Sover den nyfødte babyen min for mye?

I de første fire leveukene sover nyfødte som regel 14 til 18 timer i døgnet, og i den andre levemåneden 14 til 17 timer. Det er mer enn halvparten av døgnet, og for noen babyer er det tre fjerdedeler. Det finnes ikke et bestemt timetall der søvn blir «for mye». Spennet er så stort fordi babyer er forskjellige: Noen sover mye, andre lite, og begge deler kan være helt friskt og normalt. Men sult setter en naturlig grense: I de første ukene trenger babyer tid til å få i seg åtte eller flere måltider i døgnet, og en baby som sover nesten hele tiden, kommer seg vanskelig dit.

Denne søvnen kommer ikke i én lang strekk. Nyfødte sover i etapper på ca. 30 minutter til 3 timer, fordelt over hele døgnet, og våkner med noen timers mellomrom for å drikke. De kjenner ennå ikke forskjell på dag og natt. En tydelig søvn–våken-rytme kommer som regel først etter den andre levemåneden. Frem til da styres babyens søvn først og fremst av én ting: når den blir sulten igjen.

I tillegg er våkenperiodene veldig korte i starten. De første dagene klarer en baby bare ca. 35–75 minutter om gangen, og ved rundt åtte uker er det som regel 60–90 minutter. Det er mye som skal få plass på den korte tiden.

Et eksempel fra hverdagen: Babyen din er to uker gammel og våkner for å drikke. Ammingen varer en halvtime, så skifter du bleie, den får opp en rap, og du tar på en ren body. Etter tre kvarter gjesper den allerede igjen. Egentlig var den kanskje bare ordentlig våken og oppmerksom i ti minutter i løpet av den tiden. Slik går hele dagen, og om kvelden sitter du igjen med følelsen av at babyen bare har sovet. Akkurat slik kan det være i denne alderen.

Selve søvnen er også ofte livlig hos nyfødte. Omtrent halvparten av søvntiden er lett, aktiv søvn: Øynene beveger seg under øyelokkene, hender og føtter rykker til, munnen jobber, og pusten blir innimellom raskere. Det er nyttig å vite, fordi det er fra denne søvnfasen det er lettest å vekke babyen. Mer om det litt lenger ned.

Du ser ikke på klokka om babyen sover for mye. En baby som sover 18 timer, men drikker godt, har våte bleier og går opp i vekt, er rett og slett en baby som sover mye. En baby som bare sover 15 timer, men nesten ikke drikker, trenger derimot oppmerksomheten din. Disse fem spørsmålene hjelper deg å skille mellom det ene og det andre:

1. 1

   Får babyen nok måltider? Første levedøgn er et særtilfelle: Etter det første måltidet sover mange babyer dypt i noen timer og drikker derfor sjeldnere denne dagen, ofte bare fem til seks ganger totalt. Fra og med dag 2 drikker de fleste babyer minst åtte ganger i løpet av 24 timer, ofte ti til tolv ganger. Babyer som ammes, drikker i den første måneden som regel hver 1,5–3. time, mens flaskebarn oftest drikker hver 2.–4. time. I den andre måneden blir det hos mange litt færre måltider, ofte seks til ni per dag, men mange ammede babyer drikker fortsatt åtte ganger eller mer. Færre måltider enn før er bare greit så lenge bleiene og vektøkningen fortsatt stemmer.

2. 2

   Drikker babyen faktisk – eller bare småsutter den? Ved amming kjenner du ekte drikking på rytmen: Etter noen raske tak i starten blir sugingen langsom og jevn. Munnen åpner seg godt, tar en liten pause, lukker seg igjen, og du hører eller ser at babyen svelger. Mot slutten slipper babyen ofte selv, hendene åpner seg, og den virker avslappet. Ved flaske ser du at melkemengden i flasken minker.

3. 3

   Er bleiene våte og fulle nok? Våte og fulle bleier er det sikreste tegnet du selv kan sjekke hjemme. Hvor mange som er forventet på hvilken dag, ser du i neste avsnitt.

4. 4

   Går babyen opp i vekt? De første dagene går nesten alle babyer litt ned i vekt, og opptil ca. 7 % er typisk. Vektnedgangen er som regel størst mellom dag 2 og dag 4. Etter keisersnitt går babyer ofte litt mer ned og begynner litt senere å gå opp igjen. Har babyen gått ned mer enn ca. 7 %, bør dere få et måltid vurdert på legekontoret eller hos ammeveiledning: Har babyen godt tak, og kommer det nok melk? Ved ca. 10 % bør det avklares medisinsk om babyen trenger tillegg – ikke bare vent dersom vekttapet er 8 eller 9 %. Fødselsvekten er som oftest tilbake innen 10–14 dager. Fortsetter babyen å gå ned etter dag 5, eller har den fortsatt ikke nådd fødselsvekten rundt to uker, bør det avklares av lege. Babyen blir blant annet veid på rutinekontrollen for nyfødte (dag 3–10) og på neste rutinekontroll (uke 4–5).

5. 5

   Hvordan er babyen når den er våken? En frisk nyfødt er kortvarig, men ordentlig våken i våkenperiodene sine. Den åpner øynene, ser på deg, reagerer på stemmen din, sparker kraftig og protesterer høylytt når noe ikke passer. Den har god kroppsspenning og sin vanlige hudfarge.

Kan du svare ja på alle de fem spørsmålene, kan babyen din få sove så mye den vil. Med ett viktig unntak i de første ukene, som vi kommer til nå.

Du kan ikke se hvor mye babyen drikker ved brystet. Men bleiene forteller deg likevel om det kommer nok melk. Som tommelfingerregel for våte bleier i løpet av 24 timer:

• Dag 1: 1–2 våte bleier

• Dag 2: 2–3

• Dag 3: 3–4

• Dag 4: 4–5

• Fra omtrent dag 5: minst 6 tunge våte bleier, ofte 6–8

Hva «tung» betyr, kan være vanskelig å kjenne med moderne bleier som suger godt. En enkel sammenligning hjelper: Hell 2 til 4 spiseskjeer vann (ca. 30–60 ml) i en ren bleie og løft den opp. Slik kjennes omtrent en skikkelig våt bleie fra og med dag 5.

Urinen bør være lys, nesten fargeløs til blekgul. I de første levedagene kan du se rødoransje flekker i bleien, såkalt mursteinsstøv. Det er krystaller fra svært konsentrert urin, og så lenge antallet våte bleier er som forventet, er det normalt de første dagene. Ser du fortsatt mursteinsstøv etter dag 4–5, eller er urinen mørkegul, trenger babyen sannsynligvis mer melk. Er babyen ellers våken og har nok våte bleier, kan du tilby bryst eller flaske oftere og ta det opp på legekontoret samme dag. Har babyen i tillegg få våte bleier, virker søvnig eller drikker svakt, må du søke medisinsk hjelp med en gang.

Også avføringen sier mye. De første én til to dagene kommer det svartgrønne, klissete mekoniet. Rundt dag 3–4 blir avføringen grønnbrun og mykere, og innen omtrent dag 5 blir den sennepsgul. Fra omtrent dag 4 og i de første seks ukene har ammede babyer minst to, som oftest tre eller flere myke, gule avføringer om dagen, hver omtrent på størrelse med en 20-kroning eller større. Flaskebarn har sjeldnere avføring, oftest én til fire ganger om dagen. Forblir avføringen mørk etter dag 5, tyder det på at det kommer for lite melk: Tilby da bryst eller flaske oftere, og la babyen bli veid på legekontoret samme dag. Fra rundt seks uker har ammede babyer ofte sjeldnere avføring, noen ganger bare annenhver eller hver tredje dag. Så lenge babyen drikker godt, har nok våte bleier, går opp i vekt og avføringen er myk, er det normalt.

Viktig: Er avføringen lys, grå, hvitaktig eller leirfarget, må du ringe legekontoret eller legevakten med en gang. Blek avføring kan være tegn på sykdom i galleveiene som må behandles tidlig.

Klokken tre om natten er det få som teller helt pålitelig. Legg en lapp ved stellebordet, eller registrer måltider og bleier med et trykk i en app som Moonsleep. Da slipper du å prøve å huske alt neste morgen – du kan bare se etter.

De første dagene og ukene finnes det ett viktig unntak fra «la den sove»: Så lenge babyen ikke har nådd fødselsvekten igjen og ikke går sikkert opp i vekt, bør det ikke gå mer enn ca. fire timer mellom to måltider, verken på dagtid eller om natten. Gir ikke babyen beskjed innen da, vekker du den forsiktig og tilbyr bryst eller flaske. Dette gjelder både ammede babyer og flaskebarn. Viktig: De fire timene er øvre grense for én enkelt lengre pause, for eksempel én gang om natten, ikke det vanlige intervallet. For at babyen skal komme opp i minst åtte måltider, må den i gjennomsnitt drikke senest omtrent hver tredje time, og ammede babyer ofte hver andre til tredje time.

Vanligvis måler man intervallet fra starten av ett måltid til starten av det neste. Begynte babyen å drikke kl. 22, er neste måltid senest rundt kl. 02.

Hvorfor denne grensen er så viktig: I de første ukene er melkeproduksjonen i ferd med å etablere seg, og den styres av hvor ofte babyen drikker. Og en baby som får for lite, blir ofte ikke mer høylytt, men stillere: Den sparer energi, sover mer og gir enda sjeldnere beskjed. Slik kan en «lettstelt» baby ubemerket bli en baby som får i seg for lite.

Babyer kan være ekstra søvnige etter en krevende fødsel, hvis du fikk smertestillende under fødselen, ved gulsott eller hvis de kom for tidlig. Og søvnige babyer skriker ofte ikke etter melk. Derfor er det viktig å følge med på de stille sulttegnene, gjerne allerede i lett søvn: slikking på leppene, søkebevegelser med munnen, hender til munnen. Gråt er et sent sulttegn. Sover babyen nær deg, er det lettere å få med seg disse signalene.

Når du ikke lenger trenger å vekke om natten: Har babyen nådd fødselsvekten igjen og går godt opp i vekt, kan du la den sove om natten, også hvis den klarer én lengre strekk. Hos mange babyer skjer dette etter omtrent to uker. Du vet det først sikkert når babyen er blitt veid rundt dag 10–14. Den første rutinekontrollen skjer ofte før det, så spør på legekontoret om en veiing dersom neste kontroll fortsatt er en stund til. Hvis en jordmor kommer hjem til dere, kan hun også veie babyen der.

Også etter dette er det lurt å følge med på totalen. Det viktigste er at babyen får i seg nok i løpet av 24 timer. Blir det totalt sett tydelig færre måltider og våte bleier enn før, bør du ta det opp på legekontoret.

Mange nyfødte blir litt gule de første dagene. Leveren trenger noen dager på å bryte ned det gule fargestoffet bilirubin på en sikker måte. Gulfargen viser seg som oftest mellom dag 2 og dag 4, er vanligvis sterkest mellom dag 3 og dag 5, hos premature ofte enda senere, og er som regel borte etter rundt to uker. Mange familier er da allerede hjemme, så se derfor på babyens hud hver dag i dagslys i denne perioden. Hos ammede babyer kan en svak gulfarge vare litt lenger. I de aller fleste tilfeller er dette helt ufarlig. Men én ting er viktig å vite: Gulsott kan gjøre babyer søvnige og lite interessert i å drikke.

Det kan bli en ond sirkel. Drikker babyen lite, blir gulsotten gjerne sterkere, og en mer gul baby blir enda trøttere. Derfor handler gulsott først og fremst om én ting: hyppig drikking, 8–12 ganger i løpet av 24 timer. Er babyen for søvnig til å gi beskjed selv, vekker du den: For at den skal komme opp i minst åtte måltider, betyr det omtrent hver tredje time, regnet fra starten av forrige måltid. Har sykehuset eller legekontoret sagt at dere skal følge en annen rytme, holder du deg til den.

Slik sjekker du hudfargen: Se på babyen i dagslys, ikke i varmt lampelys. Trykk kort og forsiktig med en finger på pannen eller nesen, og slipp. Ser området et øyeblikk gulaktig ut i stedet for bare lysere, kan det tyde på gulsott. Se også på det hvite i øynene og inne i munnen, for eksempel under tungen eller på innsiden av kinnene. Særlig ved mørk hud er det ofte lettere å se gulfargen der enn på huden. Gulfargen starter som regel i ansiktet og sprer seg ved høyere nivåer videre over bryst og mage og ned til armer og ben.

Ring legevakten (116 117) med en gang hvis

• den blir gul allerede i løpet av de første 24 levetimene – er du fortsatt på føde- eller barselavdelingen, si fra til personalet med en gang,

• den gule babyen din er søvnigere enn vanlig, er vanskelig å vekke eller ikke vil drikke.

Lar babyen seg nesten ikke eller ikke vekke i det hele tatt, eller virker den slapp, ringer du 113 med en gang.

Ring legekontoret med en gang – eller legevakten utenom åpningstid – hvis

• gulfargen blir tydeligere eller sprer seg til mage, armer eller ben,

• avføringen blir lys eller hvitaktig, eller mørk urin setter farge på bleien.

Varer gulfargen lenger enn to uker, eller lenger enn tre uker hos premature, bør det avklares raskt, også hvis babyen ellers virker i fin form.

Ble babyen født som sent prematur (34+0 til 36+6 uker) eller like før termin (37+0 til 38+6 uker), er den ofte søvnigere enn en baby som ble født senere. Den er våken i kortere perioder, blir fortere sliten når den drikker, og strever lettere med å få godt tak, suge og svelge. Noen av disse babyene virker til og med kraftige ved brystet, men får likevel i seg mindre melk enn det ser ut som.

For disse babyene er firetimersgrensen ekstra viktig: Viser babyen ingen sulttegn fire timer etter starten på forrige måltid, vekker du den senest da. Som regel er den klar før, for målet er 8–12 måltider i løpet av 24 timer. Gjelder flere forhold samtidig, for eksempel prematuritet og gulsott, følger du alltid det korteste intervallet. Disse babyene blir også fort kalde, og da blir de enda søvnigere: Hold babyen varm, gjerne hud mot hud, så lenge du selv er våken. Gulsott er vanligere hos babyer som er født for tidlig eller like før termin. Premature har også høyere risiko for plutselig spedbarnsdød, så reglene for trygg søvn er spesielt viktige for dem.

Har sykehuset gitt dere en plan ved utskrivning for hvor ofte og hvor mye babyen skal drikke, følger du den til lege sier noe annet. For babyer som er født før 34+0 uker eller har ligget på nyfødtavdeling, gjelder sykehusets plan uansett. Sene premature og babyer som kom like før termin, bør som regel veies igjen og observeres under mating allerede 1–2 dager etter utskrivning, og deretter jevnlig til de går sikkert opp i vekt. Og ikke bli overrasket om en prematur baby fortsetter å sove mye lenger enn andre. Når det gjelder søvn, regner man ofte korrigert alder frem til omtrent toårsalderen, altså alder regnet fra forventet termindato. En baby som kom seks uker for tidlig, sover derfor ved åtte ukers alder ofte mer som en baby på to uker.

Det er ikke alltid så lett å få en nyfødt ut av dyp søvn. Men med riktig tidspunkt og litt tålmodighet går det som regel fint uten at babyen skvetter. Du trenger ikke gjøre alle trinnene hver gang. Noen ganger holder det med to eller tre.

1. 1

   Vent på lett søvn. Det er lettest å vekke babyen fra aktiv søvn. Du kjenner den igjen på øyebevegelser under øyelokkene, rykninger i hender eller føtter, smatting og små lyder. Ligger babyen helt avslappet og puster jevnt, så vent noen minutter hvis tiden tillater det.

2. 2

   Demp lyset i stedet for å slå det på. I skarpt lys kniper babyer heller øynene igjen. Dempet lys gjør det lettere for babyen å åpne dem.

3. 3

   Pakk litt opp. Åpne soveposen, ta av ett lag klær, eller kle babyen ned til body eller bleie. Forandringen mot huden vekker mange babyer skånsomt. Men la den bare være avkledd en kort stund, og hold den varm etterpå: Små babyer blir fort kalde, og en baby som er blitt kald, blir enda søvnigere.

4. 4

   Skift bleie. En ren bleie er en pålitelig vekker for mange babyer, og samtidig får du sjekket bleien.

5. 5

   Hud mot hud. Legg babyen, bare i bleie, på ditt bare bryst. Du sitter da halvt oppreist, aldri helt flatt, ansiktet til babyen er vendt til siden, nese og munn er frie og synlige for deg, og et teppe ligger over ryggen, ikke over hodet. Nærheten får mange babyer til å begynne å lete etter brystet av seg selv. Stryk samtidig forsiktig over rygg, armer, håndflater og fotsåler.

6. 6

   Hold babyen oppreist og snakk til den. Hold babyen oppreist foran deg, slik at den kan se på deg, og snakk rolig og lavt.

7. 7

   En dråpe melk. Håndmelk ut noen dråper og ha dem på leppene til babyen, eller la en dråpe fra flasken treffe leppene. Ofte begynner babyen da å smatte og åpner munnen.

8. 8

   Legg til når munnen åpner seg godt. Vent til babyen åpner munnen godt, og legg den så til brystet eller tilby flasken. Ikke skyv brystvorten eller flaskesmokken inn i en lukket munn.

Slik holder du babyen våken mens den drikker

• Brystkompresjon: Hold rundt brystet med den ledige hånden langt bak, et godt stykke fra brystvorten, med tommelen på den ene siden og fingrene på den andre. Når babyen bare småsutter uten å svelge, klemmer du brystet forsiktig sammen og holder trykket. Ofte begynner den da å svelge igjen. Når svelgingen avtar, slipper du trykket, flytter hånden til et annet sted og gjentar. Det skal ikke gjøre vondt.

• Bytt side: Blir sugingen svak, bryter du vakuumet med en ren finger i munnviken og legger babyen til det andre brystet. Den nye melkestrømmen kvikner mange babyer til. Du kan også bytte frem og tilbake flere ganger.

• Gni i håndflaten: Forsiktig gniing i håndflaten får mange babyer til å åpne munnen og suge videre.

• Ved flaskemating: Hold babyen halvt oppreist i armene mens den drikker, ikke flatt liggende. Hvis babyen begynner å døse, hjelper de samme grepene som over: ta av et lag klær, skift bleie, snakk til den. Støtt aldri flasken opp slik at babyen drikker alene, og la den aldri ligge med flaske i sengen: En søvnig baby kan sette melk i halsen.

Sovner babyen igjen etter noen få minutter til tross for alt, har du ikke gjort noe galt. La den hvile litt på brystet ditt så lenge du selv er våken, og prøv igjen etterpå. Men hvis den får i seg nesten ingenting ved to måltider på rad, selv om du har vekket den og brukt plan B, eller hvis den totalt drikker tydelig mindre enn vanlig, må du ringe legekontoret med en gang, eller legevakten utenom åpningstid. Lar den seg ikke vekke ordentlig, ringer du 113.

Og uansett hvor trøtt eller fortvilet du er om natten: Rist aldri babyen, heller ikke kort, for å få den våken. Selv kort risting kan gi livstruende hjerneskader. Merker du at det blir for mye, legger du babyen på ryggen i sengen, går ut av rommet et øyeblikk, puster rolig og ber om hjelp.

Noen babyer er så søvnige de første dagene at de nesten ikke får i seg noe ved brystet, selv om du har prøvd alt. Da trengs det to ting: Babyen trenger melk, og brystet ditt trenger signalet om å fortsette å lage melk. Begge deler får du til ved å håndmelke. De første dagene fungerer det ofte bedre enn pumpe.

1. 1

   Vask hendene og finn frem et rent kar, for eksempel en liten kopp eller en skje.

2. 2

   Stryk forsiktig over brystet noen ganger fra utsiden og inn mot brystvorten for å komme i gang.

3. 3

   Plasser tommel og pekefinger som en C et par centimeter bak brystvorten, rett utenfor det mørkere området rundt den.

4. 4

   Press forsiktig sammen, slipp opp igjen og gjenta i en rolig rytme. Ikke gli over huden, og ikke press på selve brystvorten. I starten kommer det ofte bare dråper, og det er normalt.

5. 5

   Når strømmen avtar, flytter du fingrene til et annet sted rundt brystet og bytter senere til den andre siden.

6. 6

   Gi melken til babyen i små porsjoner med skje eller liten kopp. Hold babyen oppreist i armene, la kanten hvile forsiktig mot underleppen, og vipp bare så mye at melken berører leppene. Da kan babyen slikke og slurpe i seg melken i sitt eget tempo. Ikke hell melk inn i munnen, og gi bare mat når babyen er våken og svelger.

Så lenge babyen ikke drikker godt ved brystet, er det lurt å få ut melk 8–12 ganger i løpet av 24 timer, enten for hånd eller med pumpe. Plan B er likevel en bro, ikke en varig løsning. Trenger du den lenger enn til ett eller to måltider, bør du få støtte: på legekontoret, hos ammeveiledning eller, hvis du har det, av jordmoren din. Får babyen flaske og drikker tydelig mindre enn vanlig over flere måltider, bør også det avklares medisinsk.

Mange foreldre opplever de første ukene som snudd på hodet: Babyen sover i timevis på dagtid og er våken om natten. Det skyldes en indre klokke som ennå ikke er ferdig utviklet, og det går som regel over av seg selv. Men du kan hjelpe babyen å lære forskjellen:

• På dagtid kan det godt være lyst og levende. Slipp inn dagslys i rommet, også mens babyen sover, og snakk og syng med den når den er våken. Samtaler, klirring fra kjøkkenet, støvsugeren i naborommet: Vanlige hverdagslyder kan babyen gjerne få med seg på dagtid.

• Om natten blir alt roligere. Et svakt lys holder til mating og bleieskift. Snakk bare lavt, spar leken til dagen, og legg babyen ned igjen etter at den har drukket.

• Skift bare bleie om natten når det trengs. En full bleie bytter du selvfølgelig, men et ekstra bleieskift vekker ofte bare unødvendig. Unntak: Må du vekke babyen for å drikke, er bleieskift en perfekt vekker.

Babyen din trenger ikke en fast timeplan i denne alderen. Den skal mates etter behov, både dag og natt, og i de første ukene med firetimersgrensen som sikkerhetsnett. Etter den andre levemåneden utvikler de fleste babyer gradvis en rytme som ofte først blir mer stabil mellom tredje og sjette måned. Frem til da er uregelmessige dager ikke et tegn på at du gjør noe galt.

En frisk nyfødt kan sove dypt. Men den lar seg vekke. Tar du av klær, skifter bleie eller løfter den opp, lager den grimaser, strekker på seg, protesterer, åpner i det minste øynene litt eller leter etter brystet. Deretter drikker den aktivt i noen minutter, selv om den døser av igjen etterpå. Og gråter den, så gråter den kraftig.

En syk baby virker annerledes. Fagfolk snakker om redusert kontakt eller sløvhet. Typiske tegn er disse:

• Den våkner ikke ordentlig til tross for avkledning, bleieskift og at du snakker til den, eller sovner med en gang igjen.

• Den kjennes slapp og har nesten ingen kroppsspenning.

• Den reagerer knapt på stemmen din, berøringen din eller ansiktet ditt.

• Den vil ikke drikke, eller drikker bare kort eller veldig svakt.

• Den klynker bare svakt, eller skriker uvanlig skingrende eller uten pause.

• Huden er blek, grå eller marmorerte, og leppene er blålige eller grå.

• Den puster raskt og anstrengt, stønner eller grynter ved hvert åndedrag, neseborene blafrer, eller huden trekker seg inn mellom ribbeina.

Enkelte grynt, sukk og korte pustepauser på 5 til 10 sekunder uten fargeforandring er derimot normalt i søvn. Vil du sjekke pusten, teller du i ett helt minutt hvor mange ganger magen hever seg, helst mens babyen er rolig. Normalt for nyfødte er ca. 40 til 60 pust i minuttet, i søvn ofte bare 30 til 40.

Legg også merke til endringer. Var babyen våken og kvikk i går, men er nesten umulig å vekke i dag, betyr den forskjellen mer enn ethvert timetall.

Hvis noe virker rart, mål temperaturen. Hos babyer er måling i endetarmen mest nøyaktig: Ha litt krem på spissen av et digitalt febertermometer, legg babyen avslappet på ryggen og før bare spissen forsiktig inn, omtrent 1 til høyst 2 cm. Kjenner du motstand, skal du ikke føre det lenger inn. Når termometeret piper, trekker du det langsomt ut igjen og rengjør det etterpå. Ikke mål rett etter bad og ikke når babyen har vært veldig varmt pakket inn. Normalt er ca. 36,5 til 37,5 °C. Hos babyer under tre måneder er både temperatur fra 38,0 °C og temperatur under 36,5 °C grunn til å søke medisinsk hjelp med en gang. En baby som er for kald, kan være like syk som en baby med feber: Varm den opp med en gang hud mot hud under et teppe mens du ringer. Gi ikke febernedsettende til en baby under tre måneder, heller ikke stikkpiller, uten beskjed fra lege.

Og stol på magefølelsen din. Du kjenner babyen din bedre enn noen andre. Hvis du føler at noe ikke stemmer, er det bedre å ringe legekontoret én gang for mye enn én gang for lite. Hvilke tegn som krever medisinsk hjelp med en gang eller nødnummer, finner du oppsummert helt nederst.