Baby rykker og grynter i søvne

Som regel ja. Rykninger, grynting, sukk og ujevn pust hører til aktiv søvn, babyvarianten av REM-søvn. Hos nyfødte utgjør den rundt halvparten av søvntiden. Du bør få lege til å vurdere rykninger som fortsetter også når babyen er våken, og pustepauser over 10 sekunder. Ved en pause over 20 sekunder, blå eller grå lepper, pustebesvær eller et krampeanfall ringer du straks 113.

Hurtigsjekken før du leser videre

1. 1

   Puster babyen din – hever og senker magen seg, selv om rytmen er ujevn?

2. 2

   Er lepper, tunge og ansikt rosa, ikke blå, grå eller påfallende bleke?

3. 3

   Hvis du er i tvil: Lar babyen seg vekke når du snakker til den og tar på den, og beveger den seg da tydelig?

Tre ja? Da er det svært sannsynlig aktiv søvn – les rolig videre. Hvis ikke, gå til avsnittet «Nødsituasjon eller ikke?». For å sjekke kan du alltid slå på lyset; mobillykten mot taket holder.

De første ukene har babyer to søvnfaser: aktiv søvn er babyvarianten av REM-søvn, også kalt drømmesøvn, og rolig søvn er varianten av dyp søvn. I motsetning til voksne glir nyfødte som regel rett inn i den livlige fasen når de sovner – rundt åtte timer om dagen. Selv i halvmørket kan du skille dem fra hverandre:

• Aktiv søvn: Øynene beveger seg under øyelokkene, fingre, armer eller bein rykker, munnen suger eller smatter. Pusten er ujevn, noen ganger raskere, noen ganger med korte pauser, og du kan høre grynting, småklynking eller sukk. I denne fasen våkner babyen lett – en lyd eller en liten bevegelse kan være nok.

• Rolig søvn (dyp søvn): Ansiktet er avslappet, hendene ofte løst åpne, pusten jevn; de første ukene stopper rykningene stort sett opp. For å våkne trenger babyen en tydeligere stimulus – å bli kledd av, få bleien skiftet, et strøk over fotsålen – men åpner da øynene og protesterer gjerne.

At en baby bruker litt lenger tid på å våkne fra dyp søvn, er altså normalt. Det blir først et faresignal hvis den heller ikke våkner ordentlig av slike stimuli, virker slapp eller faller rett tilbake igjen.

Smil, gråt, halvåpne øyne: hva mer som kan skje

• Smil i søvne: Mange babyer smiler i aktiv søvn lenge før de bevisst smiler til deg. Dette tidlige smilet regnes som en refleks.

• Gråt uten å våkne: Også småklynking eller et kort skrik med lukkede øyne kan skje, og går ofte over etter noen sekunder.

• Halvåpne øyne: Noen babyer sover med en smal glippe mellom øyelokkene. Det er som regel ufarlig; virker øynene røde eller irriterte etterpå, ta det opp på legekontoret.

• Drømmer babyen min? Det vet ingen sikkert. Men rykningene er ikke et tegn på mareritt.

En søvnsyklus – én runde aktiv søvn og én runde rolig søvn – varer hos små babyer omtrent 50 til 60 minutter. En nyfødt begynner som regel med aktiv søvn og glir over i rolig søvn etter rundt 20 minutter. På slutten av en syklus blir babyen ofte nesten våken, strekker seg eller lager en lyd. Ofte glir den over i neste syklus av seg selv, noen ganger sier den ifra. Det forklarer også korte lurer: Ofte har babyen din etter omtrent én syklus ikke klart overgangen til den neste.

De første ukene kjenner babyen din ennå ikke forskjell på natt og dag og sover i bolker på ca. 30 minutter til 3 timer døgnet rundt. En tydeligere døgnrytme kommer som regel mellom rundt 8 og 12 uker. Det som hjelper: dagslys og vanlige hverdagslyder på dagtid, dempet lys, rolig stemme og ingen lek om natten.

Kort oppvåkning i overgangen mellom to søvnfaser er altså normalt, understreker fagmiljøet for barne- og ungdomsleger – ikke et tegn på sykdom.

Forskere antar at hver rykning i aktiv søvn forteller hjernen hvilken muskel som har beveget seg – og at det kanskje gradvis skaper et indre kart over egen kropp.

Søvnrykninger. Enkelte rykninger som varer i noen sekunder i armer, hender eller bein, hører til søvn i alle aldre – særlig når de kommer uregelmessig og babyen etterpå våkner normalt og drikker godt.

Moro-refleksen: derfor skvetter babyen i søvne. En høy lyd eller følelsen av å falle bakover – og babyen sprer armer og bein, åpner hendene og trekker armene sammen igjen, ofte med en kort gråt. Typisk er at det finnes en utløser, refleksen kommer én gang og er over. Den er sterkest den første levemåneden, blir svakere fra omtrent andre måned og forsvinner som regel mellom tredje og sjette måned.

Godartet søvnmyokloni. Noen friske nyfødte har serier med rytmiske rykninger i søvne, ofte i armer eller bein. De begynner i løpet av de første levedagene eller -ukene, kommer bare i søvn og stopper så snart babyen er ordentlig våken. Å holde fast stopper dem ikke pålitelig, og noen ganger blir de til og med sterkere – så det er ingen test; byssing kan utløse dem. Fordi de kan ligne på krampeanfall, bør en lege få se video av dem i løpet av de neste dagene. Hvis legen har slått fast at det er godartet søvnmyokloni, kan du puste ut: Det gir ingen varige følger, men hos omtrent en tredel av babyene varer det ved også etter tredje måned. Hvis slike serier først begynner etter den første levemåneden, ring legekontoret samme dag.

Ufarlig eller ikke? Film og vekk – i den rekkefølgen

1. 1

   Hvis babyen ikke puster, er blå eller grå, eller ikke reagerer: ring 113 med en gang, ikke film. Er du alene, gjelder alltid: ring først.

2. 2

   Ellers: slå på lyset, åpne soveposen litt og film hele babyen – ansikt med øyne, armer og bein, helst fra begynnelse til slutt.

3. 3

   Snakk til babyen, stryk over fotsålen, ta den opp – og fortsett å filme.

4. 4

   Stopper rykningene, og ser babyen på deg som vanlig: noter klokkeslett og varighet, og vis videoen til legekontoret i løpet av de neste dagene.

5. 5

   Rykker den videre og reagerer ikke på deg: 113. Korte bøye- eller strekkekramper i serier, der babyen er kontaktbar mellom dem: få medisinsk hjelp samme dag (se infantile spasmer).

Skjelving når babyen gråter. Skjelver hake, armer eller bein når babyen gråter, er det normalt hos nyfødte. Det stopper når babyen suger eller når du holder armen eller beinet forsiktig, og går som regel over innen omtrent andre måned. Hvis en baby på 10 uker fortsatt bare skjelver på haka når den gråter, ta det opp på rutinekontrollen. Hvis den skjelver selv om den er rolig, eller skjelvingen blir sterkere, bør den vurderes i løpet av de neste dagene.

Et så lite menneske sover overraskende høyt. De fleste lydene har en enkel forklaring:

• Snøfting, snufsing, piping gjennom nesen: Nesen er bitte liten, og litt inntørket sekret kan høres godt.

• Surkling og gurgling i halsen: som regel spytt eller litt melk som har kommet opp igjen.

• Grynting og pressing: Ofte er det tarmen som jobber – mer om det under «gryntebabyen».

• Sukk, gispebevegelser, pesing: Et dypt åndedrag eller kort rask pust rett etter en liten pause hører til periodisk pust.

• Klynking, småpip, stønning, hikke: også normalt i aktiv søvn.

To lyder skiller seg ut. En lys jubel- eller pipelyd ved hver innpust, også når nesen er fri, kalles stridor og blir ofte tydeligere når babyen drikker, gråter og ligger på ryggen. Som regel skyldes det et strupehode som fortsatt er mykt (laryngomalasi), og det vokser oftest over i løpet av det første leveåret, senest rundt halvannet til to år. Legekontoret bør likevel se på det i løpet av de neste dagene, og samme dag hvis babyen har problemer med å drikke, legger dårlig på seg eller har pustepauser.

Den andre lyden er grynting eller stønn ved hvert eneste åndedrag. Tarmgrynting kommer i episoder når babyen presser, og mellom episodene puster den rolig; ofte kommer det promp eller avføring etterpå. Grynting ved pustebesvær varer ved og kommer sammen med rask pust, utspilte nesebor eller inndragninger: Ved hver innpust trekkes huden mellom ribbeina, under ribbeinsbuen eller over brystbeinet innover. Det er ikke en søvnlyd – ring 113.

Tett nese – slik hjelper du: Før mating kan du dryppe én til to saltvannsdråper fra apoteket i hvert nesebor, og bare suge bort løsnet slim helt ytterst i nesen med en ren nesesuger. Avsvellende dråper bare kortvarig, i spedbarnsdose og etter avtale med legekontor eller apotek. Det som er helt uaktuelt, er balsamer eller oljer med mentol, kamfer eller eukalyptus – hos babyer kan selv små mengder utløse livstruende strupekrampe med pustebesvær – og hevet hodeende eller kilepute. Drikker babyen nesten ikke på grunn av nesen, bør den vurderes av lege.

Redd for at babyen skal sette i halsen? Gurgling er ikke en grunn til sideleie: Friske babyer setter ikke melk eller spytt i halsen når de ligger på ryggen, fordi brekningsrefleksen og luftveienes oppbygning beskytter dem. Kommer det melk ut av munnen eller nesen, snu hodet et øyeblikk til siden og tørk det bort; hoster eller brekker babyen seg en stund, ta den opp til den puster fritt igjen.

Snorking forekommer, for eksempel ved tett nese. Snorker babyen nesten hver natt, ta det opp på legekontoret i løpet av de neste dagene; ved pustepauser, gisping eller dårligere drikking samme dag.

Noen babyer grynter, presser og blir røde i ansiktet, noen ganger i flere minutter, før det endelig kommer myk avføring eller en promp. Fagfolk kaller dette spedbarnsdyskezi, på folkemunne gjerne «gryntebaby». Det har ikke noe med forstoppelse å gjøre: Babyen må først lære å presse med magen samtidig som lukkemuskelen slapper av. Typisk hos babyer under ni måneder er minst rundt 10 minutter med pressing og gråt før det kommer myk avføring – eller også ingen. Med tiden finner dette samspillet seg av seg selv.

• Det som hjelper: tålmodighet. Hold babyen hvis den gråter, og gi den tid. Du trenger ikke å «løse» noe.

• Det som ikke hjelper: å stimulere endetarmsåpningen med febertermometer eller bomullspinne, eller å gi stikkpiller eller avføringsmidler på eget initiativ. Det tar øvingen fra babyen, og gryntingen kan da vare lenger.

• Da er det ikke lenger bare en gryntebaby: Er avføringen hard, er det blod i den, kaster babyen opp, drikker dårlig eller går ikke opp i vekt, ring legekontoret samme dag.

Korte pustepauser hører til aktiv søvn. Slik ser det normale mønsteret ut: Pusten stopper i 5 til 10 sekunder. Deretter puster babyen raskere i 10 til 15 sekunder, rundt 50 til 60 åndedrag per minutt, og finner så tilbake til rytmen sin. Fargen på lepper og ansikt er uendret. Fagfolk kaller dette periodisk pust; de fleste babyer vokser det av seg innen omtrent sjette måned.

Slik observerer du en pause

1. 1

   Lys: Slå på et dempet nattlys eller rett mobillykten mot taket – i mørket ser du ikke fargen ordentlig.

2. 2

   Se etter: Se på magen; hos babyer hever og senker den seg tydeligere enn brystet. Legg en hånd lett på magen, så kjenner du pusten i tillegg.

3. 3

   Tell: Om natten føles sekunder nesten alltid lengre enn de er. Tell rolig «tjueén, tjueto …», eller bruk stoppeklokken på mobilen.

4. 4

   Fra 10 sekunder: Snakk til babyen og gni den over ryggen eller fotsålene. Rist den aldri.

5. 5

   Starter ikke pusten igjen med én gang, eller er babyen slapp eller misfarget: ring 113 og sett på høyttaler. Operatøren forteller deg hva du skal gjøre.

6. 6

   Etterpå: noter klokkeslett, varighet, farge og hvordan pusten startet igjen.

Trafikklyset: opptil 10 sekunder med rosa farge er normalt, over 10 sekunder skal vurderes medisinsk samme natt, over 20 sekunder eller sammen med misfarging: ring 113 straks. Alle spesialtilfeller – for eksempel hvis babyen først begynte å puste videre da du tok på den – står i avsnittet «Nødsituasjon eller ikke?».

Tell pustefrekvensen. Tell hvor mange ganger magen hever seg i løpet av ett helt minutt i rolig søvn – ikke 15 sekunder ganger fire, fordi pusten er ujevn, og ikke rett etter en pause. Normalt hos små babyer er rundt 40 til 60 åndedrag når de er våkne, og heller 30 til 40 i søvn. Gjentatte ganger over 60 i ro: vurderes medisinsk samme dag; med inndragninger, utspilte nesebor eller stønning: 113.

Hvilken farge teller? Lepper, tunge og ansikt. Kalde, litt blålige hender og føtter er vanlig hos små babyer og blir rosa igjen når de blir varme – det alene er ikke en nødsituasjon. Ved mørkere hud, se på lepper, tunge, tannkjøtt og innsiden av øyelokkene.

Premature har oftere og lengre pustepauser; for dem gjelder avtalen dere har med sykehuset eller fastlegen. Alle aldersangivelser for premature regnes ut fra termin, fram til omtrent toårsalderen.

Du kjenner babyen din best: Hvis noe virker annerledes, be om medisinske råd – heller én gang for mye enn én gang for lite. Her står hvert faresignal på akkurat ett nivå, og hvert av dem er nok alene.

Nivå 1 – ring 113 straks hvis babyen din …

• ikke puster i mer enn 20 sekunder eller ikke virker som seg selv etter en pause,

• har blå, grå eller påfallende bleke lepper, tunge eller ansiktshud,

• kjemper for hvert åndedrag: inndragninger, utspilte nesebor, stønning ved hvert åndedrag,

• ikke lar seg vekke, virker slapp eller plutselig blir stiv,

• rykker rytmisk og ikke reagerer på deg, heller ikke etter at du prøver å vekke den,

• plutselig får pustepauser ved forkjølelse eller hoste.

Nivå 2 – samme dag, også om natten: ring legevakten (116 117), eller fastlegen med en gang på dagtid, hvis …

• en pustepause varte lenger enn 10 sekunder, selv om alt virker normalt etterpå,

• babyen først begynte å puste videre da du tok på den, eller var blek, blålig, slapp eller kortvarig ikke kontaktbar under pausen, men nå virker som vanlig – ring da legevakten (116 117) med en gang; kan du ikke ringe trygt, ring 113,

• den er yngre enn tre måneder og har 38,0 °C eller mer (målt i endetarmen),

• den drikker tydelig dårligere, hopper over flere måltider eller knapt lar seg vekke for å drikke,

• den gjentatte ganger puster raskere enn 60 ganger i minuttet i ro,

• du ser serier med korte bøye- eller strekkekramper, som ved infantile spasmer (nedenfor).

Nivå 3 – ring fastlegen i løpet av de neste dagene hvis …

• rytmiske serier med rykninger bare kommer i søvn og stopper så snart babyen er våken (ta med video),

• skvetterefleksen eller bevegelsene ser annerledes ut på den ene kroppssiden enn på den andre,

• babyen skjelver selv om den er rolig, eller skjelvingen blir sterkere,

• du hører en jubel- eller pipelyd ved innpust uten at den drikker dårlig eller har pustebesvær,

• den snorker nesten hver natt, uten pustepauser.

Nivå 4 – ta det opp på neste rutinekontroll (i 3.–4. og 6.–7. levemåned): lett hakeskjelving ved gråt etter andre måned, en skvetterefleks som fortsatt er tydelig etter sjette måned, eller søvn med halvåpne øyne. Men du kan alltid ringe før det, også «bare» på grunn av rykninger.

Hva skjer når du ringer legevakt eller en medisinsk hjelpelinje? Du får kontakt med helsepersonell som spør hva som skjer, og anbefaler riktig vei videre: råd, nærmeste legevakt eller vurdering på sykehus. Ha klar babyens alder i uker, forløpet, varigheten og videoen din. Det er nettopp derfor slike tjenester finnes – også klokken tre om natten og «på grunn av 12 sekunder». For babyer under tre måneder med pustepauser eller sykdomstegn er det ofte raskere å ringe 113 med en gang enn å vente på legevakten.

Infantile spasmer: sjeldent, men viktig. Blitz-, nikk- og salaamkramper kalles slik fordi hodet og armene bøyer seg framover som i en hilsen. Denne formen for epilepsi rammer omtrent ett av 2.000 barn og begynner som regel mellom andre og tolvte levemåned, oftest ved fire til åtte måneder.

• Slik ser det ut: Kroppen stivner plutselig, ryggen bøyes bakover, eller hode, armer og bein bøyes rykkvis framover; noen ganger ruller bare øynene oppover, eller magen trekker seg kort sammen.

• Når: Hver krampe varer sekunder, men de kommer i serier hvert 5.–10. sekund, som regel rett etter oppvåkning.

• I motsetning til skvetterefleksen kommer de uten utløsende årsak, igjen og igjen etter hverandre. At øynene ruller én gang ved innsovning, hører derimot til aktiv søvn.

• Se også etter om babyen smiler mindre, søker mindre blikkontakt eller mister ferdigheter den allerede hadde.

• Hva du gjør: få babyen vurdert av lege samme dag, med video – utenom åpningstid ring legevakten (116 117) med en gang, fordi det trengs EEG. Jo tidligere behandlingen starter, desto bedre er utsiktene.

Først: Det er aldri feil å gå til babyen med én gang. De første levemånedene kan du ikke skjemme bort babyen med trøst og nærhet, og det beste er å svare på gråt så raskt som mulig. Den lille pausen her er et tilbud for øyeblikk der babyen grynter, småklynker eller rykker med lukkede øyne – ikke det samme som å la den gråte alene. For i aktiv søvn er det ofte først når du tar den opp at den virkelig våkner. Pausen varer sekunder til ett–to minutter:

1. 1

   Lytt. Er det bare et grynt, et sukk, en kort klynk – eller bygger det seg opp til ordentlig gråt?

2. 2

   Se. Er øynene lukket, øyelokkene i bevegelse, munnen aktiv? Da er babyen din veldig sannsynlig i aktiv søvn.

3. 3

   Gi den sjansen til å sove videre. Ofte blir det stille igjen etter noen få åndedrag.

4. 4

   Gå til den så snart gråten blir høyere, øynene åpner seg eller du ser tegn på sult.

Ikke vent ut sult. Rådet om ikke å reagere med én gang hver gang babyen våkner om natten, kommer fra foreldreinformasjon om søvnproblemer og betyr ikke at du skal vente når babyen er sulten; særlig de første ukene kommer sult først. Ofte viser den seg før gråten: Babyen blir urolig, suger på hånden, lager små murrende lyder og vender hodet søkende. Hvis det er en stund siden forrige måltid, gå da med én gang – en gråtende baby drikker dårligere. Hvis du ammer, legg babyen til hvis du er i tvil; amming ved behov er ønsket både dag og natt, og kveldsamming i lange økter er normalt. Avstander regnes fra starten av ett måltid til starten av det neste. Med flaske er det bedre å se på sulttegn først enn å svare på hver lille klynk med melk.

Hvor ofte spiser babyer? De første ukene ammer babyer minst 8 ganger i løpet av 24 timer, ofte oftere, mens flaskebarn gjerne spiser litt sjeldnere – men begge også om natten. Fra 5. levedag er minst seks tunge, våte bleier i løpet av 24 timer et tegn på at babyen får nok melk. Til fødselsvekten er nådd igjen, bør babyen ikke gå lenger enn ca. 4 timer om natten uten et måltid; etterpå kan den, hvis den vokser godt, sove lengre strekk.

Å vekke en søvnig nyfødt går lettest i aktiv søvn, når øyelokk og munn allerede er i gang: kle den av ned til body, skift bleie, snakk til den, legg den hud mot hud. Lar den seg likevel knapt få til å drikke, virker gulaktig eller har tydelig færre våte bleier fra og med dag 5: få den vurdert på legekontoret samme dag.

Ved 2 til 3 måneder (omtrent uke 9 til 13) sover de fleste babyer til sammen rundt 14 til 17 timer i døgnet. Ammede babyer spiser ofte 5 til 9 ganger i løpet av 24 timer, flaskebarn omtrent 5 til 7 ganger. Det lengste sammenhengende søvnstrekket ligger de første fem månedene i snitt på knapt seks timer, hos noen babyer klart mindre. Skvetterefleks, periodisk pust og rykninger i aktiv søvn er fortsatt normalt.

Du legger den sovende babyen forsiktig fra deg – og armene farer ut til siden. Følelsen av å falle bakover utløser skvetterefleksen, og de første minuttene er babyen fortsatt i lett, aktiv søvn. Hos nyfødte begynner rolig søvn ofte først etter rundt 20 minutter. Fra omtrent 12 uker sovner mange babyer direkte inn i rolig søvn, og da blir det lettere å legge dem ned.

Tegn på dyp søvn som du også ser i mørket: Pusten er jevn, hendene er løst åpne, og munnen arbeider ikke lenger. Som en tommelfingerregel, ikke som medisinsk test: Løft en arm litt opp. Faller den løst og tungt tilbake, sover babyen som regel dypt nok.

Slik legger du babyen ned

1. 1

   Ta på soveposen allerede før matingen.

2. 2

   Etter amming: løsne suget ved å skyve lillefingeren forsiktig inn i munnviken. Flaskebarn bør rape først.

3. 3

   Legg babyen ned langsomt og nær kroppen din: først rumpa og ryggen, til slutt hodet. Trekk ikke hånden bort under hodet før rumpa og ryggen hviler på madrassen.

4. 4

   La hånden ligge rolig et øyeblikk på magen eller brystet, og ta den så sakte bort.

Våkner babyen likevel, var den kanskje ikke helt klar ennå. Ta den opp igjen, la den sovne rolig og prøv på nytt. Det er ikke et nederlag, bare helt vanlig babyliv.

Sikkerheten kommer først. Har babyen sovnet i bilstol eller vippestol, legg den så snart som mulig flatt på ryggen – også hvis den våkner av det.

Og hva med svøping? Helsemyndighetene fraråder å svøpe babyer stramt når de skal sove; det tryggeste er en sovepose i riktig størrelse. Bruker du allerede en svøpepose, så bare i ryggleie, med god plass rundt hofter og bein, to til tre fingres plass ved brystet, ikke for varmt og ingenting med ekstra vekt. Så snart babyen prøver å rulle seg rundt – ofte rundt andre måned – går du over til sovepose med frie armer.

Vrider babyen seg, sparker og åpner øynene igjen og igjen, kan det være lurt med en rask sjekk:

• Sult: Søker den med hodet eller suger på hånden? Da kan du amme eller tilby flaske.

• For varmt: Kjenn i nakken. Er den svett, ta av ett lag eller bruk en tynnere sovepose. Kalde hender alene betyr ikke at babyen fryser.

• Full bleie: Ta en rask sjekk og skift i dempet lys, uten mye prat.

• Tett nese: Snøfter den og drikker dårlig? Saltvannsdråper som beskrevet over.

• Presser med rødt ansikt: Ofte er det gryntebabyen som er forklaringen.

• Overstimulert om kvelden: Mye besøk, en høylytt dag? Da hjelper et rolig, mørkere rom og kroppskontakt.

• Syk: Kjennes babyen varm ut, drikker den dårligere eller virker slapp, mål temperaturen i endetarmen – det er den mest nøyaktige metoden hos babyer; før termometeret bare 1 til høyst 2 cm inn. Fra 38,0 °C hos en baby under tre måneder: medisinsk vurdering samme dag.

Er dette et utviklingssprang? Mange foreldre forklarer urolige netter med utviklingssprang i bestemte uker. Slike kalendere bygger på en svært liten observasjonsstudie med 15 mor–barn-par; at de gjelder alle babyer, er ikke dokumentert. Mer nyttig enn en plan er å se på din egen baby: Hva har endret seg, drikker den godt, virker den frisk?

Ved 3 til 4 måneder, altså rundt 13 til 17 uker, blir søvnen mer voksenlik. Rundt tre måneders alder går babyen gradvis gjennom de samme søvnstadiene som voksne, og mange begynner å koble søvnsyklene sammen. Fra omtrent tre måneder rykker babyen også i rolig søvn – et tegn på at hjernen fortsetter å koble seg sammen, ikke en grunn til bekymring.

Noen foreldre opplever denne ombyggingen som plutselig mer urolige netter, ofte kalt «4-måneders søvnregresjon». Studier finner likevel ikke noe generelt tilbakeslag i denne alderen; i gjennomsnitt blir søvnstrekkene faktisk lengre mellom første og fjerde måned. Hvis det humper hos dere, skyldes det som oftest modning, ikke tilbakegang.

En baby som sover så høyt, grynter og rykker ved siden av deg, lever og vokser – og kan likevel ta nattesøvnen fra deg. Noen ting kan hjelpe:

• Hvis du er alene om natten: Sett babysengen slik at du ser ned i den fra puten din, og ha et dempet nattlys innen rekkevidde – da kan du sjekke pust og leppefarge uten å stå opp. Sov når babyen sover på dagtid, og be om avlastning noen timer hvis det er mulig.

• Del opp nettene hvis dere er to: Den som har vakt, tar babyen til amming, skifter bleie, lar den rape og legger den tilbake; den andre sover faktisk. Hvis du ammer, bør du de første ukene ikke bytte ut en nattamming med flaske uten å pumpe – da kan melkemengden gå ned.

• Skriv ned og film i stedet for å gruble: klokkeslett, varighet og det du så, på papir eller som notat i Moonsleep, gjerne sammen med en video. Det er mer nyttig for legekontoret enn et minne fra klokken tre om natten.

• Hvem du kan spørre, også uten jordmor: fastlegen på dagtid, også med små spørsmål; legevakt eller medisinsk hjelpelinje om natten og i helgen; i nødsituasjoner 113; ved spørsmål om amming en ammeveileder eller Ammehjelpen.

• For din egen del: Hvis alt blir for mye om natten, kan du kontakte Foreldresupport – gratis og døgnåpen, ring 116 123 og tast 2 – eller Kirkens SOS på 22 40 00 40.

• Når du nærmer deg grensen: Legg babyen trygt på ryggen i sengen sin, gå ut av rommet en kort stund, pust rolig og ring noen. Rist aldri babyen – selv noen få sekunder kan gi alvorlige hjerneskader.

• Hvis angsten ikke slipper taket og du stadig må sjekke pusten selv om babyen er frisk, snakk med fastlegen, jordmor eller helsestasjonen om det. Angst og depresjon etter fødselen kan behandles.

Og hvis du ligger våken om natten og lytter til babyen din, så husk: Denne rykningen og gryntingen har en funksjon. Babyen vokser, lærer og sorterer inntrykk, også i søvne. Du trenger ikke gripe inn hvert minutt. Det holder at du er der når babyen virkelig trenger deg.