Sjekkliste før fødselen: hva du bør ordne når

Ikke alt haster like mye – derfor får du sjekklista her etter svangerskapsuke. Der det står «dere», gjelder alt akkurat like mye hvis du er alene – det som da blir annerledes, står i en egen boks lenger ned. Slik kan planen deres se ut:

• Innen uke 12: Ta kontakt med fastlegen eller jordmortjenesten i kommunen når testen er positiv; ved fødselshus eller hjemmefødsel bør dere spørre med en gang. Jobber du med barn, syke, dyr, kjemikalier eller tungt fysisk arbeid, bør du si fra tidlig til arbeidsgiver – først da må arbeidsplassen tilpasses. Gift? Avklar tidlig om dere skal dele foreldrepengeukene (se foreldrepenger).

• Uke 13–20: Se på fødeavdelinger, og bestill fødselsforberedende kurs og opptrening etter fødselen. Stram økonomi? Bestill time hos svangerskapsrådgivningen, for offentlige støtteordninger for gravide med dårlig økonomi kan bare søkes før fødselen. Ikke gift: bestill time for farskapserkjennelse og erklæring om foreldreansvar.

• Uke 21–28: Finn legekontor til babyen, planlegg foreldrepermisjon og måneder med foreldrepenger, spør kommunen om venteliste til barnehage, og bestill vogn og seng. I starten av siste tredel: vaksine mot kikhoste.

• Uke 29–34: Gå på kurs, meld partnerens permisjon «fra fødselen» til arbeidsgiver i god tid, søk om svangerskapspenger hos Nav hvis du har farlig arbeid, pakk dokumentmappe, og ta førstehjelpskurs for baby.

• Fra uke 35: Babybilstolen er montert, sykehusbagen er pakket, og planen for når fødselen starter er klar. Din egen permisjon etter fødselen kan du også melde inn nå.

Mye kan derimot vente: barnerommet, fordi babyen sover hos dere det første året, barnestol, leker og et fullt klesskap. Pustesensormatter og smarte sokker trenger dere ikke – det finnes ikke dokumentasjon på at de forebygger krybbedød. Mye kan kjøpes brukt, men se ekstra nøye på madrass og babybilstol.

Dette trenger dere fra dag 1 – helst helt klart innen omtrent uke 36:

• en trygg soveplass med ny, fast madrass og to soveposer

• en babybilstol – også uten egen bil, til taxi

• en barnevogn eller bæresele

• bleier i nyfødtstørrelse, stelleunderlag, gulpekluter

• fem til sju bodyer og sparkebukser i størrelse 50/56, samt en lue til utebruk

• et digitalt febertermometer

• til deg: barselbind, nettingtruser, amme-BH-er og ammeinnlegg

• ved flaskemating: noen flasker, flaskebørste og morsmelkerstatning

Du møter jordmor gjennom svangerskapskontrollene hos fastlegen, helsestasjonen eller på sykehuset – ta gjerne tidlig kontakt med helsestasjonen i kommunen din for å høre hvordan det fungerer der du bor.

I mange kommuner får du et hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første dagene etter hjemkomst fra sykehuset. Deretter kommer helsesykepleieren hjem til dere når babyen er 7 til 10 dager gammel – den første av 14 faste konsultasjoner på helsestasjonen. Alt dette er gratis. Slik går du fram:

1. 1

   Ring helsestasjonen i kommunen din og spør hvordan hjemmebesøk av jordmor fungerer der du bor, og fra når du bør ta kontakt.

2. 2

   Får dere ikke beskjed om hjemmebesøk innen få dager etter hjemkomst, ring helsestasjonen selv og spør.

3. 3

   Tilbyr ikke kommunen din hjemmebesøk av jordmor, blir helsesykepleieren på helsestasjonen det faste kontaktpunktet fra dag 7–10.

Ingen hjemmebesøk der du bor? Da er helsestasjonen kontaktpunktet fra første dag. Fram til helsesykepleieren kommer på besøk:

• Vekt, mating, navle og gulsott: helsestasjonen eller fastlegen. Ring og spør om en tidlig time hvis dere er bekymret.

• Din tilheling – sting, arr, blødning og bryster: jordmor på helsestasjonen eller fastlegen.

• Amming: helsestasjonen, en eventuell ammepoliklinikk på sykehuset, og Ammehjelpen (ammehjelpen.no).

• Humør og psykisk helse: fastlege, helsestasjon eller Landsforeningen 1001 dager.

• Hverdagen: spør helsestasjonen hvilke tilbud kommunen har.

Noen sykehus har også egne barselpoliklinikker eller koordinatorer – spør om det når dere registrerer dere.

Fødeavdeling, fødselshus eller hjemmefødsel – det viktigste er hvor du føler deg trygg. Fødselshus og jordmødre som tar hjemmefødsler har få plasser; spør der helt i starten, også om eventuelle ekstrakostnader som en beredskapsavgift. Ved tvillinger, truende prematur fødsel eller en sykdom som kan påvirke fødselen, bør du planlegge sammen med lege eller jordmor for et perinatalsenter som også kan ta imot premature barn. På omvisninger og informasjonskvelder er disse spørsmålene nyttige:

• Fra når ønsker dere at vi registrerer oss?

• Får babyen min ligge uforstyrret hud mot hud etter fødselen, også etter keisersnitt?

• Har dere roming-in hele døgnet, ammeveiledning på avdelingen og familierom (ofte egenbetaling)?

• Er klinikken sertifisert som «babyvennlig»?

• Hvem undersøker babyen vår hvis vi ønsker å reise hjem etter bare noen timer?

Til registreringssamtalen tar du med helsekortet for gravide, og du kan gå gjennom fødselsplanen. Noen få linjer holder: hvem som følger deg, hvilke smertelindringsmetoder du kan se for deg, for eksempel epidural, ønsker om hudkontakt, avnavling og første amming, og hva du ønsker dersom det blir keisersnitt. Planen er ikke en bestilling: Blir det annerledes, vet teamet likevel raskt hva som er viktig for deg.

Fødselsforberedende kurs er best i siste tredel av svangerskapet, men bestilles tidlig – tilbudet varierer fra kommune til kommune, så spør helsestasjonen hva som finnes der du bor. Etter fødselen har mange helsestasjoner egne barselgrupper for nybakte foreldre, «oftest kalt barselgrupper» – en fin måte å møte andre i samme situasjon.

Få logistikken på plass innen omtrent uke 36:

• Hvem tar seg av større barn eller hund? Avtal to personer, i tilfelle den første ikke kan nås om natta eller babyen kommer for tidlig.

• Hvordan kommer dere dere dit? Kjør ruta én gang på forhånd: Hvor parkerer dere om natta, og hvilken inngang er åpen? Hjem igjen får dere bare taxi med egen babybilstol.

• Hvem ringer dere? Numrene til fødeavdelingen, ledsageren og den som skal passe andre barn står både på mobilen og på en lapp.

• Sykehusbagen står ferdigpakket ved døra: helsekortet for gravide, legitimasjon, dokumentmappe, komfortable klær, barselbind, snacks, ladekabel og noe babyen kan ha på seg.

Det første hjemmebesøket av helsesykepleier skjer når babyen er 7–10 dager gammel, den neste kontrollen ved 4 uker, og en ny igjen ved 6 uker – ofte den første med lege til stede. Ring gjerne helsestasjonen i nærheten allerede i svangerskapet:

• Når får vi det første hjemmebesøket etter fødselen?

• Når er neste kontroll etter besøket ved 7–10 dager?

• Har dere egne timer for nyfødte, adskilt fra infeksjonskonsultasjoner?

• Hvem kontakter vi ved akutte plager utenom åpningstid?

Er dere usikre på hva helsestasjonen i kommunen deres tilbyr, ring dem direkte eller spør fastlegen.

Planlegger dere poliklinisk fødsel, fødsel på fødselshus eller hjemmefødsel, avklar på forhånd hvem som gjør hva: vitamin K som sprøyte rett etter fødselen, blodprøven til nyfødtscreeningen (hælprøven) så snart som mulig etter 48 timer, og hørselstesten (OAE) på dag 2–3. Les foreldreinformasjonen om dette allerede nå, så slipper dere å bestemme dere under tidspress.

Tre små grep for nødstilfeller, som bare tar noen minutter nå:

1. 1

   Lagre numrene: legekontoret, fødeavdelingen, jordmora deres hvis dere har en, legevakt 116 117 og medisinsk nødtelefon 113.

2. 2

   Finn nærmeste barneklinikk med akuttmottak for barn – ikke alle akuttmottak behandler spedbarn.

3. 3

   Kjøp et digitalt febertermometer og heng et nødkort på kjøleskapet: adresse, babyens navn og fødselsdato, de viktigste numrene og Giftinformasjonen (22 59 13 00).

Et førstehjelpskurs for spedbarn er nyttig både for foreldre og besteforeldre.

Kort sagt: Partneren har rett til to ukers omsorgspermisjon rundt fødselen, og du har krav på minst seks ukers permisjon rett etter fødselen – den kommer automatisk. Vil dere ta mer permisjon, gi beskjed til arbeidsgiveren i god tid, gjerne skriftlig.

Det finnes ingen fast frist for å fortelle at du er gravid. Loven beskytter deg mot oppsigelse på grunn av graviditet eller permisjon, uansett når arbeidsgiveren får vite om det.

Du har rett til svangerskapspermisjon i inntil tolv uker før termin hvis du trenger det, og loven krever at du har permisjon de første seks ukene etter fødselen. Ved farlig arbeid i svangerskapet kan du søke svangerskapspenger hos Nav.

De seks ukene rett etter fødselen inngår i foreldrepengeperioden og betales som foreldrepenger fra Nav, forutsatt at du har opptjent rett til det (se under). Ved farlig arbeid søker du svangerskapspenger hos Nav, med attest fra lege eller jordmor om forventet fødselsdato.

Begge foreldre kan ta foreldrepermisjon som ansatte, også uten å være gift. Gi beskjed til arbeidsgiveren i god tid, gjerne skriftlig – en e-post holder. Ut over foreldrepengeperioden har hver av dere også rett til inntil tolv måneder ulønnet permisjon direkte i forlengelsen. Partneren har i tillegg rett til to ukers omsorgspermisjon rundt fødselen.

• Partneren har krav på to ukers omsorgspermisjon rundt fødselen (§ 12-3).

• Du har krav på minst seks ukers permisjon rett etter fødselen (§ 12-4) – den kommer automatisk.

• Vil dere fordele resten av foreldrepengeukene mellom dere, avtal det i god tid og meld fordelingen til Nav og arbeidsgiver.

Som mal holder dette: «Jeg melder herved inn foreldrepermisjon for meg selv fra dato … til og med dato … Vennligst bekreft at meldingen er mottatt.» Om partneren får betalte fridager utover omsorgspermisjonen rundt fødselen, avhenger av arbeidsavtale eller tariffavtale – spør tidlig.

Kort sagt: Foreldrepengene beregnes ut fra inntekten din og velges som 49 uker med 100 % dekning eller 61 uker og 1 dag med 80 % dekning – søk hos Nav så snart dere har fødselsattesten. Barnetrygden trenger dere ikke søke om, den kommer automatisk.

Foreldrepenger kan dere søke om digitalt hos Nav så snart dere har fødselsattesten. Jo før dere søker, desto raskere kommer utbetalingen – ikke vent for lenge. Nesten alt kan forberedes på forhånd – de viktigste tallene står i boksen under:

• Planlegg månedene, gjerne med kalkulatoren for foreldrepenger på nav.no. Dere velger selv mellom 100 % dekning i 49 uker eller 80 % dekning i 61 uker og 1 dag.

• Kvotene: 15 uker er øremerket mor (mødrekvote) og 15 uker partneren (fedrekvote/medmorkvote) – resten er fellesperiode dere fordeler selv.

• Sjekk beregningsgrunnlaget tidlig. Foreldrepengene beregnes ut fra inntekten din, men bare opp til 6 G (819 294 kr i året 2026) – tjener du mer, får du ikke mer i foreldrepenger for det. Sjekk beregningen din hos Nav i god tid.

• Dokumenter: Samle lønnsslipper; søknaden sendes digitalt hos Nav.

Nøkkeltall per september 2026: Foreldrepengene gis enten som 49 uker med 100 % dekning eller 61 uker og 1 dag med 80 % dekning, beregnet av inntekten din opp til 6 G (819 294 kr i året). Har dere ikke opptjent rett til foreldrepenger, får dere i stedet en engangsstønad på 92 648 kr per barn.

Barnetrygden er 2 012 kr per barn per måned, fra 0 til 18 år, og krever ingen søknad: Får du barnet i Norge, kommer den automatisk, som regel senest to måneder etter fødselen. Bor dere i Finnmark, på Svalbard eller i deler av Nord-Troms, kommer det 512 kr ekstra i måneden.

Lite penger? Denne hjelpen finnes. Svangerskapsrådgivningen gir gratis veiledning og kan henvise videre. Får dere ytelser fra Nav, kan dere spørre om ekstra støtte til førstegangsutstyr – søk hos Nav, og ta vare på kvitteringene.

Og det mange utsetter: Sjekk om innboforsikringen dekker hele familien, tenk gjennom hvordan dere ville vært sikret hvis hovedforsørgeren dør, og skriv i testamentet hvem dere ønsker som verge.

Kort sagt: Jordmor eller lege sender fødselsmelding til Skatteetaten, og babyen får automatisk et fødselsnummer. Dere trenger ikke gå noe sted for å melde selve fødselen – bare navnet må dere melde selv, innen seks måneder.

• Sykehus eller fødselshus: jordmor eller lege sender fødselsmelding til Skatteetaten (Folkeregisteret) – dere trenger ikke gjøre noe selv.

• Hjemmefødsel: jordmoren sender fødselsmeldingen til Skatteetaten på samme måte.

Skatteetaten registrerer barnet automatisk i folkeregisteret og tildeler det et fødselsnummer. I mappen bør dere ha legitimasjon, egne fødselsattester, vigselsattest (hvis gift) eller farskapserklæring, samt helsekortet for gravide og skatte-ID-ene deres.

Navnet: Navnet melder dere selv digitalt til Skatteetaten, innen seks måneder etter fødselen (navneloven § 2). Er dere ikke gift, men har felles foreldreansvar, bestemmer dere etternavnet sammen; har bare mor foreldreansvaret, får barnet hennes etternavn hvis dere ikke melder noe annet.

Babyens folketrygd

• Barnet er automatisk medlem av folketrygden fra fødselen – dere trenger ikke melde det inn eller søke om noe.

• Fødselsnummeret kommer i posten etter noen uker – bruk det når dere kontakter helsestasjonen, Nav eller banken.

• Har dere spørsmål eller mangler noe, kan dere kontakte Skatteetaten (Folkeregisteret) direkte.

Kort sagt hvis dere ikke er gift: Erklær farskapet digitalt hos Nav – gjerne allerede i svangerskapet, fra uke 22. Felles foreldreansvar får dere automatisk, dere trenger ikke søke om det.

Uten vigsel er far ikke automatisk juridisk far før farskapet er erklært, men foreldreansvaret blir likevel felles automatisk, siden 2020.

• Farskapserklæring: Faren erklærer farskapet digitalt på nav.no, fra svangerskapsuke 22 til seks måneder etter fødselen – eller hos jordmor, lege, på sykehuset, hos Nav eller Skatteetaten. Ta med legitimasjon.

• Foreldreansvar: Er farskapet ikke registrert ennå, er det bare mor som har foreldreansvar og kan samtykke til behandling av babyen. Må babyen legges inn på barneavdeling mens mor ligger i narkose etter keisersnitt, kan en far som ikke er registrert ennå ikke ta avgjørelser. Registrer farskapet derfor tidlig.

Vil dere at partneren skal kunne få informasjon om helsen din og ta avgjørelser for deg hvis du selv ikke kan, kan det være lurt å snakke om dette på forhånd med jordmor eller lege – særlig hvis dere ikke er gift.

Er dere to mødre, blir medmor etter rettstilstanden i september 2026 først juridisk forelder gjennom stebarnsadopsjon. Be om veiledning tidlig – for eksempel hos familievernkontoret eller helsestasjonen.

Er babyen allerede her? Det meste lar seg fortsatt ordne, i denne rekkefølgen:

1. 1

   Meld navnet til Skatteetaten, og gi fødselsnummeret til arbeidsgiveren din når det kommer i posten.

2. 2

   Meld inn permisjonen som skal starte direkte etterpå til arbeidsgiveren – ved for tidlig fødsel kan dere avtale kortere frister.

3. 3

   Søk foreldrepenger hos Nav så snart dere har fødselsattesten.

4. 4

   Ring helsestasjonen og si fra hvis dere ikke har jordmor.

Ved for tidlig fødsel kan reglene for permisjon og foreldrepenger gi ekstra tid – ta tidlig kontakt med Nav for å avklare hva som gjelder for dere. Alt annet kan vente.

Nyfødte sover i korte økter døgnet rundt, som regel 14–18 timer per dag; døgnrytme kommer oftest først etter omtrent to måneder. I starten er mating viktigere enn timene: Til fødselsvekten er nådd igjen, vanligvis etter 10 til 14 dager, bør dere vekke en baby som sover lenger enn omtrent fire timer. Disse rådene senker dokumentert risikoen for krybbedød – gjennom hele det første året, ved hver søvn:

• Alltid på ryggen, også ved små lurer – ikke på siden, for derfra ruller babyer lett over på magen.

• Egen seng på foreldrenes soverom: sprinkelseng, bedside crib eller i starten en vugge til produsentens vektgrense. En bedside crib festes tett inntil foreldresenga, og begge madrassene skal være i samme høyde.

• Fast, jevn madrass uten glippe mot ramma. Ved brukt seng: sjekk at sprinklene står 4,5 til 6,5 cm fra hverandre, at ingenting vingler, ingen skruer mangler, ingen maling flasser, og at det ikke finnes utskjæringer der hodet eller armen kan sette seg fast. Madrassen bør kjøpes ny.

• Sovepose i stedet for dyne, i riktig størrelse, ikke en babyen skal «vokse inn i»: hals- og armåpninger skal være så trange at babyen ikke kan skli ned i den.

• Ikke noe annet i senga: ingen pute, ingen dyne, ingen sengekant eller babynest, ingen kosedyr, ingen ammepute, ingen smokkelenke.

• Gjerne litt kjølig: omtrent 16–18 °C. Kjenn mellom skulderbladene: varm og tørr er riktig, svett betyr for varmt; kalde hender og føtter er normalt. Ingen lue inne og ingen varmeflaske i senga.

• Røykfritt, alltid, heller ikke e-sigaretter.

• Beskyttende faktorer: Amming senker risikoen, og det gjør også smokk ved innsovning – ved amming først når ammingen fungerer godt.

Den farligste situasjonen klokka tre om natta: Sov aldri med babyen på sofaen eller i lenestolen – risikoen er mange ganger høyere der enn i seng. Hvis du merker at du holder på å sovne under mating, legg babyen i egen seng først eller vekk partneren din. Hvis du sovner under amming i foreldresenga, sørg på forhånd for at det er trygt der: puter og dyner bort fra babyen, ingen glippe mot veggen. Sov aldri sammen etter alkohol, rusmidler eller søvndyssende medisiner, hvis noen røyker eller du er helt utslitt.

Gi disse rådene videre til alle som passer babyen – besteforeldre lærte ofte at sideleie var riktig. På magen skal babyen bare være våken og under oppsyn, men da gjerne flere korte ganger daglig.

Barn må sikres i bil fra fødselen av, altså også på turen hjem fra sykehuset – også i taxi, som bare må ha med seter for større barn. Kjøp babybilstolen innen omtrent uke 36 og øv i ro og mak:

• Passer den i bilen deres? i-Size-modeller passer på alle i-Size-plasser, ellers hjelper modellista.

• Alltid bakovervendt; på passasjersetet foran må frontairbagen være slått av.

• Øv én gang på monteringen uten tidspress: hoftebeltet over fotenden, skulderbeltet rundt hodeenden av stolen.

• Selene skal sitte stramt, og det skal ikke være tykk jakke eller vinterdress under – om vinteren legges teppet over selen.

• Brukt stol bare hvis historikken er kjent: En stol som har vært i ulykke, skal ikke brukes igjen.

Regelmessige tester av bilstoler kan være til hjelp når dere skal velge.

Barseltiden – helst seks til åtte uker – er til for tilheling og for å bli kjent. Nyfødte drikker som regel åtte til tolv ganger i løpet av 24 timer; det dere organiserer på forhånd, slipper dere å håndtere etterpå:

• Mat og stasjoner: Fyll fryseren med porsjoner du kan spise med én hånd. Lag en ammeplass med vannflaske og snacks, og en stelleplass der alt ligger innen rekkevidde – da kan én hånd alltid være på babyen.

• Gjør hjelp konkret: Skriv opp hva andre kan ta: handle, vaske klær, hente resepter på apoteket, levere større barn i barnehagen.

• Styr besøkene: Den som kommer, vasker hendene, kysser ikke babyen i ansiktet og tar heller med mat enn gaver. Den som er forkjølet, har feber eller herpes på leppene, kommer senere.

• Vaksinebeskyttelse: Helsemyndighetene anbefaler deg vaksine mot kikhoste i svangerskapsuke 24. Nære omsorgspersoner bør vaksinere seg hvis det er lenge siden sist. RSV-forebygging (nirsevimab) er foreløpig ikke en fast del av det norske vaksineprogrammet – spør på sykehuset eller helsestasjonen om det er aktuelt for dere.

• Din egen kontroll: noter etterkontrollen hos jordmor eller lege seks til åtte uker etter fødselen.

Praktisk hjemmehjelp: Kan du ikke ta deg av husholdningen på grunn av graviditet eller fødsel, og ingen andre i husstanden kan gjøre det, spør helsestasjonen eller kommunen hvilke tilbud som finnes der du bor. Slik går dere fram:

1. 1

   Snakk først med helsestasjonen om hva slags hjelp som finnes lokalt.

2. 2

   Spør tidlig, gjerne allerede før fødselen.

3. 3

   Kommunen kan opplyse om avlastningstilbud og frivillige hjelpetjenester.

4. 4

   Hjelper slektninger, som besteforeldre eller søsken, er det uansett verdt å avtale konkret hvem som gjør hva.

Hvis familien bor langt unna eller du er mye alene, kan helsestasjonen, frivillige hjelpetjenester, kontakter fra barselgruppa, familiesentre og babytreff, naboer og leveringstjenester hjelpe. Skal partneren din tilbake i jobb etter to uker, planlegg allerede nå hvem som tar hvilken natt, og hvem som kan nås på dagtid.

Mange kvinner bestemmer seg allerede i svangerskapet for hvordan de vil gi babyen mat, og mange familier ender opp med å gjøre begge deler. Det er ditt valg, og du trenger ikke forsvare det overfor noen. Men les deg gjerne opp på forhånd – de første dagene er det lite hodeplass til det.

En god ammestart i fem steg

1. 1

   Hud mot hud rett etter fødselen og helt til første amming, uten forstyrrelser – be om dette også etter keisersnitt. Babyens ansikt skal være fritt hele tiden.

2. 2

   Legg til barnet etter behov, de første dagene som regel åtte til tolv ganger i løpet av 24 timer, også om natta. Hyppig amming får melkeproduksjonen i gang.

3. 3

   Reager tidlig: Smatting, hånd til munn og søkende hodebevegelser er tegn på sult, gråt er et sent tegn.

4. 4

   God sugetak betyr: vidt åpen munn, haka mot brystet, runde kinn, og du hører svelging. Gjør det vondt lenger enn de første sekundene, løsner du babyen med lillefingeren i munnviken og legger til på nytt.

5. 5

   Lange drikkeøkter om kvelden er normalt og betyr ikke at du har for lite melk.

Babyen får nok hvis den fra dag 4 har gulaktig avføring flere ganger daglig og fra dag 5 minst seks tunge, våte bleier i løpet av 24 timer, og har nådd fødselsvekten igjen etter 10 til 14 dager. Rundt 7 % vekttap de første dagene er vanlig, ved omtrent 10 % bør noen se på det. Det samme gjelder flaskebarn.

Må babyen få tillegg, er ikke ammingen ødelagt: Gi først din egen melk, og fortsett å legge babyen til brystet eller tømme brystet. For hånd gjør du slik: Plasser tommel og pekefinger noen centimeter bak brystvorten, utenfor det mørke området, trykk forsiktig sammen, slipp opp, gjenta rytmisk og fang opp dråpene med en skje.

Planlegg ammeveiledning allerede på forhånd hvis du er operert i brystene, har diabetes, venter flere barn eller hadde for lite melk sist. Ikke kjøp brystpumpe «for sikkerhets skyld» – blir det nødvendig, kan den skrives ut av lege. Hjelp finnes på amme poliklinikker, hos ammeveiledere med IBCLC (spør om pris og eventuell dekning fra forsikringen) og i gratis ammegrupper; et besøk allerede i svangerskapet gjør at du kan se hvordan godt sugetak ser ut i praksis.

Gir du flaske, holder morsmelkerstatning gjennom hele det første året. Mat etter behov, akkurat som ved amming: babyen halvt oppreist i armen, pauser for raping, og ikke press barnet til å tømme flasken. Nærhet oppstår også med flaske – med ro, hudkontakt og blikkontakt. Hvordan du tilbereder den trygt, står i boksen.

Det dere snakker rolig gjennom nå, slipper dere å forhandle om senere mellom bleieskift og gråt. Sett av en kveld uten mobil:

• Hvem tar hvilke punkter på denne sjekklista – og hvem holder handlelista og kjøkkenet i gang mens du gror?

• Hvem tar permisjon når, og hvordan fordeler dere månedene med foreldrepenger?

• Hvor mye besøk kjennes godt for dere – og hvem sier nei når det blir for mye?

• Hva gjør dere hvis en av dere fortsatt gråter hver dag etter to uker eller ikke får sove selv om det er mulig – hvem ringer dere da?

Fordel nettene: For at begge skal få noen sammenhengende timer søvn, avtal et fast bytte midt på natta. Den som har andre halvdel, legger seg tidlig, gjerne på et annet rom, så den første delen ikke høres. Hvis du ammer, tar partneren alt i sin vakt bortsett fra selve ammingen: bleieskift, hente babyen til deg, raping, legge tilbake. De nattlige ammene erstattes i starten helst ikke med flaske, fordi de støtter melkeproduksjonen. Er du alene, sov når babyen sover, og ta imot hver eneste time med hjelp på dagtid.

Avtal et kodeord for «Jeg trenger pause nå», som gjelder uten diskusjon, og bruk overleveringen om morgenen til to ærlige setninger: hvor mye du sov, og hva du trenger i dag. Også fedre kan få en psykisk nedtur etter fødselen.

Hvis du bare skal huske fem ting: Ta kontakt med fastlegen eller jordmortjenesten fra positiv test. Søk om støtte hos svangerskapsrådgivningen mens du fortsatt er gravid, hvis økonomien er stram. Erklær farskapet digitalt hos Nav hvis dere ikke er gift. Søk foreldrepenger hos Nav så snart dere har fødselsattesten. Monter babybilstolen innen omtrent uke 36. Alt annet kan vente.