   Mål på nytt: Senest når smertene kommer tilbake. Brystvorter endrer seg i ammeperioden, og da kan også trakten din trenge å endres.

Trakter i andre størrelser finnes som tilbehør til de fleste pumper, for eksempel på apotek. Har du lånt pumpen, spør der du lånte den om andre størrelser og få råd om innstillingene.

Mange skrur opp suget fordi de tenker: mer kraft, mer melk. Det stemmer bare til et visst punkt. I en studie fra Australia pumpet mødre med sitt «høyeste behagelige» sug, altså det sterkeste nivået som fortsatt kjentes greit. Da fløt melken raskere, og de fikk ut mer enn med svakere nivåer. Sterkere enn behagelig hjelper derimot ikke: For høyt sug er en typisk årsak til såre brystvorter, og smerte hemmer utdrivningsrefleksen.

Slik finner du nivået ditt:

1. 1

   Begynn hver økt med svakeste sug. Å skru helt opp med én gang kan gjøre vondt og skade brystvorten.

2. 2

   Vent til melken begynner å renne. Det kan ta ett til to minutter.

3. 3

   Øk så nivå for nivå til det begynner å bli ubehagelig.

4. 4

   Gå ett nivå ned. Det er suget ditt i dag.

5. 5

   Finn det på nytt ved hver økt. På følsomme dager ligger det lavere, og det er helt greit.

To ting gjør det lettere å klare seg med mildere sug. For det første: bruk hendene samtidig. Hvis du trykker forsiktig med flat hånd mot brystet mens du pumper, kan mer melk renne. Forsiktig betyr uten knaing og uten smerte. For det andre: pump begge sider samtidig hvis pumpen din kan det. I en studie med 31 mødre utløste det flere utdrivningsreflekser enn å pumpe venstre og høyre side etter hverandre, og ga mer og til og med litt fetere melk. I tillegg blir hele økten kortere.

Det mange undervurderer, er avslapning. Noen minutter med varme først, en varm drikk, et bilde eller en video av babyen din, en brukt body å lukte på: Alt dette kan hjelpe kroppen med å slippe melken til, også med mindre sug.

De fleste pumpeøkter varer 15 til 20 minutter, eller til melken bare drypper. Det kan lønne seg å fortsette noen minutter til etterpå, fordi det av og til kommer enda en utdrivningsrefleks. Mer enn 30 minutter er ifølge den australske ammeforeningen for lenge for de fleste kvinner. Hvis du regelmessig sitter 40 eller 50 minutter på pumpen for å få med den siste dråpen, er det brystvortene dine som betaler prisen.

Viktigere enn lengden er regelmessigheten: Hvor ofte du tar ut melk, betyr som regel mer enn hvor lenge. Hvis du bare pumper, er 8 til 12 økter i løpet av 24 timer vanlig de første ukene, på dagtid omtrent hver 2.–3. time og minst én økt om natten eller tidlig morgen. I denne perioden bør pauser ikke vare lenger enn ca. fire timer. Om natten gjelder: Legg først babyen på ryggen i soveposen i egen seng, uten pute, dyne eller sengekant, og pump først etterpå. Ikke pump med babyen i armene i sofaen eller lenestolen, der dere begge kan sovne. Når melkeproduksjonen har stabilisert seg etter rundt tre måneder, klarer mange seg med 5 til 6 økter, så lenge mengden holder seg stabil.

Dette henger direkte sammen med smerte. Lange pauser gjør brystet sprengt, og et sprengt bryst er hardt, stramt og vondt. Omvendt kan for mye pumping også skape problemer: Hvis du pumper ekstra for å få brystet «helt tomt», bestiller du samtidig enda mer melk. Brystet forblir overfylt, vevet hovner opp, og risikoen for stase og betennelse øker.

En enkel tommelfingerregel når melkemengden har stabilisert seg, eller du pumper i tillegg til amming, er: Pump så ofte og så mye som babyen din ville ha drukket. I oppbyggingsfasen gjelder den ikke, særlig ikke ved et prematurt eller sykt barn. Da handler det om å bygge opp full døgnmengde, selv om babyen bare får lite akkurat nå. Målet er som regel minst rundt 500 ml i løpet av 24 timer innen slutten av andre uke, helst rundt 750 ml. Hvis babyen ligger på sykehus, spør teamet hva som er målet ditt. Hvis du vil bygge opp et lite lager ved siden av ammingen, passer morgenen godt, fordi brystet ofte er fullest etter natten.

Selv med riktig trakt kan huden protestere, særlig i de første ukene eller hvis du pumper mye. Den gode nyheten er at såre brystvorter som regel gror når årsaken blir rettet opp. Fram til da kan noen enkle ting hjelpe:

• Morsmelk i stedet for krem: Stryk noen dråper melk på brystvorten etter pumping og la det lufttørke. I studier hjalp det minst like godt som lanolin. Unntak: Blir brystvorten hvit etter pumping, skal du dekke den varmt til med én gang i stedet for å lufttørke. Ved trøske er det viktigst å holde det tørt.

• Lanolin bare hvis det hjelper deg: Du kan smøre et tynt lag. Ifølge Cochrane-oversikten virker det ikke bedre enn morsmelk eller ingenting, og i sjeldne tilfeller kan det gi kontaktallergi. Blir huden rød og klør under det, bør du la være.

• Ikke skrubb: Ikke vask brystvortene ekstra med såpe, og ikke desinfiser dem. Det gjør huden oppbløtt og mer irritert. Vanlig dusj holder.

• Hold det tørt: Bytt fuktige ammeinnlegg med én gang, helst bruk noen uten plastlag. Bruk en bh som sitter godt og ikke har spiler.

• Unngå irritanter: Kremer, ammeinnlegg, vaskemiddel eller parfyme kan utløse eksem. Hvis huden blir rød, flasser, væsker eller klør, er det også verdt å tenke på.

• Bruk melkeoppsamlere sparsomt: Silikonoppsamlere som suger seg fast til brystet med undertrykk, kan irritere brystvortene ekstra ved hyppig bruk.

Og hva med ammeskjold eller brystskåler? Ammeskjold er et hjelpemiddel for å få babyen til å ta brystet; mot smerter ved pumping hjelper de ikke. Ved amming fraråder både den britiske helsetjenesten og Academy of Breastfeeding Medicine å bruke dem uten god grunn. For brystskåler og sølvkopper, som skal holde stoff borte fra såre brystvorter, er det uklart om de fremskynder tilheling. Hvis du likevel bruker dem, pass på at det ikke samler seg fukt under dem.

Så lenge brystvortene har åpne sår, kan du justere rutinen: skru ned suget, sjekk passformen og pump kortere. Gjør hvert drag vondt, er det ofte mest skånsomt å tømme brystet for hånd. Ved svært sterke smerter kan du legge pumpen bort i 12 til 24 timer og i stedet tømme regelmessig for hånd i denne perioden, så melkemengden ikke går ned og brystet ikke blir sprengt.

Hvis åpne områder likevel ikke gror etter noen dager, væsker eller får gule skorper, bør lege se på dem. Sprukne brystvorter kan bli betente.

Hendene dine er den mest skånsomme pumpen du har, og de fungerer overalt. De første dagene etter fødselen får de ofte til og med ut den tykke råmelken bedre enn et apparat. Slik gjør du det:

1. 1

   Vask hendene grundig og finn fram en ren beholder med bred åpning.

2. 2

   Varm brystet noen minutter med en varm vaskeklut. Stryk deretter med flat hånd i lange, lette bevegelser fra armhulen mot brystvorten, uten å trykke dypt.

3. 3

   Støtt brystet nedenfra med én hånd. Med den andre former du en C med tommel og pekefinger, noen centimeter fra brystvorten og like utenfor det mørke området rundt.

4. 4

   Trykk tommel og finger forsiktig sammen, slipp opp og gjenta i rolig rytme. Fingrene blir på samme sted og glir ikke over huden.

5. 5

   Vær tålmodig hvis det bare kommer dråper i starten. Hold rytmen.

6. 6

   Når strømmen avtar, flytter du fingrene litt rundt brystet og begynner på nytt der. Deretter bytter du side.

Å tømme brystet for hånd skal ikke gjøre vondt. Ikke trekk i brystvorten og ikke klem på den; trykket skal ligge lenger bak, ved kanten av området rundt. I starten kan det føles klønete, men etter noen forsøk får de fleste taket på det.

En velprøvd kombinasjon er noen minutter med varme før pumping, for eksempel en varm vaskeklut på brystet eller tiden rett etter en dusj. Det virker avslappende og gjør det lettere for mange å få melken til å renne. Hvis brystet etterpå er ømt eller hovent, lindrer kulde hevelse og smerte, rett etter pumping og mellom øktene: en kjølepakning eller en kald, fuktig vaskeklut i omtrent ti minutter om gangen. Pakk alltid kjølepakninger inn i et tynt tøystykke, så kulden ikke treffer huden direkte. Du kan også bruke omslag med kvarg eller kålblader hvis du vil; det er først og fremst kulden som virker. I studier kjølte kålblader ikke bedre enn is.

Det er to unntak du bør kjenne til:

• Et varmt, rødt og hovent område: Her bør du satse på kulde og holde varme kort eller la være. Varme utvider blodårene og kan forsterke hevelsen. Academy of Breastfeeding Medicine anbefaler uttrykkelig kjøling ved tegn til betennelse, gjerne hver time.

• Hvit brystvorte som svir etter pumping: Det tyder på en karspasme, en vasospasme (mer om det lenger ned). Da hjelper det motsatte: tørr varme med én gang, og unngå kulde.

Du kan også ta noe mot smertene. Ifølge et rådgivningssenter for legemidler i graviditet og amming regnes ibuprofen og paracetamol som førstevalg under amming. Bare svært små mengder går over i melken. Ibuprofen virker også mot betennelse og hevelse. Følg doseringen i pakningsvedlegget, og spør på apoteket hvis du er usikker eller bruker andre medisiner i tillegg.

Plutselig strammer det i en del av brystet. Du kjenner et hardt, ømt område, og huden over kan være litt varm eller rød. Ved melkestase er plagene begrenset til brystet: Temperaturen stiger ikke over 38,4 °C, og du føler deg ikke ordentlig syk.

I motsetning til hva navnet kan få det til å høres ut som, skyldes dette som regel ikke en propp i én enkelt melkegang som må presses ut. Slik vi forstår det i dag, blir de fine gangene snevret inn av irritert, hovent vev. Derfor har rådene endret seg de siste årene. Du hører kanskje fortsatt: massér hardt, ta varm dusj, pump så ofte som mulig til brystet er tomt. I dag anbefaler fagfolk noe annet:

• Fortsett å pumpe i vanlig rytme. Ikke stopp brått, det kan gjøre det verre. Men ikke pump ekstra eller helt til siste dråpe heller: Mer uttak betyr mer melkeproduksjon og enda mer trykk i vevet.

• Kjøl ned, etter pumping og innimellom, gjerne hver time i noen minutter.

• Ibuprofen mot smerte og betennelse, hvis du tåler det.

• Ingen hard massasje. Kraftig knaing eller pressing på området, og særlig massasjeapparater eller elektriske tannbørster, skader vevet og forsterker betennelsen. Det som er greit, er helt lette stryk over huden og forsiktig trykk med flat hånd mens du pumper.

• La det få luft. Ingen stram bh, ingen klær som strammer. Ideelt er en bh som sitter godt og støtter.

• Ro. Legg deg ned og la andre ta husarbeid og baby der det går. Det er ikke latskap, men en del av behandlingen.

Med slike tiltak går en betennelsesreaksjon ofte over uten annen behandling. Hvis du ikke er bedre etter 24 timer, blir dårligere underveis eller får feber, bør du undersøkes av lege. Et område som fortsatt kan kjennes som en kul etter tre dager, bør også vurderes av lege for å utelukke en abscess.

Godt å vite: Et bryst i ammeperioden kjennes ofte knudrete ut, også uten stase. Kjertelvev er jo ikke glatt. Knudrete betyr altså ikke automatisk melkestase. Det viktige er om et område er hardt, smertefullt og rødt eller blir større – og om en kul blir værende. Hvis et fast område fortsatt kan kjennes etter tre dager, la lege se på det, også hvis det ikke gjør vondt. Som regel holder det med ultralyd, og det kan trygt gjøres i ammeperioden.

Det viktigste du kan gjøre for å forebygge, er jevne mellomrom mellom øktene, riktig trakt, passende sug og løse klær. Hvis dagen blir kaotisk, for eksempel på jobb, er det bedre å flytte en økt litt enn å hoppe over den helt.

Hvis området blir større, rødere og varmere, og du føler deg syk, snakker fagfolk om mastitt, altså brystbetennelse. Typiske tegn er sterke smerter, et hovent, rødt og varmt bryst og influensalignende plager: slapphet, hodepine, vondt i kroppen, frostanfall og feber over 38,4 °C. På mørk hud kan rødhet være vanskelig å se. Se da ekstra etter varme, hevelse og smerte.

Mål temperaturen med termometer hvis du mistenker det. I de første ukene etter fødselen gjør hormonene at mange svetter mye, og hetetokter kan lett kjennes som feber. Samtidig kan ekte feber i de første ukene også ha andre årsaker, for eksempel betennelse i livmoren, i keisersnittsåret eller i urinveiene. Si derfor alltid fra på legekontoret om at fødselen var for kort tid siden.

Hvis du har feber og føler deg syk, bør du få legehjelp raskt: hos fastlegen eller på legevakt, utenom åpningstid på 116 117. Avhengig av funn kan du få antibiotika. Det finnes flere som kan brukes sammen med amming og pumping, så du trenger ikke å slutte å amme. Ta kuren akkurat så lenge som den er foreskrevet. Merker du ingen bedring etter rundt 48 timer, ta kontakt igjen.

Veldig viktig: Melken din skader ikke babyen, heller ikke ved bakteriell mastitt. Du kan fortsette å gi den, og det hjelper brystet ditt å fortsette å pumpe i vanlig rytme. Dette gjelder friske, fullbårne babyer. Hvis babyen ligger på nyfødtintensiv eller barneavdeling, si fra til teamet før melken gis, for eksempel hvis det er puss i melken eller du bruker antibiotika. Mens du går på antibiotika, kan babyen få løsere avføring eller trøske. Meld fra om det til legen som følger barnet, men ikke stopp antibiotikaen på egen hånd. Mastitt skyldes for øvrig ikke dårlig hygiene og smitter heller ikke.

I sjeldne tilfeller utvikler mastitt seg til en abscess, altså en avgrenset pussansamling. Ifølge Academy of Breastfeeding Medicine gjelder det rundt 3–11 prosent av kvinnene med akutt mastitt. Tegn kan være et stadig hardere og rødere område med en stram hevelse under, eller feber som først forsvinner og så kommer tilbake. En abscess må tømmes av lege, vanligvis med nål eller et lite snitt. Som regel kan du likevel fortsette å amme eller pumpe.

Du tar av trakten, og brystvorten er snøhvit. Kort etter svir, dunker eller stikker det, og ofte blir den først blålig eller lilla og så rød når blodet strømmer tilbake. Det er en vasospasme: De små blodårene trekker seg krampaktig sammen. Vanlige utløsere er kulde og temperaturskifter, for eksempel rett etter pumping, når du går ut fra en varm dusj eller ved frysedisken i butikken.

Dette rammer særlig ofte kvinner som ellers lett får kalde hender og føtter eller har Raynauds fenomen. Raynauds fenomen er vanlig: Det forekommer hos opptil hver femte kvinne i fruktbar alder. Også en skadet brystvorte, for eksempel etter en for smal trakt, kan gjøre karspasmer mer sannsynlige.

Dette kan hjelpe:

• Dekk til brystvorten med én gang du tar av trakten, og varm den tørt, for eksempel med et oppvarmet tøystykke eller en varm, ikke het varmeflaske i trekk som du ikke presser hardt mot huden. Hud med dårlig blodtilførsel brenner seg lettere.

• Pump i et varmt rom, hold overkropp og føtter varme og hold kulde borte fra brystet, også kjølepakninger.

• Sjekk at trakten passer. Friksjon og trykk skader brystvorten ekstra.

• Unngå nikotin i alle former, også fra e-sigaretter eller snus, fordi det trekker sammen blodårene. Hvis du vil slutte med plaster eller nikotintyggis, bør du rådføre deg med lege. Røykfrihet reduserer dessuten risikoen for plutselig spedbarnsdød.

Hvis dette ikke hjelper, ta det opp hos fastlegen eller på legekontoret. Det finnes blodåreutvidende medisiner som også kan brukes i ammeperioden. Siden vasospasme ofte forveksles med trøske, lønner det seg å beskrive det nøye: Fortell at brystvorten først blir hvit, og at kulde utløser smertene.

Brennende, stikkende smerter som varer etter pumping eller stråler dypt inn i brystet, får mange til å tenke på sopp. Det kan faktisk hende at en gjærsopp, oftest Candida, har angrepet brystvortene. Typiske tegn er en rosa, blank eller flassende brystvorte, kløe og smerter som er sterkere enn huden skulle tilsi.

Tegn som også kan peke mot trøske, er hvite belegg i babyens munn, et vedvarende bleieutslett eller at du eller babyen nylig har brukt antibiotika. Likevel er det grunn til å være forsiktig med å sette soppdiagnosen for raskt: Fagfolk er uenige om hvor ofte Candida faktisk står bak slike smerter. Det kan kjennes ganske likt ut ved en trakt som ikke passer, for høyt sug eller vasospasme.

La derfor lege stille diagnosen, for deg hos legen og for babyen hos legen som følger barnet. Hvis det er trøske, behandles dere begge samtidig, som regel med salve til brystvortene og gel eller mikstur til babyens munn, også hvis bare én av dere har symptomer. Ellers smitter dere hverandre fram og tilbake. Ikke gi babyen munngel på eget initiativ: Noen mikonazolgeléer er først godkjent fra 4 måneder på grunn av kvelningsfare. Melkerester i munnen kan tørkes bort med en ren, fuktig klut, trøskebelegg kan ikke det. Rengjør pumpedelene ekstra grundig etter hver økt i denne perioden, og spør på legekontoret om det er lurt å koke dem i tillegg.

• Melkeblemme: En liten lys prikk eller en blemme rett på brystvorten som stikker når du pumper. Ikke stikk hull på den med en nål. Det skader huden og kan forverre betennelsen under. Går den ikke bort av seg selv, kan legen skrive ut en betennelsesdempende krem som kan brukes ved amming.

• Eksem: Rød, flassende, kløende eller væskende hud på brystvorte og området rundt kan være en reaksjon på kremer, ammeinnlegg, vaskemiddel eller parfyme. Ta bort det som er nytt. Et eksem som bare sitter på én side og ikke gror på flere uker, bør alltid vurderes av lege.

• Overfullt bryst: Hvis brystet produserer mer melk enn det trengs, kan det verke dump eller stikke skarpt når det blir veldig fullt, og det lekker ofte. Ekstra pumping gjør det verre, fordi det bestiller enda mer melk. Pump da bare i stedet for et måltid, eller hvis brystet er ubehagelig sprengt før søvn – og bare til det letter.

Hvis brystet derimot gjør vondt dypt inni uten at du ser noe utenpå, og ingenting av dette passer, bør du også ta det opp med lege. Det finnes årsaker til det også, og de kan behandles.

Er du usikker på hvor smerten kommer fra, kan det hjelpe å notere i to–tre dager. Det høres kanskje omstendelig ut, men er ofte den raskeste veien til årsaken. Noter ved hver økt:

• tidspunkt og hvor lenge det er siden forrige økt,

• side, traktstørrelse og sugenivå,

• hvor lenge du pumpet og hvor mye som kom,

• når det gjorde vondt – når pumpen sugde seg fast, hele tiden eller først etterpå – og hvor vondt det gjorde på en skala fra 0 til 10,

• hvordan brystvorten så ut etterpå: normal, hvit, lilla, hoven eller sår.

Ofte dukker det raskt opp et mønster. Gjør bare venstre side vondt, selv om du bruker samme trakt på begge sider? Blir det verre etter lange pauser? Svir det mest når du er kald? En lapp ved pumpen holder fint til dette. Du kan også registrere hver økt i Moonsleep med mengde og side, og skrive traktstørrelse og smertegrad i kommentaren. Hvis du senere sitter på et legekontor, kan du bare vise fram mønsteret i stedet for å prøve å huske alt.

Når det gjør vondt, er det nærliggende å bare slutte. Men hvis du brått slutter helt å pumpe, blir brystet sprengt og risikoen for stase og betennelse kan øke. Bedre er det å finne årsaken, justere rutinen og ved behov tømme for hånd en stund. Hvis du vil slutte helt, trapper du gradvis ned antall økter.

Du kan få hjelp selv om du ikke har jordmor. Fastlegen eller annet legekontor kan vurdere og behandle betennelse, trøske og vasospasme. På apotek får du smertestillende som kan brukes ved amming, og ofte også utstyr eller leiepumpe. Hvis du av medisinske grunner trenger elektrisk pumpe, og det gjelder også ved kraftig skadde brystvorter, kan legen skrive den ut på resept (mer om det i spørsmålene nedenfor).

Hvis du har jordmor eller får tak i ammeveiledning, for eksempel hos Ammehjelpen, så la dem se deg pumpe. Et ekstra par øyne ser ofte med én gang om trakten sitter riktig. Og hvis ingen er tilgjengelige: Med stegene i denne artikkelen kommer du også langt på egen hånd.

Og hvis du merker at pumpingen belaster deg psykisk veldig, at du gruer deg til hver økt eller føler deg nedfor i flere dager, bør du også ta opp det på legekontoret. Det er like mye en del av behandlingen som den såre brystvorten.

Til slutt, fordi det lett drukner mellom pumpe, flaske og klokke: Du gjør veldig mye for barnet ditt akkurat nå, ofte mange ganger om dagen og om natten. Det kan godt være krevende. Det trenger ikke å gjøre vondt. Å pumpe uten smerter er ikke luksus, men målet.