Baby hoster om natten: Dette hjelper

Hoste er ikke en sykdom, men en beskyttelsesrefleks: For hvert host støter kroppen slim og smittestoffer ut av luftveiene. Målet er altså ikke å stoppe hosten, men å gjøre det lettere for babyen å hoste opp. At babyen hoster mer om natten enn på dagtid, har to grunner:

• Når barnet ligger, renner slim bakover i halsen. Ved snue renner sekretet om kvelden og natten bakover helt ned mot strupehodet og utløser hoste der.

• Små babyer puster de første månedene hovedsakelig gjennom nesen. Er nesen tett, drikker og sover de dårligere; puster de gjennom munnen, tørker halsen ut og blir enda mer irritert.

Hoster barnet bare om natten og nesten ikke på dagtid? Sammen med snue er det typisk. Men hvis barnet hoster om natten igjen og igjen over flere uker uten å være forkjølet, kan refluks være årsaken, også uten synlig gulping, og hos litt større barn også allergi eller følsomme bronkier. Da bør det vurderes på legekontoret ganske snart.

Det viktigste spørsmålet om natten er derfor ikke «Hvor ofte hoster det?», men «Hvordan puster det mellom hostekulene?». Rolig betyr her ikke lydløst – med snue snorkler det gjerne, og små babyer puster aldri helt jevnt. Rolig betyr: Det trenger ikke å anstrenge seg. Tre tegn tyder på det motsatte, og da ringer du 113 med en gang: Huden trekker seg inn mellom eller under ribbeina når barnet puster inn, lepper eller tunge blir blålige eller grå, eller barnet har pustepauser på omtrent 20 sekunder eller mer.

I halvlys og med lukket sovepose ser du ikke de viktigste tegnene på pustevansker hos babyer. Bruk ett minutt:

1. 1

   Skru på ordentlig lys. Et nattlys er ikke nok til å se hudfarge og inndragninger.

2. 2

   Åpne soveposen og trekk bodyen opp, så bryst og mage er frie. Babyen kan bli liggende.

3. 3

   Se på bryst, mage og hals i ett helt minutt. Trekker huden seg inn mellom ribbeina, under ribbeinsbuen eller i gropen over brystbeinet når barnet puster inn? Blir neseborene store ved hvert innpust? Nikker hodet i takt med pusten? Hvert av disse tegnene betyr at babyen må jobbe for å puste.

4. 4

   Tell pustene i ett helt minutt mens barnet er rolig eller sover – gråt og feber gjør pusten raskere. Er du usikker, teller du ett minutt til. Pusten er for rask opp til omtrent 8 uker (under 2 måneder) fra 60 pust per minutt, fra omtrent 8 uker til 12 måneder fra 50, og fra 1 til 5 år fra 40. Ligger tallet over dette, bør det vurderes av lege raskt, om natten via 116 117. Ved mer enn 70 pust i minuttet i hvile ringer du 113 med en gang – det samme gjelder ved inndragninger eller stønn. Du får et nyttig sammenligningsgrunnlag hvis du én gang teller i ett minutt mens babyen sover og er frisk.

5. 5

   Sjekk fargen midt på kroppen: lepper, tunge og munnslimhinne. Kalde, blåmarmorerte hender og føtter er ofte ufarlig hos små babyer. Ved mørk hud ser du blålig eller grålig farge best på tungen, tannkjøttet og innsiden av leppene.

6. 6

   Lytt nøye. Snøfting, snorking og ralling kommer som regel fra nese og svelg og blir svakere når babyen har hostet opp eller fått fri nese. En pipelyd ved utpust eller en ru trekkelyd ved innpust som fortsetter også i hvile, kommer dypere fra luftveiene eller strupehodet.

Grynting eller stønn? Mange friske babyer grynter og klynker litt i søvne eller under fordøyelsen, av og til her og der. Et faresignal er stønn på slutten av hvert utpust, jevnt og regelmessig, sammen med rask pust eller inndragninger.

Pustepauser: hva som er normalt, og hva som ikke er det. Små babyer puster ofte periodisk i søvne: noen raske pust, så en pause på 5 til 10 sekunder, så fortsetter det. Det er normalt og forsvinner som regel innen 6-månedersalderen. En nødsituasjon er en pause på omtrent 20 sekunder eller mer – eller en kortere pause der babyen blir blå, blek eller grå, eller virker slapp. Snakk da høyt til barnet, ta på det og løft det opp. Hvis det ikke straks begynner å puste normalt igjen, ringer du 113 og setter telefonen på høyttaler: Da får du beskjed om hva du skal gjøre til hjelpen kommer.

Lar babyen seg vekke? Dette trenger du bare å sjekke hvis barnet ser dårlig ut. Snakk til det, stryk under foten, løft det opp. Hvis det åpner øynene, ser på deg, protesterer eller søker etter brystet, er det lett å vekke. «Vanskelig å vekke» betyr: Det reagerer nesten ikke, forblir slapt eller døser straks bort igjen. Da ringer du 113.

De fleste babyer med hoste trenger ikke akuttmottak, men tålmodighet, nærhet og fri nese. Disse tre nivåene hjelper deg å vurdere situasjonen. Straks betyr: ring 113 nå. Raskt betyr: i løpet av de neste timene, også om natten. Ganske snart betyr: samme dag eller neste dag legekontoret er åpent.

Nivå 1 – ring 113 med en gang hvis barnet ditt …

• tydelig kjemper for å få luft: inndragninger ved ribbein eller brystbein, utspilte nesebor, hodet nikker i takt med pusten, stønner ved hvert utpust,

• puster mer enn 70 ganger i minuttet i hvile,

• har pustepauser på omtrent 20 sekunder eller mer, eller blir blått, blekt eller slapt samtidig,

• får blålige eller grå lepper eller tunge,

• er slapt og vanskelig å vekke,

• allerede i hvile lager en ru trekkelyd ved hvert innpust, eller sikler mye og ikke lenger klarer å svelge,

• har et krampeanfall, skriker skingrende eller uvanlig svakt, eller får flekker ved feber som ikke blekner når du presser et glass mot dem,

• har satt noe i halsen og ikke får luft (se rådene i boksen nedenfor).

Nivå 2 – bør vurderes av lege raskt, på dagtid på legekontoret, om natten via 116 117, hvis …

• babyen din er yngre enn 3 måneder og har 38,0 °C eller mer, eller under 36,5 °C, målt i rumpa – da skal du ikke først ringe 116 117, men dra direkte til et sykehus med akuttmottak for barn med en gang,

• det kaster opp grønt – også da direkte til sykehus,

• det er 3 til 6 måneder gammelt og har 39 °C eller mer, målt i rumpa,

• det puster raskere enn veiledende grenser, eller piper når det puster ut,

• det over flere måltider bare drikker halvparten til tre fjerdedeler av vanlig mengde, en bleie holder seg tørr i 8 timer eller mer, eller det viser andre tegn på væskemangel,

• det hoster i anfall og brekker seg, kaster opp eller blir rødt til blålig i ansiktet etterpå, eller hvis noen i nærheten har hostet i mer enn to uker,

• det plutselig får bjeffende hoste – hver gang,

• det brått begynte å hoste kraftig og kan ha pustet inn noe, også hvis hosten er over,

• du er bekymret. Magefølelsen din er en god nok grunn til å ringe.

Nivå 3 – kontakt legekontoret ganske snart hvis …

• babyen din er yngre enn 3 måneder og hoster, også uten feber – da samme dag,

• feberen varer lenger enn tre dager,

• hosten eller snuen ikke blir bedre etter en uke, eller blir verre,

• hosten varer lenger enn to uker uten hostefrie dager, eller lenger enn fire uker selv om den blir mildere,

• det får feber på nytt etter noen dagers forkjølelse, gråter mer når det ligger, eller tar seg til øret – da kan det ha kommet en mellomørebetennelse i tillegg,

• det piper ved hver infeksjon, eller hoster om natten igjen og igjen uten forkjølelse,

• det gulper mye og samtidig ikke legger godt nok på seg.

Hvis «ganske snart» faller på en helg eller helligdag, betyr det for babyer under 3 måneder: samme dag til legevakt, og 116 117 forteller deg hvor du skal dra. For alle andre punkter holder som regel neste åpningsdag på legekontoret; er du usikker, ring 116 117.

Når babyen hoster om natten, hjelper det å ha en fast rekkefølge. Det gir deg noe å holde deg til når du selv er halvt i søvne.

1. 1

   Se etter: med lys, åpen sovepose og ett minutt, slik det er beskrevet over. Passer et tegn fra nivå 1, ringer du 113.

2. 2

   Løft babyen opp. Oppreist mot skulderen din kommer den lettere gjennom et hosteanfall. Varmen din og den rolige stemmen din hjelper: En rolig baby puster lettere enn en gråtende.

3. 3

   Mål feber, alltid hos babyer under 3 måneder, ellers når barnet kjennes varmt ut (se veiledningen i boksen nedenfor). Hos barn under 3 måneder avgjør temperaturen alvorlighetsgraden, derfor kommer dette trinnet så tidlig.

4. 4

   Gjør nesen fri, med saltvannsdråper og ved behov nesesuger (trinn for trinn i boksen nedenfor).

5. 5

   Tilby noe å drikke: bryst eller flaske, gjerne oftere og i mindre mengder.

6. 6

   Luft kort, deretter rundt 18 grader. Kjølig, frisk luft kan lindre et anfall med falsk krupp. Kald trekk i timevis kan derimot irritere følsomme bronkier – vinduet trenger ikke stå åpent hele natten.

7. 7

   Legg barnet tilbake i sengen sin, flatt på ryggen, i sovepose, uten pute eller kile.

8. 8

   Skriv kort ned: klokkeslett for anfallene, temperatur og hvor du målte den, hvor mye barnet drakk, våte bleier, medisiner – på en lapp eller i en app som Moonsleep. Film også et hosteanfall og ett minutt med pust med bar overkropp: På legekontoret hoster babyen ofte ikke akkurat da, og på telefon kan du beskrive bedre hva du ser.

Og hvis babyen sover rolig videre etter anfallet? Da får den sove. Du trenger ikke vekke den for nesedråper. Ro gjør godt akkurat nå.

Med tett nese klarer en baby nesten ikke å suge og puste samtidig. Slik blir det lettere:

• Gjør nesen fri rett før du legger barnet til brystet.

• Amm mer oppreist, for eksempel sittende på låret ditt eller litt tilbakelent, slik at hodet ligger høyere enn rumpa. Da får barnet lettere luft.

• Heller kortere og oftere, med pauser. Hvis babyen slipper brystet igjen og igjen, tar den luft – den avviser ikke ammingen. Mange drikker roligere i halvsøvne og med hudkontakt.

• Hvis barnet drikker svakt, håndmelk eller pump ut melk, slik at melkemengden holder seg og du unngår brystspreng eller tette melkeganger.

• Flaske: Hold babyen oppreist og flasken mer vannrett, bruk en smokk med langsom flyt og legg inn pauser. Ikke støtt opp flasken, og la aldri babyen drikke alene mens den ligger.

Drikker barnet nok? Med flaske ser du mengden: Et faresignal er hvis barnet over flere måltider bare klarer halvparten til tre fjerdedeler av vanlig mengde. Ved amming følger du med på antall og lengde på måltidene, om du hører svelging, om barnet virker fornøyd etterpå – og på bleiene. Vanlig er 6 til 8 godt våte bleier i løpet av 24 timer de første ukene, deretter oftest 5 til 6, og fra rundt et halvt år 4 til 6. Bare halvparten så mange som vanlig, en bleie som er tørr i 8 timer eller mer, tørr munn, ingen tårer ved gråt, innsunket fontanelle eller tydelig slapphet bør vurderes av lege raskt.

Er bleien våt? Moderne bleier suger så godt at du nesten ikke kjenner det om natten. Legg et stykke kjøkkenpapir i bleien, eller sammenlign vekten med en ny bleie i den andre hånden.

Skal du vekke barnet for å drikke? I den første levemåneden, til babyen har nådd fødselsvekten igjen, bør den ikke gå lenger enn omtrent 4 timer om natten uten mat; vekk den da forsiktig og gjør nesen fri først. Eldre babyer kan du la sove så lenge de puster rolig – tilby bryst eller flaske neste gang de våkner.

En godt forberedt kveld hjelper den hostende babyen din å sove bedre og sparer deg for noen grep om natten:

1. 1

   Luft kort. Et hygrometer viser om luftfuktigheten ligger mellom 40 og 60 %.

2. 2

   Gjør nesen fri før siste måltid. Ved refluks bør måltidet heller være lite, og babyen holdes oppreist en stund etterpå.

3. 3

   Sovepose i stedet for dyne, ingen lue og ikke kle barnet tykkere enn vanlig, heller ikke ved feber. Kjenn i nakken: varm, men ikke svett.

4. 4

   Sengen står på soverommet ditt, så du hører babyen.

5. 5

   Ha klart det du trenger om natten: termometer, dråper, papirlommetørklær, vann til deg selv og en oppladet telefon.

Tilbake til rytmen etter infeksjonen: Så lenge babyen er syk, trenger den mer nærhet, og det er helt greit, også om den oftere sovner ved brystet eller på armen. Når den er frisk igjen, går dere forsiktig tilbake til den vanlige leggerutinen: samme rekkefølge, omtrent samme tider, og noen kvelder med tålmodighet.

Når ens eget barn hoster, vil man gjerne gjøre noe. Her får du en sjekk av hva som hjelper for babyer, og hva som kan være skadelig – med én regel som gjelder alt: Ingenting av dette hører hjemme i babysengen.

Hjelper og er trygt: saltvannsdråper, forsiktig suging av nesen, hyppig amming eller flaske, nærhet og kort lufting. Er luften veldig tørr, kan et fuktig håndkle på radiatoren hjelpe. Luftfukter bare med kald damp, utenfor rekkevidde, ikke rettet mot sengen og med sikret ledning; bytt vann daglig og rengjør apparatet etter produsentens anvisning. Over 60 % luftfuktighet fremmer mugg, så ikke heng vått tøy på soverommet og aldri legg kluter over sengen. Fra 1-årsdagen kan ½ teskje honning om kvelden, før tannpuss, dempe hostetrangen.

Ufarlig, men uten dokumentert effekt

• Morsmelk i nesen: Noen sverger til det, men ved forkjølelse er det ikke godt undersøkt. Hvis du prøver, bruk nyutpumpet melk; den best dokumenterte løsningen er fortsatt saltvann.

• Løk ved siden av sengen: Det finnes ikke dokumentasjon på effekt mot hoste. Hvis du bruker det, må det stå utenfor rekkevidde, aldri i sengen.

• Inhalasjon med forstøver og isotonisk saltvann fra sterile endoseampuller: ufarlig, men tydelig effekt ved forkjølelse er ikke dokumentert. Mer konsentrerte løsninger og tilsetninger bare etter legens råd, og ingen oljer; rengjør og tørk apparatet etter hver bruk.

• Te: Under 6 måneder trenger babyen din ikke annet enn melk. Senere er vann det beste å drikke; legemiddelmyndighetene i EU fraråder fennikelte som legemiddel under 4 år.

• Omslag på brystet: Varme potetomslag skal aldri brukes på babyer, på grunn av fare for skolding. Hos større barn eventuelt bare lunkent, og først testet på innsiden av håndleddet ditt.

Kan være risikabelt – dette skal du ikke gjøre

• Ingen honning før 1-årsdagen, heller ikke i te, på smokk eller i sirup: Det kan utløse spedbarnsbotulisme, en sjelden, men livstruende lammelse helt opp til pustelammelse.

• Ikke gi hostesaft, hostedempende midler eller slimløsende på eget initiativ, heller ikke plantebaserte. For hostedempende midler hos barn finnes det ikke dokumentert effekt. Efeu-preparater skal ikke gis til barn under 2 år, fordi pustevansker kan bli verre; acetylcystein er ifølge pakningsvedlegget ikke tillatt under 2 år, og kodein ikke under 12 år. Snakk med legekontoret før du gir noe som helst.

• Ingen eteriske oljer og ingen forkjølelsesbalsam med mentol, kamfer, eukalyptus eller peppermynteolje under 3 år, heller ikke produkter «for babyer», verken på huden eller som duft i rommet: Allerede noen få dråper kan utløse krampe i strupehodet med akutte pustevansker.

• Ingen varm damp over en bolle eller på badet: ingen dokumentert nytte, men risiko for skolding.

• Avsvellende nesedråper bare etter avtale med lege, bare i spedbarnsstyrke, nøyaktig etter dosering og aldri lenger enn pakningsvedlegget sier, som regel høyst 5 til 7 dager. Bruk aldri sprayen til voksne eller søsken: En overdose kan hos spedbarn gi pustestans, krampeanfall eller sterk døsighet.

• Ingen ASA til barn og ingen antibiotika «for sikkerhets skyld» – antibiotika virker ikke mot forkjølelsesvirus.

Har det allerede skjedd? Hvis du allerede har smurt på balsam eller olje, vask området med vann og litt såpe, luft godt og hold øye med babyen. Ved pustevansker, kramper eller hvis barnet er vanskelig å vekke: 113. Hvis det har fått noe i munnen eller nesen, ringer du giftinformasjonen der du bor, som er åpen hele døgnet.

Fra nå av handler det om årsakene, som oppslagsdel. Enten hosten er tørr, slimete, bjeffende eller pipende: Lyden kan gi deg et hint om hvor raskt du bør reagere – men den erstatter ikke en diagnose.

• Våt hoste med snue: løs, særlig om kvelden og når barnet ligger, og rolig pust mellom episodene. Som regel forkjølelse. Hva du gjør nå: fri nese, drikke, observere.

• Ralling, surkling og snorkling: Blir det roligere etter at barnet har hostet opp eller når nesen er fri, sitter slimet i nese og svelg, ikke i lungene. Sammen med rask pust, inndragninger eller feber: få det vurdert raskt. Hvis babyen har pepende eller snorkende innpust helt siden de første leveukene, tydeligere ved drikking og gråt, er årsaken ofte en fortsatt myk strupe, som som regel vokser seg moden innen 1- eller 2-årsalderen; ta det opp på legekontoret.

• Tørr irritasjonshoste uten sykdomstegn: ingen rennende nese, ingen feber, godt humør. Ofte skyldes det tørr inneluft eller røyk. Hva du gjør nå: sjekk luft og omgivelser; varer det i ukevis, bestill time ganske snart.

• Bjeffende hoste, som høres ut som en sel, med hes stemme og ru trekkelyd ved innpust (stridor): typisk for falsk krupp, vanligst fra rundt 6 måneder. Hva du gjør nå: ro ned barnet og få det vurdert raskt; stridor også i hvile: 113.

• Lys pipelyd ved utpust og raskere pust: Ofte er de små luftveiene betente, for eksempel ved bronkiolitt eller obstruktiv bronkitt. Hva du gjør nå: få det vurdert raskt.

• Hosteanfall: Hostestøtene kommer så tett at det nesten ikke er luft imellom, ansiktet blir rødt eller blålig, og til slutt kommer et høyt innpust som kan høres ut som et kik; ofte sammen med brekninger eller oppkast. Mellom anfallene virker barnet nesten friskt. Typisk ved kikhoste, mens små babyer ofte får pustepauser i stedet for dette kikket. Hva du gjør nå: ring raskt, og ved pustepauser eller blåfarge 113.

• Plutselig, kraftig hoste rett ut av det blå, særlig hos småbarn mens de spiser eller leker: Barnet kan ha pustet inn noe, for eksempel en nøttebit. Hva du gjør nå: få det vurdert raskt, også hvis hosten stopper – ikke sjelden blir den bedre etter noen dager selv om fremmedlegemet fortsatt sitter fast.

Mange forkjølelser i babytiden er ikke tegn på dårlig immunforsvar: Barnet må først bygge opp beskyttelse mot hvert av de mange forkjølelsesvirusene. Fram til skolealder kan åtte til tolv luftveisinfeksjoner i året være normalt, og med søsken eller barnehage gjerne flere.

Ofte begynner det med snue, noen ganger med lett feber, og så kommer hosten: først tørr, senere løsere. Infeksjonen varer som regel én til to uker, men hosten varer ofte lenger; opptil tre uker er ikke uvanlig. Slimhinnen trenger tid, og bronkiene forblir følsomme en stund, slik at kald luft, anstrengelse eller røyk kan utløse hoste på nytt. Det avgjørende er retningen: løsere og sjeldnere. Antibiotika hjelper ikke ved forkjølelse.

Når du bør gå til legekontoret, står i nivå 3. For babyer under 3 måneder gjelder ikke disse tidsgrensene: Hos dem skal all hoste vurderes av lege samme dag.

Det første anfallet er et skremmende øyeblikk for mange foreldre. Ofte har barnet bare vært litt forkjølet på dagtid, og så våkner det om kvelden eller natten: Hosten bjeffer, stemmen er hes, og ved innpust hører du en ru trekkelyd. Årsaken er en virusutløst hevelse ved og under strupehodet. Dette rammer oftest barn mellom 6 måneder og 3 år, særlig om høsten og vinteren; som regel er det over i løpet av omtrent to dager.

Slik hjelper du under et anfall:

1. 1

   Behold roen så godt du kan. Gråt gjør pustevanskene verre, og den rolige stemmen din er den beste hjelpen akkurat nå.

2. 2

   Hold barnet oppreist på armen eller la det sitte på fanget ditt.

3. 3

   La kjølig, frisk luft komme mot ansiktet: ved et åpent vindu, foran et åpent kjøleskap eller en kort tur ut på balkongen godt påkledd – aldri uten tilsyn. Mange barn roer seg da, selv om effekten ikke er sikkert dokumentert.

4. 4

   Ingen varm damp: ingen dokumentert nytte, men risiko for skolding.

5. 5

   Når barnet har roet seg, gi små slurker å drikke: babyer bryst eller flaske, barn som har begynt med mat, kjølig vann fra kopp.

6. 6

   Hvis dere har fått foreskrevet en kortisonstikkpille eller mikstur, gir du den slik dere har avtalt. Den virker ikke med en gang, tidligst etter rundt en halv time, ofte først etter én til to timer: Ikke gi en ny dose uten å avklare det først, og ring 113 likevel hvis pustevanskene øker. Avklar på forhånd med legekontoret hva som gjelder hvis en stikkpille kommer rett ut igjen.

Og etterpå? Plutselig bjeffende hoste bør vurderes av lege raskt hver gang, om natten via 116 117 – også hvis barnet ditt har roet seg nå. Der vurderer de om det kan vente til morgenen. Se oftere til barnet denne natten og den neste, for anfall kan komme tilbake. Hvis trekkelyden kommer tilbake i hvile, eller huden trekker seg inn når barnet puster inn: 113.

Hvis barnet sikler mye, ikke klarer å svelge, sitter foroverbøyd, snakker grøtete og har høy feber, men nesten ikke hoster, kan årsaken være betennelse i strupelokket. Siden Hib-vaksinen kom, er det sjelden, men alltid akutt: ikke se ned i halsen, ikke legg barnet ned, ikke gi noe å drikke, ring 113 med en gang.

RS-virus sirkulerer særlig fra høst til vår. Hos spedbarn er RSV-infeksjoner en svært vanlig årsak til sykehusinnleggelse. Særlig utsatt er babyer i de første seks levemånedene, premature barn og barn med enkelte underliggende sykdommer.

Hos de minste kan viruset gi betennelse i de aller minste forgreningene i luftveiene, bronkiolitt, en sykdom som hører til de to første leveårene. Den begynner som en snue; etter én til to dager blir hosten sterkere og pusten raskere. Verst er det som oftest dag tre til fem, og hosten blir ofte bedre i løpet av tre uker. Følg særlig med på inndragninger, pustetempo og hvor mye barnet drikker; grensene finner du i de tre nivåene. Hjemme hjelper fri nese, hyppigere og mindre måltider, å holde barnet oppreist når det er våkent og et røykfritt miljø.

Forebygging: Helsemyndighetene anbefaler alle babyer en langtidsvirkende antistoffdose i sin første RSV-sesong, satt som én sprøyte i låret, for eksempel nirsevimab eller clesrovimab. Barn født mellom april og september får den om høsten før sesongen, mellom september og november. Barn født mellom oktober og mars bør få den så raskt som mulig etter fødselen, ved utskriving eller på den første rutinekontrollen. Gikk dere glipp av det? Da bør det tas igjen så raskt som mulig i den første sesongen. En lett infeksjon er ingen grunn til å vente, og den kan gis ved samme time som standardvaksinene. Om babyen allerede har fått den, står det for eksempel i vaksinasjonskortet; ellers kan du spørre på legekontoret. Barn med enkelte alvorlige underliggende sykdommer kan også få den i den andre sesongen. RSV-vaksine i svangerskapet anbefales for tiden ikke av helsemyndighetene; hvis mor likevel ble vaksinert, trenger en frisk baby som regel ikke profylakse – med mindre vaksinen ble gitt mindre enn to uker før fødselen eller barnet har risikofaktorer.

Kikhoste skyldes bakterier, smitter via dråper, er svært smittsom og særlig farlig for små babyer. Typisk er hosteanfallene som er beskrevet over, ofte hyppigst om natten; feber mangler som regel, og sykdommen kan vare i mange uker. Under 6 måneder er risikoen for alvorlig forløp størst, og små babyer får ofte pustepauser i stedet for det karakteristiske kikket, noen ganger med blåfarge.

Ungdom og voksne har ofte bare langvarig hoste, og derfor blir sykdommen ikke oppdaget hos dem – og nettopp de smitter spedbarn. Hvis noen nær dere har hostet i mer enn to uker, eller det er påvist kikhoste, ringer du legekontoret raskt, og utenom åpningstid 116 117. Etter nærkontakt får spedbarn og husstanden deres ofte antibiotika forebyggende, og det virker best tidlig. Selve sykdommen behandles også med antibiotika; til barnehagen kan et sykt barn som regel gå igjen fem dager etter oppstart av behandling, hvis legekontoret sier det er greit.

Slik beskytter dere babyen nå

• Se i svangerskapsjournalen og vaksinasjonskortet om du ble vaksinert mot kikhoste i dette svangerskapet; helsemyndighetene anbefaler det i hvert svangerskap. Hvis ikke, bør mor vaksineres så tidlig som mulig i dagene etter fødselen.

• Babyen din vaksineres ved 2, 4 og 11 måneder, og premature barn i tillegg ved 3 måneder. Etter den første vaksinen er beskyttelsen ennå ikke fullstendig.

• Partner, besteforeldre og alle som passer babyen, trenger vaksine hvis det er mer enn ti år siden forrige dose – helst før fødselen, ellers nå.

Hvis babyen din hoster om natten uten å være forkjølet, skyldes det ofte at den setter i halsen, refluks, tørr luft eller røyk.

Hoste under drikking: ofte handler det om melkestrømmen. Hvis babyen hoster og strever særlig de første minuttene ved brystet, kommer melken ofte rett og slett for fort (sterk utdrivningsrefleks). Legg barnet mer oppreist eller mer tilbakelent, ta det av litt ved den første kraftige strømmen og fang opp melken i en klut. Ved flaske er hullet i flaskesmokken ofte for stort.

Hvis barnet setter i halsen, løfter du det opp, holder det lett framoverbøyd, lar det hoste og tørker så munnen. Hvis det hoster kraftig og får luft imellom, fungerer beskyttelsesrefleksen. Ingen lyd, ingen hoste, barnet blir blått: 113 og grepene i boksen «Satt i halsen og får ikke luft».

Refluks. Mange babyer gulper etter å ha drukket; det begynner som regel før 8-ukersalderen og blir bedre innen 1-årsdagen. Noen hoster eller får hikke mens de drikker, også uten synlig gulping («stille refluks»). Det hjelper å holde babyen oppreist en stund under og etter måltidet, la den rape innimellom og heller gi mindre måltider. Barnet skal likevel sove flatt på ryggen; hevet hodeende hjelper ikke. Fortykningsmiddel, antireflukserstatning og syrehemmende medisiner bare etter avtale med lege.

Når bør dere til legekontoret? Ganske snart hvis babyen legger dårlig på seg, skriker og spenner seg bakover ved hvert måltid, hvis gulpingen først begynner etter 6 måneder eller fortsatt er der etter 1-årsdagen – og hvis det hoster eller brekker seg ved nesten hvert måltid, høres gurglende ut etterpå eller får luftveisinfeksjoner igjen og igjen; da bør det sjekkes om barnet svelger riktig. Raskt ved sprutbrekninger, særlig mellom 2. og 8. leveuke, og ved blod i oppkast eller avføring. Grønt oppkast: rett til sykehus.

Tørr luft gjør neseslimet seigt; gunstig luftfuktighet er 40 til 60 %, og hva som kan hjelpe står under «Kjerringråd og hostesaft». Røyk gjør hoste tydelig verre: Barn av røykende foreldre får oftere obstruktiv bronkitt, og ved bronkiolitt øker risikoen for alvorlig forløp. Å røyke på balkongen beskytter heller ikke, fordi rester sitter igjen i klær, hår og møbler. Den som røyker, vasker hendene etterpå og tar på seg en ren overdel før babyen løftes. E-sigaretter og vannpipe hører heller ikke hjemme i nærheten av barnet, og røkelsespinner, duftlys eller romspray irriterer følsomme luftveier ekstra.

Noen babyer og småbarn piper ved utpust ved nesten hver infeksjon: Bronkiene hovner opp, og seigt slim gjør dem enda trangere. Dette er vanlig – 30 til 50 prosent av alle spedbarn og småbarn har minst én slik episode – og de fleste utvikler ikke astma. Det viktigste for deg er: få piping vurdert raskt, og fortell på legekontoret om det finnes astma, eksem eller allergier i familien.

Hvis legekontoret forskriver en spray, inhalerer små barn med spacer og maske: Rist sprayen og sett den i kammeret, hold masken tett over munn og nese, spray ett puff inn i kammeret og la barnet ta så mange rolige pust som legekontoret har sagt – ofte 5 til 10. Hvert ekstra puff gis separat. Dette går best når barnet er rolig eller i halvsøvne; når det skriker, kommer nesten ikke virkestoffet fram. Etter kortisonspray tørker du ansiktet og gir noe å drikke. Vask kammeret omtrent én gang i uken i varmt oppvaskvann og la det lufttørke.

Og du da? En hostende baby betyr ofte flere korte netter på rad. Det tærer, og om natten kjennes bekymringer større enn de gjør på dagtid.

• Bestem grensene dine på dagtid. Skriv ned varselsignalene fra de tre nivåene på en lapp ved sengen, eller ta et skjermbilde av boksen «Følg med på dette». Da slipper du å gruble klokken tre om natten, og kan bare se etter.

• Ha alt klart: dråper, termometer, papirlommetørklær, vann, oppladet telefon og eventuelt vaksinasjonsoversikten fra Helsenorge. Og ha gjerne et lite lager av saltvanns-enkeltdoser, digitalt termometer og nesesuger til neste forkjølelse.

• Sov når babyen sover, også på dagtid. Er dere to, kan dere dele natten: Én har ansvar, den andre sover, om nødvendig i et annet rom.

• Du trenger ikke stå i dette alene, heller ikke uten familie i nærheten. Om natten kan 116 117 svare på medisinske spørsmål. Hvis det blir for mye, finnes det døgnåpne hjelpelinjer der du bor. På dagtid kan foreldreveiledning og tidlige hjelpetjenester i kommunen tilby gratis støtte.

Hvis du selv er syk: Du kan fortsatt amme – gjennom melken smitter du ikke babyen med forkjølelsen, du gir tvert imot antistoffer. Vask hendene før amming og bleieskift, host i albuekroken og bruk gjerne munnbind ved nær kontakt. Rådet om at syke personer bør holde avstand til babyer under seks måneder, gjelder besøk og søsken, ikke amming og trøst. Når det gjelder egne medisiner, spør på apoteket eller hos en rådgivningstjeneste for legemidler ved amming: Pseudoefedrin, for eksempel i kombinasjonsmidler mot forkjølelse, kan redusere melkemengden, og kodein bør du unngå helt mens du ammer. Og hvis du tar noe som gjør deg søvnig, skal du ikke sove med babyen i sengen eller på sofaen.

Hvis du blir redd om natten, betyr det ikke at du overdriver, men at du følger med. En telefon som ender med «alt er i orden», er ikke en unødvendig telefon, men en roligere natt.