Sjekklisten fra babybutikken er lang, den i hodet ditt enda lengre. Men et nyfødt barn trenger først og fremst varme, melk, en trygg sovplass og deg. Her finner du babyutstyret som fungerer i hverdagen: med mengder for vinter-, sommer- og mellomsesongbaby, ærlig om alt som senere bare står i kjelleren, og helt nederst hele listen til å hake av. Er babyen din allerede født, viser et eget avsnitt deg hva som kommer nå.
I korte trekk
- Størrelse
- 56, så 62
- Bodyer/størrelse
- 5–7 stk.
- Soveposer
- 2 stk.
- Bleier/dag
- 8–12 stk.
Mindre, men det riktige
Et nyfødt barn trenger lite de første ukene: søvn, mat, en ren bleie, nærhet. Alt du kjøper, bør gjøre ett av disse øyeblikkene enklere eller tryggere. Tre spørsmål hjelper deg før hvert kjøp:
Trenger vi dette de første åtte ukene? Hvis ikke, havner det på listen for senere, som høy stol, leker og klær fra størrelse 68.
Kommer det an på hva babyen vår liker? Bæresele, smokk, vippestol eller ammepute er ren flaks. Da låner du, kjøper brukt eller bestemmer deg etter fødselen.
Handler det om sikkerhet? Da sparer du ikke i feil ende.
Med barn nummer to sjekker du først kjeller og esker; madrass og babybilstol vurderer du som beskrevet lenger ned. Har dere lite plass, husk: Babyen din sover uansett hos dere på soverommet det første året, et barnerom trenger ikke være ferdig. En egen seng ved siden av foreldresengen, en stelleplass på en kommode dere allerede har, og en bæresele sparer mye gulvplass.
Størrelse 50, 56 eller 62?
Kjøp først og fremst størrelse 56 og en ny runde i 62 – størrelse 50 passer mange babyer bare noen dager. Tallet tilsvarer omtrent kroppslengden i centimeter, og størrelsene stiger i seksertrinn. Ifølge WHOs vekstdata kommer et gjennomsnittlig barn til verden med snaut 50 centimeter og er en uke senere allerede godt over en centimeter lengre. For handleturen din betyr det:
Størrelse 50: To, tre plagg holder, eller du tar kombistørrelser som 50/56.
Størrelse 56 og 62: Grunnstammen kjøper du to ganger. For 56 blir ofte trang allerede etter seks til åtte uker, midt i barseltiden, når du ikke har lyst til å handle.
Størrelse 68 hører ennå ikke til babyutstyret, den er en fin gave til senere.
Bedre litt for stort enn for lite: For lange ermer bretter du bare opp. Antyder siste ultralyd en litt liten baby, eller venter dere tvillinger, ta fire, fem plagg i 50; for premature finnes det egne, enda mindre størrelser. Ventes en stor baby, dropper du 50. Er du usikker, kjøper du først bare 56 og skaffer 62 i løpet av de første ukene, om nødvendig på nett. Merkene er for øvrig svært forskjellige i passform: Hold heller sammenlignbare plagg ved siden av hverandre enn å bare se på etiketten.
Hvilken størrelse hvor lenge?
- Str. 50
- første dager
- Str. 56
- til uke 6–8
- Str. 62
- til mnd. 3–4
- Str. 68
- til mnd. 6–8
Hvor mange bodyer og smekkbukser?
Grunnstammen i babyutstyret er lik for alle babyer, uansett hvilken måned de kommer. Mengdene gjelder per størrelse, altså én gang for 56 og én gang for 62, hvis vaskemaskinen går hver andre, tredje dag:
5–7 bodyer, av dem to, tre omslagsbodyer for de første ukene
4–6 smekkbukser eller bukser med myk, bred linning
2–3 overdeler, hvis du velger bukser i stedet for smekkbukser
2–3 pysjamaser, gjerne med glidelås – eller bruk smekkbukse om natten
1–2 jakker i bomull eller ull
2–4 par sokker til smekkbukser uten fot, i soveposen som regel unødvendig
1 tynn lue til utendørs bruk
I tillegg kommer munnfiller, som er smekke, skulderbeskyttelse og underlag i ett. Åtte til ti holder, hvis du vasker hver andre, tredje dag; spytter babyen din mye, ta heller 12 til 15. Da, eller hvis du vasker sjeldnere, er også åtte til ti bodyer per størrelse mer avslappet.
Kjøp for de første ukene – alt annet kan vente til du blir kjent med babyen din.
Snitt, stoffer, vask
Omslagsbody eller vanlig body? I starten er omslagsbodyen behagelig fordi ingenting må over hodet, og det er akkurat det mange nyfødte ikke liker. Senere går bodyer med skulderknapper raskere, fordi halsåpningen strekker seg godt. Smekkbukse eller vanlig bukse? En smekkbukse glir ikke ned, en bukse bytter du bare den ene delen når det kun er vått nedentil.
Bomull er mykt, robust og tåler høy vasketemperatur, ull-silke jevner ut temperaturen, men trenger ullprogram. Snorer og bånd ved halsen har ikke noe å gjøre på babyklær, det sjekker du særlig på plagg du har fått i gave eller kjøpt brukt. Innendørs går babyen din uten lue, for hodet slipper ut overflødig varme. Et unntak gjelder bare hvis sykehuset uttrykkelig gir deg beskjed om det, for eksempel til en for tidlig født baby, og selv da aldri til å sove i.
Før fødselen vasker du plaggene i 50 og 56 én gang. Størrelse 62 blir liggende med lapp i skapet til den trengs, og det som aldri blir brukt, bytter du inn med kvitteringen. Hvor varmt og med hva du vasker, står nedenfor i spørsmålene.
Klovotter og babysko kan du spare deg. Neglene trenger du som regel ikke klippe de første fire til seks ukene. Viser det seg klorespor, kutter du dem med en avrundet babysaks.
For vinterbaby
For en vinterbaby, som kommer mellom november og februar, gjelder løk-prinsippet: flere tynne lag i stedet for ett tykt, slik at du enkelt kan ta av et lag innendørs. I tillegg til grunnstammen kommer:
Langermede bodyer, gjerne noen i ull-silke som innerste lag
2 strømpebukser og 2–3 varme jakker i ull eller fleece
2 par ullsokker og 1 par votter uten tommel
1 varm lue over ørene, i tillegg en tynn hette eller et kort halstørkle i stedet for skjerf
1 vognpose til barnevognen, der trenger babyen din ingen tykk dress
1 tynn dress i ull eller fleece i 62 eller 62/68, hvis du bærer mye
1 teppe til babybilstolen
2 soveposer med 2 til 2,5 TOG for et soverom rundt 18 °C
1 fet krem til kinnene ved frost
I bilen holder du deg unna den tykke, vatterte dressen – en tynn i fleece eller ull kan bli på. Tykt tøy klemmes sammen ved en kollisjon, og da sitter beltet for løst. Bruk derfor tynne lag, spenn fast, stram beltet og gjør klypetesten – lar beltet seg fortsatt klype opp i en fold oppe ved skulderen, er det for løst.
Først etterpå legger du teppet over beltet. Et innpakningsteppe med belteslisser bruker du bare hvis det er tynt og produsenten av bilstolen din tillater det; deretter klyper du en gang til. Er bilen varm, tar du av teppe og lue.
Varmeflaske, kirsebærsteinpute og varmeteppe hører ikke hjemme i barnevognen, og fordi vind og fukt kjøler ned babyer raskt selv over null grader, kjenner du oftere i nakken. Hvordan du kler babyen din for vogn og bæresele, og hvordan du kjenner igjen kuldeskader, står i «Kle på babyen riktig».
Mange tynne lag i stedet for ett tykt – slik holder babyen din seg varm, men ikke for varm.
For sommerbaby
En sommerbaby, som kommer mellom juni og august, trenger først og fremst luftig bomull og skygge:
Kortermede bodyer, i tillegg to, tre langermede til kjølige kvelder
Tynne, lange smekkbukser eller bukser som beskytter armer og bein mot sola utendørs
1–2 solhatter med brem eller nakkebeskyttelse
1–2 tynne soveposer med 0,5 til 1 TOG
1 solskjerm eller solseil til vognen og en solskjerming til sidevinduet i bilen
Ikke nødvendig: dress, strømpebukser, ullue og vognpose
Det første leveåret skal babyen din ikke være i direkte sollys, og mellom 11 og 15 unngår dere den sterke sola helt, selv med skjerm eller kalesje. Solkrem bør den helst ikke få, og babyolje gjør huden enda mer lysfølsom. Over barnevognen henger du ikke et tørkle: I en måling ble det nesten fire grader varmere der innunder enn utenfor etter omtrent 20 minutter. Heller ikke over babybilstolen legger du noe under kjøreturen.
Om natten holder en kortermet body ved varme, i svært varme netter holder også bare bleien – en sovepose da bare med 0,5 TOG, et løst teppe aldri. Soverommet bør ikke bli varmere enn 26 °C. Vann eller te trenger babyen din ikke selv i varmen: Legg den oftere til eller tilby flasken oftere. Og la den aldri være alene i bilen, ikke engang et par minutter.
For vår- og høstbaby
En vår- eller høstbaby, født mellom mars og mai eller i september og oktober, trenger litt av alt, for om morgenen er det friskt og om ettermiddagen varmt:
Halvparten kortermet, halvparten langermet blant bodyene
1 strømpebukse og 2–3 jakker
1 overgangsdress eller jakke og bukse i fleece eller ull
1 tynn og 1 varmere lue
2 soveposer, én rundt 1 TOG og én rundt 2,5 TOG
Hvilken sovepose som passer, avgjør romtermometeret. Er den varme i vasken, tar du den lette med et lag ekstra under, men aldri to soveposer oppå hverandre. En vårbaby får sommeren i størrelse 62, planlegg derfor kortermede bodyer i 62. En oktoberbaby bruker i januar som regel 62, dressen kan derfor godt være 62/68.
Egen seng ved siden av, eller sprinkelseng?
Begge deler er trygt, så lenge det er en egen, flat seng med fast madrass på foreldrenes soverom. Der sover babyen din det første leveåret, på ryggen, i sovepose:
Egen seng ved siden av foreldresengen: Den festes tett inntil foreldresengen uten glipe, begge madrassene ligger i samme høyde, og dyner og puter deres glir ikke over. Til amming trenger du knapt å stå opp. Har dere en høy boxspringseng, sjekk på forhånd om den kan justeres høyt nok. Hvor lenge den passer, står nedenfor i spørsmålene.
Sprinkelseng: En seng med sprinkler i 60 × 120 eller 70 × 140 centimeter holder i årevis. Sprinklene står 4,5 til 6,5 centimeter fra hverandre, slik at verken hode eller armer setter seg fast.
Vugge eller kurv: pent, men bare kort tid å bruke, og ved siden av en egen seng ofte bare en avlastningsplass.
Madrassen er høyst ti centimeter tykk, helst fast, og passer uten glipe i rammen. En brukt madrass fra en fremmed husholdning tar du ikke, for noen studier fant en høyere risiko for krybbedød ved det. Den fra det store søskenet kan bli, hvis den består denne testen:
fast og flat, uten forsenkning – hodet til babyen din synker høyst noen millimeter ned
ingen rifter, ingen vannskade, et godt sittende, vanntett trekk
den passer uten glipe i sengen
I tillegg kommer to stretchlaken og to vanntette underlag. For våte netter dobbeltrer du opp: stretchlaken, underlag, stretchlaken – bare med tilpassede deler som sitter stramt. Da trekker du om natten bare av det øverste laget. Overnatter dere hos familien, trenger babyen din samme trygge plass der, for eksempel en reiseseng med sin egen madrass, uten ekstra puter.
Sovepose i stedet for teppe
I stedet for dyne og pute sover babyen din i sovepose. To holder, slik at én kan være i vasken. Halsåpningen er ikke større enn hodet, armhullene er så trange at babyen din ikke glir inn i dem, og det finnes ingen hette. For lengden gjelder kroppslengde minus hode pluss 10 til 15 centimeter til å sparke med. Oppgir produsenten størrelsen etter vekt eller lengde, gjelder dennes tabell.
Hvor varm en sovepose er, forteller TOG-verdien. Som grov rettesnor, mer utførlig i «Riktig temperatur på barnerommet»:
under 16 °C: 3 til 3,5 TOG eller litt oppvarming, aldri et teppe
16–20 °C: 2 til 2,5 TOG, under en langermet body, ved behov en tynn pysjamas
20–24 °C: rundt 1 TOG, under en kort- eller langermet body
fra 24 °C: 0,5 TOG eller bare en kortermet body
Om den passer, kjenner du i nakken eller mellom skulderbladene: Varmt og tørt er riktig. Fuktig eller varmt betyr et lag mindre eller en lettere sovepose, kjølig betyr et lag mer. Kalde hender er normalt. Et romtermometer, ideelt rundt 18 °C, og et dimbart nattlys hjelper deg om natten.
Reder, puter, dyner, skinnfeller, babyreir og kosedyr har ikke noe å gjøre i babysengen, det samme gjelder slangeputer eller stoffkanter på sengen ved siden av, kile- og leiringsputer, en ammepute som reir eller en munnfille under hodet. En himling kan høyst nå til sprinklene. Myke ting kan føre til overoppheting eller en farlig pustestopp.
En svøpepose trenger du ikke, for helsemyndighetene fraråder å svøpe babyer stramt inn for å sove. Svøper du likevel, gjør det bare i ryggleie, med løst vinklede bein og plass til to-tre fingre ved brystet, ikke for varmt og ingenting tungt. Slutt med en gang babyen din prøver å snu seg – det begynner som regel ved tre til fire måneder, noen begynner allerede ved to.
En trygg sovplass er enkel: flat, fast, uten glipe – og nær deg.
Stell og bleieskift
Bleier trenger du mange av i starten: som regel åtte til tolv om dagen, rundt 70 i uken. Ikke hamstre likevel berg av dem, for hvor fort babyen din vokser ut av nyfødtstørrelsen, vet du først etter fødselen. Et lager for én, to uker holder, altså omtrent 70 til 140 bleier i størrelse 1. Ved svært små babyer hjelper vektangivelsen på pakken. Med tøybleier regner du med omtrent 20 bleier med innlegg.
Tryggest steller du på et underlag på gulvet. Skånsommere for ryggen er et stellebord eller en oppsats på en kommode dere allerede har. Slik blir det trygt:
85 til 92 centimeter høyt, avhengig av din egen høyde, helst i et hjørne av rommet
kanter som fortsatt er minst 20 centimeter høye over stelleputen
oppsatsen er festet fast til kommoden etter anvisningen, kommoden er sikret mot å velte med veggfeste
alt innen rekkevidde, én hånd er alltid på babyen din
ringer det, tar du babyen med deg eller legger den på gulvet – tilsynet overlater du ikke til eldre søsken
Fall fra stellebordet er blant de vanligste årsakene til hodeskader hos spedbarn. Hva du gjør etterpå, står helt nederst i boksen «Vær oppmerksom på». På stelleplassen hører:
1 stellepute med 2–3 trekk
6–10 vaskekluter og håndvarmt vann, gjerne fra en termos – prøv først noen dråper på håndleddet
Våtservietter uten parfyme til bruk ute
1 stellekrem med sinkoksid
1 neglesaks med avrundede spisser og 1 bøtte med lokk
Navlestumpen holder du først og fremst ren og tørr: Én gang om dagen, og hver gang urin eller avføring har kommet på den, dupper du den med kokt, håndvarmt vann og tørker etterpå. Bleien bretter du ned under den. Som regel faller den av i løpet av to uker. Rødner huden rundt, væsker, hovner eller lukter den, få den sett på av helsesykepleier eller fastlege samme dag. Babypudder, bomullspinner og stellesett trenger du ikke, en varmelampe bare i et kjølig rom – da fast montert og med den avstanden produsenten oppgir.
Bading uten mye utstyr
Til bading trenger du mindre enn babyavdelingen får deg til å tro. Et babybadekar er praktisk, men ikke et must: Du kan også bade i det store badekaret med noen centimeter vann mens du knéler foran, eller i en badebøtte på gulvet. Det du virkelig trenger, er et badetermometer for 36 til 37 °C, i tillegg prøven med underarm eller albue, to håndklær og to, tre vaskekluter.
Varm opp badet til minst 23 °C. En varmevifte tar du ut av rommet før vannet fylles på. Så lenge babyen din er i karet, fylles det ikke på varmt vann, og du lar den ikke være alene et øyeblikk, for allerede noen centimeter vann er nok til å drukne i. Baderelaterte tilsetninger trenger du ikke den første måneden. Fremgangsmåten steg for steg viser «Det første badet hjemme».
Amming og flaske
Vil du amme, trenger du nesten ikke noe ekstra. En ammepute er behagelig og holder trykk unna arret etter et keisersnitt, men en fast pute gjør også nytten. I babysengen hører den aldri hjemme, heller ikke som reir.
En brystpumpe kjøper du ikke i forkant, uten grunn. Blir den nødvendig – for eksempel fordi babyen din kommer for tidlig eller suger svakt, ved brystbetennelse eller for lite melk – spør du gjerne helsestasjonen eller fastlegen til råds om hvilken som passer. Pumpesettet kjøper du selv.
Fôrer du med flaske, eller fôrer du til, trenger du:
4–6 flasker med smokker for nyfødte, til tilskudd holder to, tre
1 flaskebørste
1–2 pakker morsmelkerstatning, denne typen passer hele det første året
1 vannkoker og en termos
Flasker, smokker og målebeger skyller du etter hvert måltid i varmt vann med oppvaskmiddel og børste, eller i oppvaskmaskin. For sikkerhets skyld kan du i tillegg koke dem i minst to minutter i boblende vann de første levemånedene, slik helsemyndighetene anbefaler. Til det holder en kjele. Sterilisator, dampapparat, flaskevarmer og automatisk tilberedningsapparat er ikke et must.
For natten fyller du pulveret porsjonsvis i tørre flasker og holder kokt vann klart i termosen. Blandingen skjer først like før fôringen. Ferdigblandet melk holder du aldri varm, tilbereder den ikke på forhånd og varmer den aldri i mikrobølgeovn, fordi den da blir ujevnt varm. Flasker og pulver «i tilfelle» trenger du ikke: Apotek og dagligvarebutikk har begge deler.
Ved smokken er det babyen din som bestemmer med: Kjøp to, tre i nyfødtstørrelse. Ammer du, venter du med det til ammingen har satt seg, som regel etter tre til fire uker: Babyen din har tatt igjen fødselsvekten og har minst seks tunge, våte bleier om dagen, og det gjør ikke lenger vondt å legge den til. En smokkesnor, også med navn på, er bare greit på dagtid, så kort som mulig.
Ved fôring teller nærhet mer enn noe utstyr.
Og hva trenger du selv?
Din egen grunnutrustning er raskt pakket, og den teller like mye. Til barseltiden hjemme trenger du:
Barselbind – tamponger og mensekopper er tabu så lenge barselblødningen varer, som regel fire til seks uker
Ammeinnlegg og to, tre myke amme-BH-er eller bustiere; faste kjøper du når størrelsen har satt seg etter melkeinnskytningen
etter et keisersnitt truser med høyt liv
Vann, snacks og et lite lys på plassen der du fôrer om natten
Faller øynene dine igjen der, legg babyen din på ryggen i sin egen seng, for å sovne med den på sofa eller i stol er spesielt farlig. Mer om det i «Sovnet under ammingen?».
Bor familien din langt unna, bestiller du det meste på nett. Helsestasjonen kan hjelpe deg videre hvis du trenger støtte det første året etter fødselen, og noen kommuner har egne tilbud til familier som trenger en ekstra hånd. Hvordan du får hjelp, og hva som funker når du er alene, står i «Sjekkliste før fødselen: hva innen når».
Babybilstolen til bilen
Kjører dere hjem med bil eller drosje, trenger du babybilstolen allerede til den første turen: Barn under 135 centimeter skal sitte i en egnet bilstol, og mellom 135 og 150 centimeter hvis det finnes et sete i bilen, og en drosje er ikke pålagt å ha en stol til nyfødte om bord. Uten bil går det med barnevogn med bag, eller med en bæresele som egner seg fra fødselen. Det som teller:
Norm: Nytt finnes det bare bilstoler etter R129, også kalt i-Size.
Retning: mot kjøreretningen, i passasjersetet foran bare med kollisjonsputen slått av.
Passform: Prøv stolen i din egen bil. En Isofix-base reduserer monteringsfeil, kjøp helst begge deler sammen.
Innlegg: Det medfølgende nyfødtinnlegget bruker du så lenge anvisningen sier det. Hodestøtter, beltepolstre eller innlegg fra tilbehørsbutikken er ikke krasjtestet med din stol.
For liten er stolen først når hodet når den øvre kanten. Støter føttene mot ryggstøtten, er ikke det noen grunn til å bytte.
Om vinteren oppbevarer du den innendørs, da er den ikke iskald når dere setter dere inn.
Stolen er et bilsete, ikke en sovplass: Ta babyen din ut så snart dere er fremme, og på lange strekninger i pauser. På vognunderstellet bruker du den bare til korte turer. Hvor lenge den kan bli i sammenhengende tid, står nedenfor i spørsmålene. Monteringen forklarer «Pakke sykehusbagen: Hva som virkelig må med» i avsnittet «Hjem fra sykehuset med baby».
Barnevogn eller bæresele?
Barnevogn og bæresele utfyller hverandre ofte: vognen til lange turer og innkjøp, bæreselen til trapper, buss og bane og urolige kvelder. Er pengene knappe, kjøp en brukt vogn og lån bæreselen.
I barnevognen teller det at babyen din ligger flatt: i bagen på en kombivogn eller i en sportsvogn som er godkjent fra fødselen og kan stilles helt flatt. Sitte kan den først når den klarer det helt selv. Ved prøveturen sjekker du om bagen er lang nok, bremsen griper på to hjul, og vognen sammenslått passer i bagasjerommet deres.
I hverdagen henger du ingen kjede tvers over vognen, innkjøp havner i kurven i stedet for i nettet på håndtaket, slik at ingenting velter, og på solskinnsdager parkerer du i skyggen.
En bæresele eller et bæresjal gir deg frie hender og babyen din nærhet. Ikke enhver bæresele merket «fra fødselen» passer virkelig en nyfødt, sjekk derfor selv:
Knærne er vinklet omtrent i navlehøyde og høyere enn baken, beina er spredt.
Bæreselen sitter tett, rygg og hode er støttet.
Du ser ansiktet, haken hviler ikke mot brystet, og hodet er så høyt at du kan kysse det.
I bæreselen ammer eller mater du ikke. Om babyen din liker å bli båret, merker du først etter fødselen. Lån deg derfor en bæresele i starten, for eksempel gjennom en bærekonsulent. Om det blir sjal eller sele, står nedenfor i spørsmålene. En egen stelleveske trenger du ikke: Enhver større veske gjør nytten, med en vanntett pose, bleier, våtservietter, stellepute, munnfille og skifteklær.
Helse og hjemmeapotek
Et digitalt febertermometer med myk spiss hører til grunnutstyret. Hos babyer måler du mest nøyaktig i endetarmen, øretermometer egner seg tidligst fra et halvt år, og pannetermometer måler mindre nøyaktig. Slik måler du:
Gi litt krem eller vaselin på spissen.
Legg babyen din på ryggen, på siden eller på magen på fanget ditt og hold den forsiktig fast.
Skyv termometeret forsiktig omtrent én, høyst to centimeter inn.
Etter ett til halvannet minutt eller ved pipetonen trekker du det langsomt ut igjen.
Fra hvilken temperatur du må handle, står i boksen «Vær oppmerksom på». I hjemmeapoteket hører:
Plaster, sterile sårbandasjer, en gasbind, saks, pinsett og engangshansker
Saltvannsløsning til nesen, avsvellende dråper bare i spedbarnsdosering og etter avtale
et middel mot feber og smerter for spedbarn: Spør på neste kontroll på helsestasjonen – 4-ukerskontrollen eller 6-ukerskontrollen, eller 3-månederskontrollen – hvilket og i hvilken dose, og noter det sammen med aktuell vekt
et ark med 113, legevakten på 116 117, Giftinformasjonen, fastlegen deres og adressen til nærmeste barneavdeling med akuttmottak
Har babyen din feber de tre første levemånedene, lar du den først bli undersøkt av lege – et febermiddel erstatter ikke det. Medisiner for voksne er tabu, det samme gjelder acetylsalisylsyre og, det første leveåret, honning eller honningholdige hostemidler. Oppbevar alt innelåst. En nesesuger kjøper du ved den første forkjølelsen.
Fra omtrent én ukes alder får babyen din, hvis den blir ammet, daglig 10 mikrogram (µg) D-vitamindråper. Får den 6 til 7,5 desiliter morsmelkerstatning om dagen, skal den ikke ha dette tilskuddet, siden morsmelkerstatningen allerede er beriket med D-vitamin. Tran anbefales ikke det første leveåret. Fluor gis ikke som tilskudd sammen med D-vitamin, men som fluortannkrem morgen og kveld, i en liten mengde, så snart den første tannen kommer. Hvilken D-vitamindråpe som passer, avtaler du på helsestasjonen.
En godt organisert eske tar fra deg letingen om natten – og litt av bekymringen.
Fra hvilken uke i svangerskapet bør du kjøpe?
Store ting som seng og barnevogn bestiller du fra omtrent uke 20 av svangerskapet, fordi leveringstider kan komme i veien. Klær, bleier og småting følger etter. Omtrent seks uker før termin er det viktigste på plass: sovplass, to soveposer, babybilstol og febertermometer – babyer kommer ikke alltid presis på dagen. Senest fire uker før termin monterer du stolen én gang som prøve. Vil du av overtro ikke ha barnevognen i huset før fødselen, bestill den på forhånd og få den levert etterpå.
Når kjøpe?
- Seng, vogn
- fra uke 20
- Alt det viktigste
- 6 uker før
- Montere stolen
- 4 uker før
Brukt eller nytt?
Nesten alt kan være brukt, bare madrass og babybilstol kjøper du nytt eller med kjent historie. Babyting er ofte knapt brukt, brukt sparer du derfor mye penger. Slik sjekker du:
Klær: ingen snorer ved halsen, faste trykknapper
Barnevogn: bremsen og understellet fungerer, og modellen er ikke tilbakekalt – søk på nett etter modellnavnet og ordet «tilbakekalling»
Seng og seng ved siden av: skruer og anvisning følger med, sprinklene står 4,5 til 6,5 centimeter fra hverandre, ingenting flisete
Bæresele: sømmer og spenner er intakte, modellen egner seg for nyfødte
Sovepose: halsåpningen ikke større enn hodet, glidelåsen fungerer
Babybilstol: ingen ulykke, aldri falt ned, ingen sprekker, seler intakte, anvisning og nyfødtinnlegg følger med, ikke eldre enn produsenten tillater, og godkjent etter R129, R44/03 eller R44/04 – stoler etter R44/01 og R44/02 er ikke lenger lovlige
Nytt kjøper du dessuten smokker, tåtesmokker, det vanntette underlaget og pumpesettet. Du finner ting på barnebasarer, i bruktbutikker, på nettannonser og i vennekretsen. Kjøpt helt nytt kan en komplett grunnutrustning fort koste en god del, brukt sparer du ofte en stor del av summen. Hvilke ordninger som finnes ved trang økonomi, står nedenfor i spørsmålene.
Er babyen allerede født? Dette kommer nå
Er babyen din allerede noen uker gammel, lurer du heller på: Hva blir for lite akkurat nå?
Klær, når trykknappene i skrittet bare går igjen ved å dra, linninger etterlater røde striper, eller føttene støter mot. Den siste lengden er notert på helsestasjonen fra siste kontroll, og etter 62 kommer som regel størrelse 68 ved tre, fire måneder.
Bleier, når de etterlater røde merker, klistrelappene knapt når til midten, eller det lekker bak. Vekten på pakken gir en pekepinn.
Soveposen, når babyen din ikke lenger kan bevege beina strukket ut. Den neste kjøper du i TOG-verdien for kommende årstid.
Babybilstolen først når hodet når den øvre kanten.
Sengen ved siden av og bagen på vognen, når grensen fra anvisningen er nådd, eller babyen din prøver å trekke seg opp eller sette seg. Da flytter den inn i sprinkelsengen, og i barnevognen bruker du setet bare helt flatt, til den kan sitte av seg selv.
Ønskelisten
Spør venner og familie hva dere ønsker dere? Da hjelper en ønske- eller fødselsliste dere deler, slik at ingenting kommer dobbelt. Godt å få er klær fra størrelse 68, en sovepose i neste størrelse, et gavekort til en bærekonsulent, et bidrag til barnevogn eller ny babybilstol, bleier i størrelse 2 eller 3, muslinkluter og stretchlaken. Og til dere selv: et ferdiglaget måltid, et fullt kjøleskap, noen som tar klesvasken.
Be helst om at dere ikke får: reder, puter, dyner og skinnfeller til babysengen, babyreir, slangeputer, lange sengehimlinger, svøpeposer, soveposer med vekter, vippevugger og hengekøyer til å sove i, kjeder til barnevognen, rav- og tannkjeder, klær med snorer ved halsen og brukte babybilstoler med ukjent historie. Heller ikke pusteovervåkings- eller sensormatter beskytter påviselig mot krybbedød.
Sjekklisten til å hake av
Til å lagre eller skrive ut: Fet skrift markerer det minimalistiske babyutstyret, resten er komfort.
Klær, i både størrelse 56 og 62
5–7 bodyer, av dem 2–3 omslagsbodyer
4–6 smekkbukser eller bukser, til bukser 2–3 overdeler
2–3 pysjamaser, 1–2 jakker, 2–4 par sokker
1 tynn lue til utendørs
i tillegg 2–3 plagg i størrelse 50 og 8–10 munnfiller
Ekstra om vinteren: strømpebukser, varme jakker, ullsokker, varm lue, votter, vognpose, teppe til bilen, fet krem
Ekstra om sommeren: solhatt, tynne, lange klær, solskjerm eller -seil, solskjerming til bilvinduet
Søvn
Egen seng ved siden av eller sprinkelseng med ny, fast madrass
2 stretchlaken og 2 vanntette underlag
2 soveposer tilpasset årstiden
Romtermometer, dimbart nattlys, røykvarsler på soverommet
Stell og bading
Stellepute med 2–3 trekk, 6–10 vaskekluter, termos
Bleier størrelse 1 til én, to uker, stellekrem
Våtservietter uten parfyme, neglesaks, bøtte med lokk
Badetermometer, 2 håndklær
Fôring
Amming: ammeinnlegg, 2–3 myke amme-BH-er, en fast pute
Flaske: 4–6 flasker med smokker, flaskebørste, 1–2 pakker morsmelkerstatning, vannkoker
Ute og på tur
Babybilstol, hvis dere kjører bil eller drosje
Barnevogn med bag eller bæresele
en veske med vanntett pose
Helse og til deg selv
Digitalt febertermometer, lite hjemmeapotek, ark med nødnumrene
Barselbind, etter keisersnitt truser med høyt liv
Kan vente: babycall, ammepute, brystpumpe, nesesuger, babybørste (først ved hodeskorpe), klær fra 68, leker og krabbeteppe – til magetid holder et stort badehåndkle på gulvet.
Trenger du ikke: vugge i tillegg til sengen ved siden av, babybadekar med stativ, bleiebøtte med kassetter, flaskevarmer, sterilisator, stellesett, hettehåndklær i femmerpakning, klovotter, babysko og en egen stelleveske.
Og skulle noe likevel mangle: Det meste får du innen en dag. En grunnutrustning trenger ikke være perfekt, den skal bare holde de første ukene ut – resten lærer dere sammen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange bodyer og smekkbukser trenger et nyfødt barn?
Per størrelse, altså én gang i 56 og én gang til i 62, fem til sju bodyer og fire til seks smekkbukser eller bukser, hvis du vasker hver andre, tredje dag. Spytter babyen din mye, lekker bleien ofte, eller vasker du sjeldnere, er åtte til ti bodyer per størrelse mer avslappet. Av størrelse 50 holder to, tre plagg, fordi mange babyer allerede er lengre ved fødselen.
Vaske babyklær på forhånd – hvor varmt og med hva?
Å vaske en gang lønner seg: Ifølge helsemyndighetene havner det da mindre stoffer fra produksjonen på huden ved første bruk. Best noen uker før termin, i starten bare størrelsene 50 og 56. Bruk et vaskemiddel uten parfyme og dropp tøymykneren, for duftstoffer i vaskemiddel og tøymykner kan utløse allergier. Hygienetilsetning trenger du ikke. Vaskekluter, munnfiller, håndklær og sengetøy vasker du på minst 60 °C, slik helsemyndighetene råder for håndklær og sengetøy. Til klær holder lavere temperaturer, ull og ull-silke går i ullprogrammet. Brukte klær vasker du også én gang før babyen din har dem på seg.
Fra når er sengen ved siden av for liten?
Det fastsetter produsenten: I anvisningen står det opp til hvilken vekt eller alder babyen din kan sove i den. Har du den ikke lenger, spør produsenten. Uavhengig av det flytter du over så snart babyen din prøver å trekke seg opp, sette seg på kne eller sette seg, for da blir den lave kanten en fare. I sprinkelsengen setter du sprinkelbunnen helt ned. I den stillingen bør det være minst 60 centimeter opp til overkanten av gitteret – det sjekker du allerede ved kjøpet.
Hvor lenge kan babyen min være sammenhengende i babybilstolen?
Det finnes ingen fastsatt maksgrense, regelen er: så kort som mulig. Ta babyen din ut så snart dere er fremme, selv om den akkurat sover, og legg den flatt på ryggen. På lange strekninger tar du jevnlige pauser der du tar den ut. Svært små babyer og premature bør kjøre bare korte etapper. Hvis mulig sitter en voksen bak ved siden av babyen din, ellers hjelper et speil. Synker den sammen forover, stopp med en gang og ta den ut.
Fra når kan jeg gå ut med det nyfødte barnet mitt?
Det finnes ingen fast regel. Barneleger anser turer med en godt beskyttet nyfødt som mulig allerede fra omtrent to uker, også i den kalde årstiden. Start med korte runder og kjenn innimellom i nakken: Varmt og tørt er riktig. Om vinteren kler du babyen din i tynne lag, lue og vognpose og smører kinnene med en fet krem; ved vind og fukt holder dere dere ute kortere. En offisiell minusgrad-grense finnes ikke. Om sommeren holder babyen din seg i skyggen, og mellom 11 og 15 unngår dere den sterke sola. Fulle busser og kjøpesentre unngår du helst i forkjølelsessesonger, for snue får en baby av andre mennesker, ikke av frisk luft.
Bæresjal eller bæresele – hva er best for nyfødte?
Begge deler kan passe. Et bæresjal lar seg tilpasse mest nøyaktig til babyen din og til deg, elastiske sjal er laget for de første månedene. Å binde det krever likevel litt øvelse. En bæresele med spenner er raskere på, men ikke alle passer en nyfødt, selv om det står «fra fødselen» på. Avgjørende er holdningen: Knærne er vinklet omtrent i navlehøyde og høyere enn baken, rygg og hode er støttet, ansiktet er fritt. Ta et sjal hvis du liker å lære å binde, og en sele bare hvis den kan tilpasses babyens størrelse. Best prøver du begge deler, for eksempel hos en bærekonsulent, som ofte også låner ut bæreseler.
Trenger man en babycall?
I starten stort sett ikke. Det første leveåret sover babyen din om natten i egen seng på soverommet deres, der hører du den uansett. Praktisk blir en babycall når babyen din sover i et annet rom på dagtid eller om kvelden. Strålevernmyndighetene råder til apparater med lavest mulig feltstyrke, som du plasserer så langt fra sengen som mulig, det samme gjelder strømadapteren. Med batteri eller oppladbar strømkilde bortfaller feltene fra adapteren. Ledninger hører utenfor babyens rekkevidde. Apparater som sender direkte mellom sender og mottaker, trenger ikke wifi. Video-babycall og sensormatter er komfort: At de beskytter mot krybbedød, er ikke dokumentert.
Hva koster babyutstyret, og hvem hjelper ved trang økonomi?
Kjøper du alt nytt, blir det fort en del penger, avhengig av hvor høye krav du stiller. De største postene er barnevogn, babybilstol og møbler, brukt og lånt sparer ofte en stor del. Strekker ikke pengene til, kan du ta kontakt med NAV eller sosialtjenesten i kommunen din for å høre om økonomisk stønad – det gjelder også hvis du er lærling eller student og inntekten ikke rekker. Helsestasjonen kan også vise deg videre til andre tilbud i kommunen. Søk om støtte før du kjøper.
Vær oppmerksom på
Ring 113 med en gang hvis babyen din
har pustepauser på mer enn 20 sekunder eller blir blå, grå eller slapp under det,
har blå eller grå lepper eller puster tungt, for eksempel med inndragninger mellom ribbena eller stønning,
knapt lar seg vekke, er slapp eller har et krampeanfall,
har flekker på huden som ikke blekner under et fast trykket glass,
kjennes kald på kroppen og ser blek eller flekkete ut – kalde hender og føtter alene er normalt,
var bevisstløs etter et fall, har krampe, kaster opp gjentatte ganger, oppfører seg annerledes enn vanlig, eller har en kul, hevelse eller et større sår på hodet.
Synker babyen din sammen forover i babybilstolen, stopp med en gang og ta den ut.
Søk legehjelp med en gang – utenom åpningstidene direkte på akuttmottaket til en barneavdeling – hvis babyen din
de tre første levemånedene har 38,0 °C eller mer, eller måler under 36,5 °C, målt i endetarmen – også om natten, etter en vaksine og selv om den ellers virker opplagt; er den for kald, varm den hud mot hud til da,
er mellom tre og seks måneder gammel og du måler 39,0 °C eller mer (dette anbefaler det britiske helsevesenet NHS),
har falt fra stellebordet, ut av sengen eller fra sofaen – under ett år alltid, selv om den virker normal etterpå,
ikke har hatt en våt bleie på mer enn åtte timer, eller har en innsunken fontanelle,
blir gul allerede første levedøgn, gulfargen øker, eller den er gul og samtidig svært søvnig eller drikker dårlig,
kjennes varm selv etter avkledning og i et kjøligere rom, virker slapp eller drikker dårlig.
Få den sett på i dag hos fastlegen eller via legevakten på 116 117 hvis babyen din
hadde en pustepause på mer enn 10 sekunder, selv om alt virker normalt etterpå,
har tydelig færre våte bleier enn vanlig, fra femte levedøgn færre enn seks tunge, våte bleier på 24 timer, eller munn og lepper virker tørre (til sammenligning: Hell tre spiseskjeer vann, ca. 45 ml, i en tørr bleie – så tung kjennes en våt en),
har svært lys, hvitaktig eller grå avføring,
er eldre enn tre måneder og feberen varer lenger enn en dag,
har en navle som er rød, væskende, hoven eller lukter,
har hudpartier etter en frostdag som forblir følelsesløse eller danner blemmer.
Det gjelder også hvis du rett og slett er bekymret.
Moonsleep gir veiledning, ikke medisinske råd. Den er basert på kliniske retningslinjer og kilder fra eksperter, kontrollert opp mot Moonsleeps referencedatabase.






