Mekonium og babybæsj: Hva er normalt?

Kort sagt: Mekonium er babyens første, nesten svarte og klebrige avføring. Hos fullbårne babyer kommer den nesten alltid i løpet av de første 24 timene. Fra rundt dag 2 kommer grønnbrun overgangsavføring, og rundt dag 5 er avføringen gul. Etter to til tre dager er det meste av mekoniet ute.

Navnet passer godt: bek var den seige, svarte massen man før brukte til å tette tønner. I magen svelger babyen fostervann, og med det kommer avstøtte hudceller, fine dunhår og slim ned i tarmen. Gallevæske gjør at alt blir nesten svart. Mekonium lukter derimot svært lite.

Det hele kommer i gang med den første melken. Kolostrum, den tykke råmelken de første dagene, virker lett avførende og skyver mekoniet ut. Legg derfor babyen til brystet minst åtte ganger i løpet av 24 timer de første dagene, gjerne oftere, også om natten. Det setter fart på melkeproduksjonen – og på fordøyelsen. Får babyen morsmelkerstatning, gjør flaskemelken samme jobb.

Premature babyer bruker ofte lengre tid: Bare litt over en tredel har første mekonium i løpet av de første 24 timene, og hos nesten en tredel tar det mer enn 48 timer. Spør på sykehuset eller legekontoret hva som fortsatt regnes som normalt for din premature baby.

Har det ikke kommet mekonium etter 24 timer? Si fra samme dag: på sykehuset til personalet på avdelingen, hjemme til legekontoret, utenom åpningstid til legevakten, og hvis du har jordmor, også til henne. Det skjer hos noen babyer og er som oftest ufarlig, men bør vurderes. Etter 48 timer uten mekonium må babyen undersøkes av lege – da er en telefonsamtale ikke nok lenger.

Det kan skyldes flere ting: Oftest er det en seig mekoniumpropp som blokkerer utgangen og som som regel løsner etter litt hjelp fra lege. Sjeldnere ligger årsaken i selve tarmen, for eksempel Hirschsprungs sykdom, der nerveceller mangler i siste del av tarmen, eller en blokkering av svært seigt mekonium, oftest på grunn av cystisk fibrose. Cystisk fibrose undersøkes også i nyfødtscreeningen fra hælblod. Legen kjenner på magen, ser på endetarmsåpningen og bestiller ved behov røntgen eller kontrastundersøkelse av tarmen.

Babyen trenger straks legehjelp hvis magen samtidig er hard, stram og tydelig utspilt, også lenge etter at den har drukket, hvis den drikker dårlig eller kaster opp grønt. Grønt betyr her gressgrønt til mørkegrønt som spinat, ikke den gulhvite melken mange babyer gulper opp. Har du født poliklinisk, så noter tidspunktet for den første svarte og den første våte bleien.

For øvrig: Hos ca. 12 til 20 av 100 fødsler kommer mekoniet allerede før barnet er født, og fostervannet blir da grønnlig. Bare rundt 2 til 10 av 100 av disse babyene får pusteproblemer av dette (mekoniumaspirasjon), derfor følger fødselsteamet ekstra godt med på pusten.

Mekonium klistrer seg som tjære: til huden, til fingrene dine og gjerne også til bodyen. Å gni hjelper lite og irriterer den sarte huden. Slik går det lettere:

1. 1

   Finn fram alt på forhånd: ren bleie, myke vaskekluter, lunkent vann, håndkle og skiftetøy. Vask hendene før og etter.

2. 2

   Tørk grovt først: Bruk den rene fremre delen av den gamle bleien til å få bort det meste med én gang.

3. 3

   Bløt opp i stedet for å gni: Legg en våt, lunken vaskeklut på det klebrige området i noen sekunder og tørk så forsiktig av – heller flere ganger enn hardt.

4. 4

   Vann er nok: De første ukene trenger du verken såpe eller våtservietter, de kan irritere den følsomme huden. På farten er våtservietter unntaksvis greit.

5. 5

   Klapp tørt og beskytt: Klapp stumpen og hudfoldene tørre. Et helt tynt lag med vaselin eller barrierekrem beskytter huden i dagene med mange bleier. Ikke bruk babypudder: Hvis det pustes inn, kan det skade lungene.

6. 6

   Tørk riktig vei: hos jenter alltid forfra og bakover, så tarmbakterier ikke kommer inn i skjeden. Hos gutter skal forhuden ikke trekkes tilbake.

7. 7

   La navlen være fri: Brett bleiekanten ned under navlen, så navlestumpen får tørke i luft. Blir den skitten, rengjør med rent vann og klapp tørr. Blir huden rundt rød, væsker den eller hovner opp, bør den sees på samme dag.

8. 8

   La aldri babyen være alene: På stellebordet skal du alltid ha én hånd på babyen.

Små babyer trenger ofte 10–12 rene bleier om dagen, eldre babyer som regel 6–8. Det er antall bleieskift, ikke grensen for om babyen får nok å drikke – den kommer lenger ned.

Blir stumpen sår, så skift oftere, vask bare med vann, klapp tørt, la babyen ligge noen minutter uten bleie flere ganger om dagen i et varmt rom og smør tynt med barrierekrem. Blir området ikke bedre, sprer det seg, eller ser du knallrøde, skarpt avgrensede flekker med små prikker i kanten, ofte i hudfoldene, kan det være bleiesopp. Da trengs det salve fra legekontoret.

Fargeforløpet de første dagene følger et ganske pålitelig mønster. Dag 1 betyr her de første 24 timene etter fødselen.

1. 1

   Dag 1 til 2 – mekonium: svart til mørk olivengrønn, seig og klebrig. Minst én slik bleie om dagen, ofte flere.

2. 2

   Dag 2 til 4 – overgangsavføring: grønnbrun til grønngul, tydelig mykere, noen ganger kremet. Melken kommer fram og blander seg med de siste restene av mekonium. Fra dag 3 er det som regel tre eller flere avføringer om dagen.

3. 3

   Fra dag 4 lysere, rundt dag 5 gul – melkeavføring: hos ammede babyer kraftig gul til sennepsgul, flytende til grøtete, hos babyer som får flaske gulbrun og litt fastere.

Hvorfor dette skiftet er så nyttig å følge med på: Gul avføring viser at melk beveger seg gjennom tarmen. Gule bleier rundt dag 5 er et veldig godt tegn. Ammede babyer har fra da og til rundt seks uker som regel tre eller flere gule avføringer om dagen, hver minst like stor som en 2-euromynt. Er det færre enn tre gjennom et helt døgn, eller er avføringen fortsatt mørk og seig på dag 5, kommer det sannsynligvis fortsatt for lite melk fram: Ring samme dag til legekontoret eller ammeveiledning og få babyen veid. Hva du kan gjøre fram til da, står i boksen «For få bleier?».

Melk og avføring henger også sammen på en annen måte disse dagene. Gjennom avføringen skiller babyen ut bilirubin, det gule fargestoffet bak nyfødtgulsott. Drikker en baby lite, har den også mindre avføring, og bilirubinet blir lenger i kroppen. Også derfor lønner det seg å legge til brystet tidlig og ofte.

Når mekoniet er ute, kan normal babyavføring se ganske forskjellig ut avhengig av hva babyen får: brystmelk, flaske eller en kombinasjon. Alle disse variantene er normale:

• Ammes: kraftig gul til sennepsgul, noen ganger oransje, flytende til kremet, ofte med små korn som cottage cheese. Den lukter mildt, ofte litt syrlig, og kan komme ganske sprutende.

• Får morsmelkerstatning: gulbrun til brun, fastere og mer deigaktig, men aldri hard – høyst så fast som myk modellkitt. Den lukter tydelig kraftigere.

• Kombinert ernæring: et sted midt imellom, ofte som en myk pasta.

Hva «blek» betyr: Ser avføringen utvasket, kritthvit, hvitlig, grå, beige eller leirfarget ut, mangler den fargestoffet fra gallen. Det er aldri bare en variant av gult, men en grunn til å få babyen undersøkt innen 24 timer. Er du i tvil, sammenlign med beskrivelsene i denne artikkelen, i dagslys – mer om det lenger ned.

Bytter du morsmelkerstatning eller gir du flaske i tillegg til brystet, kan avføringen endre både farge, lukt og konsistens. Noen spesialblandinger, for eksempel sterkt hydrolysert ernæring, gjør den ofte grønnlig. Blir den hard eller smuldrete, så spør på legekontoret før du bytter.

Grønn avføring er hos babyer nesten alltid innenfor normalen. Det viktige er forskjellen på kraftig eller mørkegrønn avføring, som er normalt, og blek, grågrønn avføring, som hører til varselsfargene. Grønt kan dukke opp når tarminnholdet går raskere gjennom, ved noen spesialblandinger, ved infeksjon med diaré eller helt uten noen tydelig grunn. Så lenge babyen drikker godt, legger på seg og virker våken, er grønt alene ikke et varseltegn.

Ett unntak bør du kjenne til: Små, sjeldne, mørkegrønne til brunlige avføringer sammen med få våte bleier kan bety at babyen får for lite melk. Da bør den veies samme dag.

Og det du selv spiser? Gass fra kål, løk eller belgfrukter går ikke over i brystmelken. I utgangspunktet trenger du ikke kutte ut noe når du ammer. Bare hvis du tydelig merker at babyen reagerer på noe, kan du prøve å unngå det. En ekte diett bør skje i samråd med lege.

Konsistensen kan også fortelle en del:

• Kornete som cottage cheese: normalt, særlig hos ammede babyer.

• Kan sprute, nesten eksplosivt: normalt hos babyer som ammes.

• Litt slim: ofte ufarlig hos en baby som er opplagt og drikker godt.

• Slim med blodstriper: til legekontoret samme dag.

• Vannaktig, trekker nesten helt inn i bleien, tydelig oftere enn vanlig: mistanke om diaré.

• Hard, smuldrete, små kuler: tegn på forstoppelse. Hos en baby som bare ammes er det svært uvanlig og bør vurderes.

Viktig hos ammede babyer: Tynn avføring er ikke diaré, men normalt. Diaré kjenner du igjen på endringen: plutselig mye hyppigere og langt mer vannaktig enn før. Siden babyer raskt kan tape væske, bør du da ringe legekontoret, og utenom åpningstid legevakten.

De første dagene oppdager mange foreldre oransje til rosarøde, pudderaktige flekker i bleien. Som regel er det ikke blod, men det som kalles mursteinsstøv: små krystaller av urinsyresalter, urater. De oppstår når urinen fortsatt er svært konsentrert, altså helt naturlig så lenge melkemengden fortsatt er liten.

De første tre levedagene er dette normalt. Så snart det kommer mer melk, blir urinen lysere, og mursteinsstøvet forsvinner. Ser du det fortsatt fra og med fjerde levedag, er det et tegn på at det kommer for lite melk fram: legg til oftere og snakk samme dag med legekontoret eller ammeveiledning. Dukker det opp igjen senere, for eksempel på en varm dag eller ved feber, er urinen også for konsentrert: tilby bryst eller flaske oftere, og hvis de våte bleiene blir færre, ring.

Mursteinsstøv ser pudderaktig eller krystallaktig ut, mer oransje-rosa, og ligger i urinflekken. Blod er derimot rødt til brunlig eller ligger som striper og tråder i avføringen. Er du usikker, så behandle det som blod.

Hos jenter finnes det en annen ufarlig forklaring: Et sted mellom andre og tiende levedag kan det komme litt blod fra skjeden, en liten bortfallsblødning fordi hormonene fra graviditeten faller raskt etter fødselen. Den stopper som regel av seg selv etter tre til fire dager. Varer den lenger, blir den kraftigere eller er det ikke tydelig at blodet kommer fra skjeden, bør det vurderes.

Blod i avføringen skal alltid vurderes av lege samme dag, og det samme gjelder avføring som blir svart igjen etter mekoniumfasen. De vanligste årsakene er likevel som oftest håndterbare:

• Svelget blod fra mor: under fødselen eller senere fra såre, blødende brystvorter. Det kan vise seg som mørke flak eller svart avføring, noen ganger også i gulp. Si fra under undersøkelsen hvis brystvortene dine blør. Såre brystvorter er også et tegn på at ammestillingen bør sjekkes.

• En liten rift ved endetarmsåpningen: knallrøde striper utenpå avføringen, ofte etter hard avføring.

• Reaksjon på kumelkprotein: slim med blodtråder hos en ellers opplagt baby, også mulig hos babyer som bare ammes. Ikke legg om kostholdet ditt på egen hånd og ikke slutt å amme, men få det vurdert av lege.

Ta vare på bleien eller fotografer den i dagslys. Babyen trenger straks hjelp ved mye blod, ved svart, tjæreaktig avføring sammen med en blek baby, ved blod i oppkast, oppblåst mage eller hvis den virker slapp. Har babyen ikke fått alle vitamin K-dosene etter fødselen, må enhver blødning vurderes med en gang.

Hvor ofte en baby «må», varierer veldig og endrer seg tydelig i løpet av de første ukene.

Ammes, fram til rundt seks uker: som regel tre eller flere myke avføringer om dagen, noen ganger etter nesten hvert måltid. Færre enn tre i løpet av et helt døgn er her det egentlige varseltegnet: få babyen veid samme dag.

Ammes, fra rundt seks uker: Nå blir avføringen sjeldnere hos mange babyer. Noen har fortsatt flere ganger om dagen, andre bare hver få dager, enkelte bare omtrent én gang i uken. Kommer avføringen da myk, drikker babyen godt, har nok våte bleier og legger på seg, er det ikke forstoppelse. Etter mer enn sju dager uten avføring bør du likevel ringe, også hvis babyen virker fornøyd. Har den fortsatt avføring etter nesten hvert måltid når den er ti uker gammel, er også det normalt.

Får morsmelkerstatning: som regel én til to ganger om dagen, de første ukene også oftere, senere er også annenhver dag greit. Lengre pauser er sjeldnere normalt hos flaskebabyer: Har det ikke kommet noe på mer enn to dager, eller er avføringen hard, smuldrete eller kulete, så ring legekontoret.

Og pressingen? Mange babyer stønner, presser, blir knallrøde i ansiktet og gråter før det kommer noe, noen ganger i 10 til 30 minutter. Fagfolk kaller det spedbarnsdyschezi. I magen måtte lukkemuskelen holde seg lukket i ni måneder – nå lærer babyen å slappe av i den på riktig tidspunkt og samtidig presse med magen. Kommer det myk avføring til slutt, er det ikke forstoppelse. Hold babyen rolig, gjerne med bøyde ben, og ikke hjelp til i rumpa – det forsinker at den lærer selv. Ved to til tre måneders alder har de fleste fått det til.

Er det virkelig forstoppelse – hard, smuldrete avføring eller små kuler – kan du prøve dette:

1. 1

   Ved morsmelkerstatning: sjekk tilberedningen nøye etter pakken – først vannet, så strøkne måleskjeer, aldri en ekstra skje og aldri tynnere blandet.

2. 2

   Massér magen forsiktig med varme hender med klokken rundt navlen.

3. 3

   Bøy babyens knær forsiktig mot magen og hold litt, som i huksittende stilling, eller beveg bena sakte som når man sykler.

4. 4

   Legg en ammet baby til oftere, og gi en flaskebaby mat som vanlig.

Dette bør du ikke gjøre uten råd fra lege: stikkpiller, klyster, melkesukker, te, vann eller juice, og ikke hjelp til med termometer eller bomullspinne. Honning skal babyen ikke ha i hele det første leveåret, fordi den kan inneholde bakterier som gir spedbarnsbotulisme. Hjelper ikke dette, har babyen vondt, oppblåst mage eller kaster opp, skal den til legekontoret. Kom mekoniet sent, og har babyen siden stadig hard avføring og oppblåst mage, så si tydelig fra om det der.

Et blikk framover: Når babyen begynner med fast føde, blir avføringen brunere, fastere og lukter sterkere. Ufordøyde biter, for eksempel av gulrot, er da normalt, og noen grønnsaker kan farge den oransje eller rødlig.

Avføringsfargen forteller mye om hvordan galle og lever fungerer hos babyen. Friske farger er brun, grønnbrun, oransje og gul. Er avføringen derimot lys, blek eller kritthvit, er det en varselfarge du bør reagere på.

Bak dette ligger en sjelden, men alvorlig sykdom: gallegangsatresi. Da er gallegangene tette, og gallen kan ikke renne ut i tarmen. Siden gallen gir avføringen farge, blir den blek, leirfarget eller nesten hvit. Ofte kommer det også gulsott som ikke går over, og påfallende mørk urin. Sykdommen er sjelden, og babyer med den virker ofte friske lenge. Blekheten kan være der fra starten eller utvikle seg gradvis de første ukene – derfor er det verdt å følge med helt fra begynnelsen.

Hvorfor dagene teller her: Sykdommen kan opereres, og operasjonen hjelper best når den gjøres tidlig, helst i løpet av de to første levemånedene. Jo tidligere, desto lenger bevares barnets egen lever. Dessuten tar kroppen dårlig opp vitamin K uten galle i tarmen, og blodet koagulerer dårligere – derfor er også de tre dosene vitamin K etter fødselen så viktige.

Slik følger du med: Etter mekoniumfasen ser du én gang om dagen bevisst i bleien, helst i dagslys – to sekunder, ikke et helt kontrollprogram. Virker avføringen lysere enn vanlig, sammenlign med beskrivelsene over. Ikke sammenlign med bilder på mobilen, for skjermer forvrenger farger. Er avføringen blek, hvitlig, grå eller leirfarget, skal babyen undersøkes av lege innen 24 timer, også hvis den ellers virker i fin form og neste rutinekontroll først er om flere uker. Det holder med én tydelig blek bleie, og i helgen betyr det: legevakten eller barneavdelingen – ikke vent til mandag.

Dette gjelder også etter andre levemåned: Blek avføring er i alle aldre en grunn til undersøkelse innen 24 timer. Og om du hittil aldri har tenkt på fargen, men alltid har sett tydelig gule, oransje, grønne eller brune bleier, har du ikke gått glipp av noe.

Mer enn halvparten av alle nyfødte blir litt gule de første dagene, tydeligst som regel rundt tredje dag – ofte når dere allerede er hjemme, uansett hvor babyen ble født. Vanligvis forsvinner gulfargen av seg selv i løpet av to uker. Slik sjekker du det:

1. 1

   Gå bort til dagslys med babyen, ikke se under lampelys.

2. 2

   Trykk kort med en finger på nesetippen eller pannen og slipp. Ser den lyse flekken gulaktig ut i stedet for hvit, er babyen gul.

3. 3

   Se på det hvite i øyet – særlig viktig ved mørkere hud, der gulfarge kan være vanskeligere å se.

4. 4

   Se hvor langt gulfargen går. Den begynner i ansiktet og brer seg ved høyere verdier over bryst og mage til armer og bein.

Gult bare i ansiktet er vanlig. Ring legekontoret samme dag hvis babyen blir gulere, hvis magen, armene eller beina er gule, eller hvis den samtidig er vanskelig å vekke, drikker dårlig eller er urolig. Øyet kan lett ta feil, men verdien kan måles på legekontoret. Etter hjemmefødsel eller fødsel på fødestue bør all gulfarge vurderes på legekontoret og verdien måles, også hvis babyen ellers virker i fin form. Etter poliklinisk fødsel gjelder det samme: det er bedre å måle én gang for tidlig enn én gang for sent.

Hvis gulsotten varer lenger enn to uker, hos premature lenger enn tre uker, bør den utredes av lege, som oftest med en blodprøve. Da måles også en verdi som viser om gallen renner som den skal (direkte bilirubin). Spør gjerne om det. Hos ammede babyer er langvarig gulsott ofte ufarlig, men det vet man først etterpå. Det er nesten alltid riktig å fortsette å amme, vann eller te hjelper ikke.

Babyen trenger straks legehjelp hvis den blir gul allerede første levedag, eller hvis den er gul og samtidig nesten ikke lar seg vekke eller ikke drikker.

Særlig de første dagene tviler mange mødre på melken sin, og ingen kan måle det nøyaktig. Nettopp her hjelper våte og fulle bleier: De er et av de viktigste tegnene i hverdagen på at det kommer nok melk fram.

Antallet våte bleier øker de første dagene steg for steg i takt med melkemengden. Fram til dag 4 er tommelfingerregelen: omtrent like mange våte bleier som hvor mange dager gammel babyen er.

• Dag 1 (de første 24 timene): minst én, oftest én til to

• Dag 2: to til tre

• Dag 3: tre til fire

• Dag 4: fire til fem

• Fra dag 5: minst seks tunge, våte bleier per 24 timer, ofte seks til åtte

Hvor våt er «godt våt»? Moderne engangsbleier suger så godt at selv en full bleie kan føles nesten tørr. Slik får du en følelse for det:

• 45 ml-testen: Hell tre spiseskjeer vann, altså ca. 45 milliliter, i en ren bleie og løft den. Omtrent slik kjennes en godt våt bleie ut fra dag 4 til 5. De første dagene er bleiene naturlig nok lettere.

• Kjøkkenvekten: Vei en ren og en brukt bleie. 1 gram mer tilsvarer omtrent 1 milliliter urin, så rundt 45 gram mer betyr en godt våt bleie.

• Våtindikatoren: Mange bleier har en stripe som skifter farge. Den viser at bleien er våt, men ikke hvor mye.

• Fargen: Hos en baby som får nok, er urinen klar til blekgul. Mørkegul urin etter de første dagene tyder på at det kommer for lite væske.

Når du teller, gjelder dette: En bleie med både urin og avføring teller for begge deler, og tallene passer best når du omtrent skifter ved hvert måltid. Etter de første ukene skifter du ofte sjeldnere, fordi bleiene holder mer. Da er det helhetsbildet som teller: tunge bleier, lys urin, en baby som legger på seg. Ved seks til tolv uker er det som regel rundt seks tunge, våte bleier per 24 timer, og urinen er klar til blekgul. En lang natt med en svært tung morgenbleie er ikke grunn til alarm. Er bleien fra rundt femte dag virkelig tørr etter mer enn åtte timer (sjekket med kjøkkenvekt), skal du straks søke legehjelp.

Tegn på at babyen får for lite væske: svært få, lette eller mørkegule bleier, tørr munn eller seigt spytt, en innsunket fontanelle – det myke området på toppen av hodet ligger tydelig lavere enn vanlig når babyen holdes oppreist – og en baby som er påfallende søvnig eller urolig. Ser du ett av disse tegnene, legg til oftere eller tilby flaske og ring samme dag, om natten legevakten. Er fontanellen innsunket, drikker babyen nesten ikke, eller virker den slapp, trenger den hjelp med en gang. Vann eller te er ikke løsningen: De første månedene får babyen all væske gjennom brystmelk eller morsmelkerstatning, også når det er varmt.

Bleien er likevel ikke det eneste tegnet. Disse observasjonene forteller like mye:

• Hyppig drikking: De første ukene vil mange babyer drikke åtte til tolv ganger i løpet av 24 timer, også om natten. Tidlige sulttegn er smatting, at tungen kommer fram, søkende hodebevegelser og hånd mot munnen. Gråt kommer sent.

• Godt sugetak: Babyen har munnen godt åpen, haken berører brystet, og over overleppen er mer av det mørke området rundt brystvorten synlig enn under underleppen. Kinnene er runde, rytmen blir langsommere etter noen raske sugetak, og du hører at babyen svelger. Etter de første sekundene skal det ikke gjøre vondt.

• Varseltegn ved amming: vedvarende smerter, såre eller blødende brystvorter, eller at nesten hvert måltid varer mer enn 50 minutter uten at babyen virker fornøyd. Søk da raskt ammeveiledning.

• Tilfredshet: Etter de fleste måltidene virker babyen avslappet, og brystet ditt kjennes mykere.

Vekten er det mest pålitelige tegnet. De første dagene går babyer først litt ned i vekt. Et tap på opptil rundt 7 prosent er vanlig; ved en fødselsvekt på 3.500 gram er det 245 gram. Ligger det over det, bør man se nærmere på drikkingen, og ved 10 prosent, her 350 gram, må det avklares av lege. Fødselsvekten er som regel tilbake etter sju til ti dager, og senest ved to uker bør den være nådd. Deretter legger babyer på seg omtrent 170–330 gram per uke de første to månedene.

Og hvem veier hvis det ikke kommer jordmor? Ring legekontoret og spør om en kort veiing mellom rutinekontrollene, eller lån en babyvekt på apoteket. Vei uten klær, på samme vekt, omtrent én gang i uken, ikke rett før eller etter mating. Å veie deg selv med og uten baby på badevekten er for unøyaktig til så små forskjeller.

Én ting overrasker mange: En veldig rolig nyfødt som nesten ikke sier fra og sover lenge, er ikke automatisk mett. Babyer som får for lite, blir noen ganger mer søvnige enn høylytte og kan samtidig virke overraskende fornøyde. Sier babyen sjelden fra eller henger bleiene etter, så vekk den for å drikke – i lett søvn, avkledd, hud mot hud – og ring samme dag til legekontoret eller ammeveiledning.

Skriv ned bleiene, i hvert fall til tallene stemmer og fødselsvekten er nådd igjen. En lapp ved stelleplassen med fire kolonner er nok: klokkeslett, våt, avføring med farge, drukket. Eller du kan føre det inn i Moonsleep. Hovedsaken er at du ikke må telle fra hukommelsen klokken tre om natten, og at du har et svar i telefonen i stedet for et skuldertrekk.

Viktig å huske: Enkelttall er ikke en karakter på deg eller ammingen din. Bleietelling er en grov rettesnor, ikke et måleinstrument. Det som teller, er helhetsbildet av bleier, drikking og vekt.